Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Råd for håndtering av influensa i primærhelsetjenesten

Følgende råd gjelder for alle typer sesonginfluensavirus som vanligvis sirkulerer i Norge.

Lege måler blodtrykk på pasient.
Leger i primærhelsetjenesten må være særlig oppmerksomme på pasienter og nærkontakter i grupper med økt risiko for alvorlig influensa. Colourbox.com

Formål

Håndteringen av influensa tar sikte på å forebygge alvorlig sykdom og død. Visse risikogrupper er mer utsatt for alvorlige utfall. Det er særlig viktig at disse gruppene tilbys undersøkelse og behandling dersom de blir syke uavhengig av vaksinasjonsstatus. Primærhelsetjenesten må være i stand til å håndtere nødvendige kontakter fra influensasyke, enten ved telefonkonsultasjoner eller ved vanlige konsultasjoner.

Rådene i denne saken gjelder enten den syke er vaksinert eller ikke.

Leger i primærhelsetjenesten må være særlig oppmerksomme på pasienter og nærkontakter i grupper med økt risiko for alvorlig influensa.

Mottak av pasienter

Helsetjenesten må vurdere sin kapasitet for håndtering av publikumshenvendelser både ved telefon og pasientmottak slik at normale funksjoner ikke blokkeres. Influensapasienter som tilhører risikogruppene, anbefales å kontakte lege uansett vaksinasjonsstatus. Se avsnitt om testing under.

Mange andre til dels alvorlige infeksjonssykdommer kan gi symptomer som likner influensa. Det er derfor nødvendig at helsepersonell foretar en vurdering av sykdomsgraden av alle som tar kontakt, og at legen gjør klinisk undersøkelse av pasienter med uttalte symptomer. Gjør avtale om at pasienten tar kontakt på ny ved forverring av tilstanden.

Helsepersonell skal følge basale smittevernrutiner og anbefales influensavaksinering for å beskytte seg selv og sine pasienter. Helsepersonell som selv tilhører en risikogruppe bør sterkt anbefales å vaksinere seg. 

Diagnosen

Ved vurdering om en pasient har influensa skal legen særlig vektlegge tre forhold: Klinisk bilde, epidemiologi og risikofaktorer hos pasienten.

1 Klinisk bilde:

Det typiske kliniske bildet er:

  • Akutt innsettende feber (over 38 grader) og
  • Luftveissymptomer (tørrhoste og/eller tung pust)
  • Allmennsymptomer (sykdomsfølelse, hodepine eller muskel-/leddsmerter)

Diagnosen skal også vurderes hos pasienter med pneumoni eller annen generell infeksjon uten annen kjent årsak.

Små barn med feber kan ha diffuse symptomer som utilpasshet, sutring, brekninger og vegring av mat/drikke. Influensadiagnosen kan derfor klinisk være vanskelig å skille fra andre infeksjonssykdommer.

2 Epidemiologi:

Diagnosen influensa er særlig aktuell når influensavirus sirkulerer i området eller pasienten har vært i nærkontakt med andre med influensa. Følg med på FHIs nettsider om influensaaktivitet.

3 Risikofaktorer hos pasienten:

Visse grupper pasienter har økt risiko for alvorlig sykdom. Legen bør vurdere å ta prøve av slike pasienter og ha en lavere terskel for å gi en foreløpig diagnose og starte behandling inntil prøvesvaret foreligger.

Vurder sykehusinnleggelse av pasienter med alvorlige symptomer, se nedenfor.

Testing

Laboratorieundersøkelse kan særlig være aktuelt ved influensasymptomer for:

  • Personer som har økt risiko for komplikasjoner av influensa.
  • Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, inkludert alle med pneumoni eller behov for sykehusinnleggelse.
  • Personer som er vaksinert mot influensa for denne sesongen og som likevel mistenkes å ha fått influensa.
  • Personer i situasjoner der det er viktig av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen, for eksempel ved større utbrudd eller ved enkelttilfeller i institusjoner (inkludert sykehus).
  • Personer som har husstandsmedlemmer eller tilsvarende nærkontakter som er uvaksinerte og tilhører risikogrupper.

