Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Vaksinasjonsdekningstall for influensavaksine 2020/2021»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Vaksinasjonsdekningstall for influensavaksine 2020/2021

Artikkel

Vaksinasjonsdekning for influensavaksine 2020/2021– tall fra SSB

Vaksinasjonsdekningen for influensa økte også i 2020/21-sesongen, og endte over 50 prosent for flere målgrupper. Vaksinasjonsdekningen er høyere blant eldre – det er særlig de over 65 år som har tatt oppfordringen om å vaksinere seg. Holdningsundersøkelser viser at det er høy vaksinasjonsvilje også før årets sesong, og at en anbefaling om vaksine fra helsepersonell er viktig.

button influensavaksinert
Illustrasjon: FHI

Vaksinasjonsdekningen for influensa økte også i 2020/21-sesongen, og endte over 50 prosent for flere målgrupper. Vaksinasjonsdekningen er høyere blant eldre – det er særlig de over 65 år som har tatt oppfordringen om å vaksinere seg. Holdningsundersøkelser viser at det er høy vaksinasjonsvilje også før årets sesong, og at en anbefaling om vaksine fra helsepersonell er viktig.


Vaksinasjonsdekning sesongen 2020/2021

For å beregne vaksinasjonsdekning i ulike målgrupper for influensavaksine har Statistisk sentralbyrå (SSB), på oppdrag fra Folkehelseinstituttet (FHI), spurt et utvalg av den norske befolkningen i alderen 16–79 år om de tilhører én eller flere av de medisinske risikogruppene for alvorlig influensa, om de jobber i helsetjenesten og har pasientkontakt, samt om de tok vaksine sist sesong.

Resultatene er der det er mulig sammenlignet med data fra andre kilder. Dette gjelder antall distribuerte doser fra Vaksineforsyningen og antall registrerte doser fra vaksinasjonsregisteret SYSVAK sett opp mot befolkningstall fra SSB, samt antall registrerte doser i ulike befolkningsgrupper i/utenfor målgruppene fra beredskapsregisteret Beredt C-19 (merk at risikogruppene i Beredt C-19 foreløpig er definert på bakgrunn av risiko for alvorlig covid-19; uttrekk for alvorlig influensarisiko er under utarbeidelse). Det er også viktig å merke seg at selv om det er feilkilder og usikkerhet ved samtlige målemetoder, så er det en styrke at man har tilgang på flere kilder når man skal anslå omfanget av målgruppene og vaksinasjonsdekning i ulike grupper.

Målgrupper for influensavaksinasjon

Influensaviruset kan forårsake alvorlig sykdom. Kjente komplikasjoner i et alvorlig sykdomsforløp er lungebetennelse på grunn av bakterier eller selve influensaviruset, organsvikt, varig funksjonsnedsettelse og dødsfall.

Enkelte grupper er mer utsatt for alvorlig influensasykdom enn andre. Høyere alder gir økt risiko for alvorlig influensasykdom, uavhengig av andre risikofaktorer. År med overvåkingsdata har også vist at noen sykdomstilstander er overrepresentert blant alvorlig influensasyke. Dette er bakgrunnen for at blant annet personer over 65 år, gravide og personer med noen kroniske sykdommer anbefales influensavaksine.

I tillegg bør personell i helsetjenesten som har kontakt med pasienter vaksinere seg for å beskytte dem mot smitte.

Tallene fra SSBs undersøkelse indikerer at risikogruppene utgjør omtrent 30 prosent av den norske befolkningen. Det tilsvarer i underkant av 1,6 millioner nordmenn. 965 000 av disse tilhører risikogruppene fordi de er 65 år eller eldre; de øvrige er i risikogruppene på grunn av ulike medisinske tilstander eller kronisk sykdom. Merk at undersøkelsen ikke spør om graviditet. Et anslag på at ≈ 40 000 kvinner vil være i 2./3. trimester i løpet av influensasesongen er derfor inkludert i estimatet på 1,6 millioner. Det er videre anslått at over 400 000 personer arbeider i helsetjenesten og har nær kontakt med pasienter. Estimatene fra SSBs undersøkelse er i samme størrelsesorden som beregninger fra beredskapsregisteret (Beredt C-19) for både risikogrupper og helsepersonell.

Folkehelseinstituttet har for kommende influensasesong kjøpt inn over 1,8 millioner doser influensavaksine til bruk i målgruppene. I tillegg har både FHI og apotekene vaksine til salg.

Vaksinasjonsdekning i risikogruppene

Tallene fra SSBs undersøkelse indikerer at over halvparten av risikogruppene tok influensavaksine i fjor høst (figur 1). Dette er en økning på mer enn 10 prosentpoeng fra året før. Økningen henger trolig sammen med en økt bevissthet rundt smitte og sykdomsrisiko som følge av pandemisituasjonen, samt at vaksinen i fjor var gratis for risikogruppene.  

Figur 1: Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene for alvorlig influensa fra 2015/16 til 2020/21. SSB/ FHI 2021.
Figur 1: Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene for alvorlig influensa fra 2015/16 til 2020/21. SSB/ FHI 2021.

