Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Vaksinasjonsdekning for influensavaksine 2017/2018 - tall fra SSB

Det er fremdeles et stykke igjen til vi når målsetningen om 75 prosent vaksinasjonsdekning i målgruppene for influensavaksinasjon, men stadig flere tar vaksine.

Illustrasjonsfoto: Scanpix/NTB
Illustrasjonsfoto: Scanpix/NTB

Vaksinasjonsdekning sesongen 2017/18

Vaksinasjonsdekningstallene i figurene under er hentet fra en kvartalsvis spørreundersøkelse (Reise- og ferieundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå, SSB). Deltakerne svarer blant annet på spørsmål om de har kroniske sykdommer forbundet med økt risiko for alvorlig influensasykdom, og hvorvidt de har tatt influensavaksinen de siste 12 måneder. Spørsmålene om influensa er bestilt av Folkehelseinstituttet. Du finner mer informasjon om selve undersøkelsen på SSB sine nettsider.

Risikogrupper for alvorlig influensa

Influensaviruset kan i seg selv forårsake alvorlig sykdom. Kjente komplikasjoner i et alvorlig sykdomsforløp er lungebetennelse på grunn av bakterier eller influensaviruset, organsvikt, varig funksjonsnedsettelse og dødsfall. Enkelte grupper er mer utsatt for alvorlig influensasykdom enn andre. Høyere alder gir økt risiko for alvorlig influensasykdom, uavhengig av andre risikofaktorer. År med overvåkingsdata har også vist at noen sykdomstilstander er overrepresentert blant alvorlig influensasyke. Dette er bakgrunnen for at blant annet personer over 65 år, gravide og personer med noen kroniske sykdommer anbefales influensavaksine. I tillegg bør personell i helsetjenesten som har kontakt med pasienter vaksinere seg for å beskytte dem mot smitte.

Målgrupper for influensavaksine

For å beregne vaksinasjonsdekning i målgruppene har SSB, på oppdrag fra Folkehelseinstituttet, spurt et utvalg av den norske befolkningen i alder 15–80 år om de tilhører én eller flere av de medisinske risikogruppene for alvorlig influensa, om de jobber i helsetjenesten og har pasientkontakt, samt om de tok vaksine sist sesong.

På bakgrunn av tallene fra denne undersøkelsen er det beregnet at risikogruppene utgjør cirka 29 prosent (tilsvarer omtrent 1,6 millioner) av den norske befolkningen. Av disse tilhører nær 900 000 personer risikogruppene fordi de er 65 år eller eldre. De øvrige faller inn under risikogruppene på grunn av kronisk sykdom eller graviditet. Undersøkelsen spør ikke om graviditet, og dekker ikke personer bosatt i institusjon. 

Flere helsepersonell tar influensavaksine

Som figuren under viser har man de siste 4 årene sett en gledelig økning i allmenn vaksinasjonsdekning blant helsepersonell. Særlig fra 2016/17- til 2017/18-sesongen har vi sett en stor økning; i fjor var 28 prosent av et tverrsnitt av alt helsepersonell i Norge vaksinert, mot 17 prosent i 2016/17-sesongen.

Vaksinasjonsdekning helsepersonell 2017-18.PNG

Dette er imidlertid estimater som favner alle tjenestenivå og -typer. Folkehelseinstituttet er kjent med at dekningen blant de ansatte i flere helseforetak er over 50 prosent, mens det andre steder er en del lavere enn estimatet på 28 prosent.

Stabil vaksinasjonsdekning i risikogruppene

Tall fra SSB på hvor mange i risikogruppene som tok vaksinen sist sesong, viser at selvrapportert vaksinasjonsdekning ligger på omtrent samme nivå som i 2016/17-sesongen.

Vaksinasjonsdekning i målgruppene 2017-18.PNG

Ser man alle risikogruppene under ett - altså alle med kronisk sykdom og alle 65 år eller eldre – så var vaksinasjonsdekningen i 2017/18 på 27 prosent.

Ifølge Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) var det for landet sett under ett 30 prosent av personer over 65 år som hadde vaksinert seg i sesongen 2017/18. Avviket mellom tallet fra SSB og tallet fra SYSVAK er vesentlig mindre enn i sesongen 2016/17, noe som høyst sannsynlig skyldes økt registrering i SYSVAK.

Oversikt over SYSVAK-tall for sesongen 2016/17 nasjonalt og kommunalt (Norgeshelsa og Kommunehelsa). Nye vaksinasjonsdekningstall fra SYSVAK for personer over 65 år blir tilgjengelig 1. november.

Hvordan øke vaksinasjonsdekningen?

For å øke vaksinasjonsdekningen er det nødvendig med flere samtidige tiltak - uansett hvilken målgruppe man ser på. Høy dekning forutsetter også god innsats år etter år. To viktige faktorer for å øke dekningen blant risikogruppene er å få en personlig anbefaling om vaksine fra helsepersonell, samt enkel tilgang på vaksine til en rimelig pris.

Anbefaling om vaksine fra helsepersonell

Studier har vist at det enkeltstående tiltaket som har best effekt på vaksinasjonsdekning i risikogruppene, er en anbefaling om vaksine fra lege eller annet helsepersonell. Tallene fra SSB peker i samme retning, ettersom nær 80 prosent av de som tok vaksinen blant risikogruppene i 2017/18 oppga å ha fått en slik anbefaling. Blant dem som hadde fått en anbefaling fra helsepersonell var det en vaksinasjonsdekning på hele 65 prosent. Ikke alle som tilhører risikogruppene er i regelmessig kontakt med helsepersonell, og det kan være vanskelig for for eksempel fastleger å få gitt en anbefaling til alle sine risikopasienter. Påminnelser i andre kanaler er derfor også viktig.

Anbefaling helsepersonell.PNG

Enkel tilgang til vaksine minimerer barrierer

Enkel tilgang til vaksine innebærer at flest mulig skal ha anledning til å ta seg tid og råd til å få satt vaksinen. Folkehelseinstituttet forsyner kommuner, fastleger og helseforetak med vaksine til redusert pris til alle målgruppene, men det er det lokale arbeidet som utgjør den store forskjellen.

  • For risikogruppene arrangerer en del kommuner og bydeler egne vaksinasjonsdager, og vaksine ment for risikogruppene er også tilgjengelig hos de aller fleste fastleger.
  • For helsepersonell skal arbeidsgiver bekoste både vaksinen og administrasjon av denne. Enkel tilgang betyr også å gjøre det mulig for personellet å ta vaksinen uten unødig fravær fra en hektisk arbeidshverdag. Arbeidsgivere som legger til rette for dette forteller om en høyere dekning enn andre.

Selv om det er langt igjen til målsetningen om 75 prosent vaksinasjonsdekning i målgruppene for influensavaksinasjon, ser det ut til at stadig flere tar vaksine, særlig blant helsepersonell. Folkehelseinstituttet har ansvar for vaksineforsyning og for å besørge god tilgang på kvalitetssikret informasjon, men det er viktig å understreke at det er arbeidet lokalt som får dekningen opp, og at mange gjør en formidabel innsats for dette over hele landet hvert år.