Dersom det er usikkert om influensaepidemien er kommet til et område, kan det være aktuelt å ta prøver av flere pasienter enn nevnt ovenfor. Dette vil også bidra til den nasjonale overvåkingen av hvilke influensatyper som sirkulerer.

Også der legen har stilt diagnosen influensa på klinisk grunnlag, skal pasienten håndteres på samme måte med behandling og smitteverntiltak, se avsnittene nedenfor.

Prøve til influensapåvisning tas med pensel fra nasopharynx og hals. Benytt beskyttelsesutstyr ved prøvetakingen. Ved nasopharynxprøve er det viktig at penselen føres langs neseseptum så langt som mulig bakover mot nasopharynx og deretter roteres noen ganger. Halspensel bør strykes ganske kraftig over bakre ganebuer og svelgvegg.

Hurtigtester for bruk på legekontoret har lav sensitivitet og dermed begrenset nytteverdi.

Behandling

Legen må vurdere om pasienter med influensa, uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys spesifikk antiviral behandling med oseltamivir. Vurderingen må baseres på graden av symptomer, om pasienten tilhører risikogruppe, hvor lenge pasienten har vært syk, om det foreligger spesielle smittevernhensyn og pasientens ønsker. Det er ingen rasjonering av legemidler.

Behandling ved sykdom kan tilbys alle med diagnosen influensa når behandlingen kan starte innen 48 timer etter symptomdebut. Det er særlig viktig å anbefale behandling til personer med alvorlig sykdomsbilde og til personer i risikogruppene. Behandling bør i alvorlige tilfeller også forsøkes senere enn 48 timer fra sykdomsstart.

Pasientene må minnes om å kontakte lege igjen ved forverring av tilstanden, eller hvis tilstanden ikke er i bedring etter tre døgn. Vær særlig oppmerksom på symptomene i neste avsnitt.

Legen må forsikre seg om at den syke får tilstrekkelig tilsyn. Særlig viktig er dette for de som er svært syke og for de som tilhører risikogruppe for komplikasjoner. For førstnevnte bør det også være noe tilsyn om natten. Syke som bor alene kan for eksempel avtale telefonkontakt. Vurder behov for innleggelse dersom tilsyn ikke er mulig i hjemmet.

Sykehusinnleggelse

De aller fleste pasienter med influensa kan pleies i hjemmet. Pasienter med mistanke om alvorlig sykdom vurderes for innleggelse i sykehus. Forverring kan opptre etter flere dager.

Noen av tegnene på alvorlig sykdom er:

  • Alvorlige respirasjonsproblemer:
    • Kortpustethet
    • Pustefrekvens per minutt på over 30 hos voksne, over 40 hos barn og over 50 hos spedbarn under ett år
    • Oksygenmetning under 92 % ved pulsoksymetri
  • Blodig oppspytt
  • Brystsmerter
  • Dehydrering
  • Endret bevissthetsnivå
  • Rask forverring av sykdommen
  • Andre alvorlige symptomer.

Vær særlig oppmerksom på personer i risikogruppene for komplikasjoner.

Smittevern

Pasienten bør holde seg hjemme fra arbeidet til han/hun føler seg frisk nok til å jobbe. Som en grunnregel bør man holde seg hjemme dersom man har feber. Barn kan gå tilbake til barnehagen når allmenntilstand tilsier det. I tillegg gjelder rådene om god hostehygiene og håndhygiene og så langt råd er å unngå nærkontakt med andre.

Dersom legen ikke finner grunnlag for å gi diagnosen influensa, vil allmenntilstanden og eventuelle andre forhold avgjøre hvor lenge pasienten skal holde seg hjemme, normalt en dag etter at symptomene er borte.

Se også: Råd for deg som er syk med influensa

Forebyggende behandling tilbys uvaksinerte nærkontakter som tilhører risikogrupper for komplikasjoner.