Et samlet estimat på 50 prosent vaksinasjonsdekning er et veldig positivt resultat, men som figur 2 viser skjuler dette tallet store variasjoner mellom aldersgruppene.

Blant eldre (65+) med kronisk sykdom oppga 77 prosent at de hadde tatt vaksinen. Blant friske eldre var vaksinasjonsdekningen på 59 prosent. Den selvrapporterte vaksinasjonsdekningen for de eldre stemmer således godt overens med estimatet fra vaksinasjonsregisteret SYSVAK, hvor 59,7 % av de over 65 år ble registrert som influensavaksinerte i fjor. Tallene fra SYSVAK er å anse som minimumstall, da en god del vaksinedoser som settes ikke blir registrert.

Blant yngre i risikogruppene er dekningsgraden langt lavere enn for de eldre: her oppgir kun 32 prosent at de tok vaksinen sist sesong.

Figur 2: Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene, etter alder, sesongen 2020/21. SSB/FHI 2021.
Figur 2: Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene, etter alder, sesongen 2020/21. SSB/FHI 2021.

Barn i risikogruppene bør også få influensavaksine. En studie fra 2020 (Hauge et al. 2020) anslo at 5 % av norske barn – omtrent 55 000 barn – tilhører risikogruppene for alvorlig influensa. Da barn under 16 år ikke er inkludert i spørreundersøkelsen fra SSB må vi se til vaksinasjonsregisteret SYSVAK for dekningsestimater i denne gruppen. I overkant av 10 500 barn i alderen 6 måneder til 17 år ble registrert influensavaksinert i SYSVAK i 2020/21-sesongen. Foreløpige tall fra Beredt C-19 indikerer at kun halvparten av disse hadde én eller flere diagnoser forbundet med økt risiko [for alvorlig covid-19].

Det kan altså se ut til at vaksinasjonsdekningen for influensa blant barn i risikogruppene i fjor lå under 10 %. Dette tallet bør opp før årets influensasesong. Når både vaksine og vaksinering er gratis for barn i risikogruppene i år er det et håp at vaksinen blir tilgjengelig for flere. Det er også viktig å informere befolkningen om at barn i risikogruppene anbefales årlig influensavaksine, og det er svært ønskelig at helsepersonell er oppmerksomme på denne gruppen når influensavaksineringen starter opp.   

50 prosent av de som jobber med pasienter tar influensavaksine

Det har i mange år vært en nasjonal så vel som internasjonal målsetning at minimum 75 % av dem som jobber med pasienter i helsetjenestene skal ta den årlige influensavaksinen. Vi er ikke helt i mål ennå, men SSB-tallene for 2019/20-sesongen (figur 3) viser at over halvparten av helsepersonellet lot seg vaksinere i fjor, og det er veldig gode nyheter!

Estimatet på 50 % skjuler imidlertid at det er stor variasjon i hvor god dekningen er lokalt. Helseforetakene har jobbet målrettet mot økt vaksinasjonsdekning i mange år, og mange av disse har en dekning på over 90 % blant sine ansatte. Selv om mange legekontor og noen sykehjem også har så gode resultater, er dekningen generelt langt lavere i kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Det bør i denne sammenheng nevnes at det i fjor var begrensninger i vaksinetilgangen i noen kommuner, og at det kan ha påvirket dekningen blant helsepersonell i kommunene i negativ retning. I år har vi derimot nok vaksine - og vaksinen er gratis for kommunene -  så forutsetningene er til stede for en vesentlig økning også blant dette helsepersonellet før årets sesong.

Arbeidsgiver skal bekoste administrasjon av vaksinen og sørge for godt informasjonsarbeid og enkel tilgang til vaksine, noe som blant annet innebærer å gjøre det mulig for personellet å ta vaksinen uten unødig fravær fra en hektisk arbeidshverdag. Arbeidsgivere som legger til rette for sine ansatte på denne måten, blant annet i sykehjem og hjemmesykepleie, kan fortelle at innsatsen bidrar til en høyere vaksinasjonsdekning.

Figur 3: Selvrapportert vaksinasjonsdekning blant personer som jobber i helsetjenestene og har pasientkontakt, 2015/16-2020/21. SSB/FHI 2021.
Figur 3: Selvrapportert vaksinasjonsdekning blant personer som jobber i helsetjenestene og har pasientkontakt, 2015/16-2020/21. SSB/FHI 2021.

Hvordan øke vaksinasjonsdekningen ytterligere?

For å øke vaksinasjonsdekningen er det nødvendig med flere samtidige tiltak - uansett hvilken målgruppe man ser på. Høy dekning forutsetter også god innsats år etter år. Én viktig faktor er at det må være enkelt å få satt vaksine til en rimelig pris. Forholdene bør ligge til rette for dette i år, da prisen på vaksine og vaksinering nå er maksimalt 50 kroner for personer i risikogruppene, gitt at de tar vaksine hos fastlegen eller kommunen. Godt informasjonsarbeid om både vaksine og vaksinasjonstilbudet er også viktig – og så bør helsepersonell huske å anbefale vaksinen til pasienter i risikogruppene.

