Hopp til innhold

Nærområdesamarbeid vedrørende smittsomme sykdommer

Publisert Oppdatert


Siden 1998 har Folkehelseinstituttet samarbeidet med de baltiske land og ulike områder i Nordvest-Russland for å overvåke og utveksle kunnskap om smittsomme sykdommer.


Jurmala.jpg

Målene for samarbeidet samsvarer med de norske og nordiske helsepolitiske prioriteringene i nærområdet:

  • å utvikle et nettverk for smittevernsentre
  • å styrke overvåking og kontroll av smittsomme sykdommer
  • å utveksle kunnskap

Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 og de endrede politiske forholdene i Øst-Europa og de baltiske land medførte store sosiale og økonomiske endringer som har hatt betydning for helsesituasjonen i våre nærområder. I store deler av disse områdene så man i midten av 1990-årene en betydelig økning i forekomsten av smittsomme sykdommer som hivinfeksjon, hepatitter, tuberkulose, gonoré og syfilis. Årsakene var blant annet økt arbeidsledighet, dårligere ernæringsforhold, dårligere helsetjenestetilbud og økt misbruk av alkohol og narkotika, særlig blant unge.

Forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer er et prioritert område innen helsesamarbeidet. Smittevernsamarbeidet forgår i dag hovedsakelig gjennom to hovedprogrammer:

Barents helse- og sosialprogram

Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 og er et samarbeid på regionalt og sentralt nivå mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Området for Barentssamarbeidet består av 13 administrative enheter:

  • Finland: Pohjos-Pohjanmaa (Norra Österbotten), Kainuu (Kajanaland) og Lappland
  • Norge: Nordland, Troms og Finnmark
  • Russland: Arkhangelsk, Nenets, Komi, Murmansk og Karelia
  • Sverige: Västerbotten og Norrbotten
  • Området har ca. 5,2 millioner innbyggere, hvorav 3,5 millioner i Russland. Den høyeste beslutningsmyndighet er Det euro-arktiske Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council, BEAC) som er et regjeringssamarbeid på utenriksministernivå hvor også EU er med.

I 1999 vedtok Barentsrådet det første samarbeidsprogrammet for helse i Barentsregionen. Dette samarbeidet ble videreført da Barentsrådet i 2003 vedtok Barents helse og sosialsamarbeidprogram. I 2011 ble det fjerde Barents helse og sosialsamarbeidprogram (4th Collaboration Programme on Health and Related Social Issues 2012-2015) vedtatt. Mens fokus tidligere var hovedsakelig på smittsomme sykdommer, er ikke-smittsomme sykdommer gitt større plass i det nye programmet. Det er etablert egne styringsgrupper for hiv /aids og tuberkulose hvor blant annet Folkehelseinstituttet deltar.

Se også: Det euro-arktiske Barentsrådet (BEAC)

Barents helse- og sosialsamarbeidprogram setter fokus på spørsmål omkring likestilling og bedring av barns og unges situasjon. Målgruppene er sårbare grupper i befolkningen, og når det er aktuelt skal utfordringene for urfolk og områder med spredt bosetting vektlegges spesielt. Hovedprioriteringene er å:

  • forebygge og kontrollere smittsomme- og ikke-smittsomme sykdommer;
  • forebygge livsstilsrelaterte riskofaktorer for å fremme befolkningens helse
  • utvikle primærhelsetjenesten, folkehelse og sosiale tjenester.

Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon

Nordlige dimensjon (ND) ble etablert i 2000 og skal styrke EUs samarbeid med nabolandene i Nord-Europa for å bidra til økt velferd og stabilitet og et bedre miljø i hele regionen. Partnere er EU, Norge, Island og Russland. De viktigste samarbeidsområdene innen den nordlige dimensjon er miljø, atomsikkerhet, energi, transport og infrastruktur, justis- og innenrikssaker, handel og investeringer, helse- og sosialsektoren, informasjons- og kommunikasjonssektoren, menneskelige ressurser og urfolk. Den nordlige dimensjon dekker et stort geografisk område fra Arktis til de sørlige områder av Østersjøen. Spesiell oppmerksomhet er rettet mot Nordvest-Russland.

Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon (The Northern Dimension Partnership in Public Health and Social Well-being, NDPHS) er et av fire partnerskap innen Nordlige dimensjon og ble etablert i 2003. Partnerskapet er et samarbeid mellom EU-kommisjonen, EU-landene Estland, Latvia, Litauen, Finland, Sverige, Polen og Tyskland samt Norge, Island og Russland og åtte internasjonale organisasjoner (bl.a. WHO, UNAIDS, ILO og Nordisk ministerråd). Prioriteringer i partnerskapet er i tråd med Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram, med målsettinger om å redusere viktige smittsomme sykdommer og livsstil­sykdommer og å fremme en sunn og god livsstil. Tiltak for å bedre barns situasjon blir prioritert, sammen med urfolk og utsatte grupper. Partnerskapet gjennomfører ikke egne prosjekter, men stimulerer til økt og bedre samordnet innsats fra partnerne. Partnerskapet har et sekretariat i Stockholm. Det er etablert ekspertgrupper innen ulike områder som hiv/relaterte infeksjoner, primærhelsetjeneste/fengselshelse, alkohol/andre rusmidler og ikke-smittsomme sykdommer/ livsstilrelaterte sykdommer. I tillegg er det etablert arbeidsgrupper bl.a. innen antibiotikaresistens og arbeidsmedisin.

Se også: Northern Dimension Partnership in Public Health and Social Well-being (NDPHS)  

EpiNorth

EpiNorth var et samarbeidsprosjekt om smittevern mellom Folkehelseinstituttet og søsterinstitutter i Sverige, Finland, Island, Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Hviterussland, Ukraina og 11 regioner i Nordvest-Russland. Prosjektet ble etablert i 1998 og ble ledet av Folkehelseinstituttet. I prosjektet inngikk bl.a.:

  • utgivelse av tidsskriftet EpiNorth journal (på engelsk og russisk). Tidsskriftet utgis i både elektronisk form og i papirutgave fire ganger årlig og har ca. 3000 abonnenter
  • innsamling av overvåkningsdata for 44 infeksjonssykdommer fra regioner og land innen samarbeidsområdet
  • opplæringskurs i infeksjonsepidemiologi
  • nyheter om utbrudd og andre smittevernnyheter fra EpiNorth-området

Fra 2007 til 2012 var EpiNorth finansiert av det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og Barents helse- og sosialprogram. Epi North prosjektet ble avsluttet i 2012 og erstattet i 2013 av prosjektet EpiNorth network . Det nye prosjektet viderefører samarbeidet med vekt på datainnsamling, epidemietteretning og nettverksamarbeid med en årlig konferanse for deltakende instituisjoner. Prosjektet er fiananisert av Barents helse- og sosialprogram.