Få varsel ved oppdateringer av «Postforsendelser og miltbrannfare – kommunehelse-tjenestens rolle»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Postforsendelser og miltbrannfare – kommunehelse-tjenestens rolle

Artikkel

Postforsendelser og miltbrannfare – kommunehelse-tjenestens rolle

Publisert Oppdatert

Risikoen for terroranslag mot Norge vurderes av Justisdepartementet som lav. Det er ikke påvist spredning av miltbrann med brev utenfor USA. Folkehelseinstituttet har gitt forholdsregler til publikum om håndtering av brev eller pakker som mistenkes å inneholde biologiske agens. Det viktigste rådet er å legge fra seg brevet eller pakken, dekke den til og kontakte politiet.

Risikoen for terroranslag mot Norge vurderes av Justisdepartementet som lav. Det er ikke påvist spredning av miltbrann med brev utenfor USA. Folkehelseinstituttet har gitt forholdsregler til publikum om håndtering av brev eller pakker som mistenkes å inneholde biologiske agens. Det viktigste rådet er å legge fra seg brevet eller pakken, dekke den til og kontakte politiet.

Her redegjør vi for kommunehelsetjenestens rolle.

Håndtering av brev og pakker

Det er politiets oppgave å håndtere mistenkelige brev eller pakker. Publikum skal derfor kontakte politiet som har egne prosedyrer for slike situasjoner. Politiet vil eventuelt frakte brevet eller pakken videre til undersøkelse ved Folkehelseinstituttet eller annet utpekt laboratorium. Politiet vil også notere hvem som kan ha vært eksponert for brevet eller pakken.

Vurdering av mulig eksponerte personer

Kommunehelsetjenesten ved smittevernansvarlig kommunelege kan bli kontaktet av politiet for vurdering og oppfølgning av personer eller polititjenestemenn som har vært i kontakt med mistenkt materiale i brev eller pakker.

Det er ikke grunnlag for å undersøke personer som har vært i kontakt med mistenkt materiale med henblikk på miltbrannbakterier gjennom hals- eller neseprøver. Dette er bare aktuelt dersom det er påvist miltbrannbakterier i brevet eller pakken.

Miltbrann smitter ikke fra person til person og det er derfor ikke grunnlag for å isolere de eksponerte eller legge restriksjoner på deres atferd.

Posteksponeringsbehandling

Smittevernansvarlig kommunelege må, eventuelt i samarbeid med Folkehelseinstituttet, vurdere om mulig eksponerte skal gis antibiotika som posteksponeringsprofylakse (tabell 1). Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp og til antibiotika ved posteksponeringsprofylakse (”blåresept”- forskriften § 4 punkt 2).

Tabell 1.
 

Voksne

Barn *

Ciprofloxacin

500mg x 2

20-30mg per kg kroppsvekt fordelt på to doser

Doksycyklin

100 mg x 2

5 mg per kg kroppsvekt daglig fordelt på to doser.

* Ciprofloaxin og tetracykliner er relativt kontraindisert hos barn. Det bør være svært sterke mistanker om eksponering før man gir profylaktisk behandling til barn.

Som profylakse velges enten ciprofloxacin eller doksycyklin. Den profylaktiske behandlingen skal normalt pågå i 60 dager, men man skal seponere profylaksen så snart miltbrannmistanken er avkreftet. Vaksine mot miltbrann er ikke tilgjengelig i Norge.

Ettersom sykdommen ikke smitter fra person til person, skal selvfølgelig ikke familiemedlemmer og andre nærkontakter til de eksponerte, ha behandling.

Informasjon til de eksponerte

Det er viktig å informere de eksponerte om at risikoen for miltbrannspredning per post er svært liten, at smittefaren fra slike brev og pakker er liten, og at sykdommen kan behandles. Personene bør kontakte lege igjen ved tegn på sykdom.