Pleie og behandling

Influensa er en virusinfeksjon og går som regel over av seg selv, og man behandler derfor først og fremst symptomene av sykdommen. En sjelden gang kan imidlertid infeksjonen medføre alvorlig sykdom og lege må kontaktes (se under). 

Sørg for at den syke får hvile og nok drikke. Febernedsettende medikamenter kan være aktuelt. Både smerter og feber kan dempes med paracetamol. Acetylsalisylsyre (Aspirin, Dispril) skal ikke gis til barn og unge med influensa på grunn av fare for Reyes syndrom.

Oseltamivir (Tamiflu) er et legemiddel til behandling av influensa. Behandling kan forkorte sykdomsperioden og mildne sykdomsforløpet, sannsynligvis også redusere risikoen for komplikasjoner. Behandlingen har best effekt når den starter innen 48 timer etter du har blitt syk. Behandling er særlig viktig for personer som tilhører risikogruppene for komplikasjoner, men også personer utenfor risikogruppene bør vurdere å kontakte lege for behandling med antiviralia hvis de føler seg influensasyke. Ved alvorlig sykdom anbefales det å starte behandling også senere i sykdomsforløpet.

Når bør lege kontaktes?

Hvis den som er syk er gravid, eller i en av risikogruppene for å utvikle alvorlig sykdom eller få andre komplikasjoner av influensa, ring fastlege eller legevakt for å få nødvendig behandling og oppfølging.

Kontakt alltid lege hvis tilstanden til den/de som er syke forverrer seg. Ring lege straks dersom den syke:

• har tegn på å være uttørret, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
• kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
• får svært rask eller anstrengt respirasjon

Ring 113 dersom den syke:

• har tungt for å puste eller har smerter i brystet
• har fiolett eller blålig farge på leppene
• får anfall med kramper
• ikke reagerer som normalt eller virker forvirret

Influensasyke med sterke symptomer, særlig de som tilhører en risikogruppe for komplikasjoner, bør ha tilsyn. Som ved annen sykdom som kan forverre seg raskt, er det nødvendig å ha kontakt med den syke også i løpet av natten.

Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet?

• Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk. Uvaksinerte personer bør ikke besøke den syke.
• God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.
• Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.
• Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.
• Munnbind kan brukes av uvaksinerte hjelpere som har nær kontakt med den syke. Bruk i så fall engangsmunnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.
• Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, f.eks. om man må oppholder seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.

Rutine for rengjøring, tøyvask og avfall

Kast brukte papirlommetørklær, munnbind og annet avfall som er brukt av eller hos den syke. Vask eller desinfiser hendene straks avfallet er kastet.

Vask regelmessig nattbord og andre flater rundt den syke, samt badet som den syke bruker.

Tekstiler brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør være nyvasket før de brukes av andre. Vask eller desinfiser hendene rett etter håndtering av brukte tekstiler.

Kopper, glass og bestikk brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør ikke brukes av andre før det er vasket opp.