Anbefaling om vaksine fra helsepersonell

Studier har vist at det enkeltstående tiltaket som har best effekt på vaksinasjonsdekning i risikogruppene, er en anbefaling om vaksine fra lege eller annet helsepersonell. Tallene fra SSB peker i samme retning. Hele 48 prosent av risikogruppene oppga at de hadde fått en anbefaling om influensavaksine i fjor. Blant dem som hadde fått anbefaling om vaksine lot 87 prosent seg vaksinere – mot 20 prosent av dem som ikke hadde fått en anbefaling.

Holdninger til influensavaksinen

Høy vaksinasjonsvilje før årets sesong

I en nylig undersøkelse utført av Norstat svarer 35% av alle spurte at de planlegger å ta årets influensavaksine; blant de som også tilhører en risikogruppe er det nær dobbelt så mange som svarte det samme.

Anbefaling fra legen viktig

Blant de i risikogruppene som sa at de ikke planla å ta vaksinen, svarte over en tredjedel at de ville ombestemme seg og ta vaksinen dersom helsepersonell oppfordret dem til det. Tallene fra denne holdningsundersøkelsen trekker altså i samme retning som tallene fra SSBs undersøkelse: helsepersonell har en nøkkelrolle i å øke influensavaksinasjonsdekningen i risikogruppene.

Holdninger til influensavaksinene blant ulike grupper av helsepersonell

FHI utførte våren 2021 også en egen spørreundersøkelse blant helsepersonell for å se etter variasjoner i synet på influensavaksinen mellom ulike helsepersonellgrupper.

De som deltok i undersøkelsen fikk en rekke spørsmål om holdninger til vaksine generelt, samt et spørsmål om hvor enige eller uenige de var i at «influensavaksinen er viktig for helsepersonell med pasientkontakt». Resultatene viste signifikante forskjeller i svarinngangen mellom yrkesgrupper, etter arbeidssted, og etter hvor i Norge man bor (tabell 1). Man ser imidlertid ingen signifikante forskjeller etter kjønn, alder eller fødeland.

  • Grupper med lengre helsefaglig utdanning er generelt mer enige i at influensavaksinen er viktig for helsepersonell med pasientkontakt. Av yrkesgruppene er det flest leger som er enige i denne påstanden, mens det er færre helsefagarbeidere og ufaglærte som sier det samme (se tabell 1).
  • Undersøkelsen viste også signifikante forskjeller etter tjenestested. De som jobber på legekontor, i apotek og sykehus sier seg generelt mer enige i at influensavaksinen er viktig enn de som jobber i kommunehelsetjenesten for øvrig. 
  • Bosted ser også ut til å påvirke holdningen til influensavaksine. Den største forskjellen er å finne mellom helsepersonell som bor i Oslo (80 prosent enige) og helsepersonell som bor i Nord-Norge (68 prosent enige).

Helsepersonell som mente at influensavaksinen er viktig for helsepersonell med pasientkontakt var også generelt mer enige i at barnevaksinasjonsprogrammet er viktig, at vaksiner er trygge, at vaksiner beskytter, og at vaksiner stemmer overens med deres verdigrunnlag.

Tabell 1. Holdninger til influensavaksine blant helsepersonell i Norge. FHI 2021.

«Det er viktig at jeg som jobber i helsetjenesten og har pasientkontakt tar den årlige influensavaksinen»

Variabler

Enig

Nøytral

Uenig

Total n (%)

Kjønn

 

 

 

 

Kvinne

2359 (77%)

367 (12%)

345 (11%)

3071 (84%)

Mann

440 (76%)

75 (13%)

62 (11%)

577 (16%)

Alder

 

 

 

 

60+

410 (81%)

52 (10%)

44 (9%)

506 (14%)

50-59

734 (77%)

120 (13%)

101 (10%)

955 (26%)

40-49

731 (77%)

109 (11%)

115 (12%)

955 (26%)

30-39

622 (76%)

101 (12%)

99 (12%)

822 (23%)

15-29

302 (74%)

60 (14%)

48 (12%)

410 (11%)

Yrke

 

 

 

 

Lege

205 (88%)

18 (8%)

9 (4%)

232 (6%)

Helsesekretær

183 (83%)

17 (8%)

19 (9%)

219 (6%)

Sykepleier

995 (78%)

143 (11%)

143 (11%)

1281 (35%)

Annet*

1019 (77%)

169 (13%)

140 (10%)

1328 (36%)

Helsefagarbeider/hjelpepleier

296 (68%)

72 (16%)

69 (16%)

437 (12%)

Ufaglært

101 (67%)

23 (15%)

27 (18%)

151 (4%)

Arbeidssted

 

 

 

 

Legekontor

82 (86%)

8 (9%)

5 (5%)

95 (3%)

Apotek

44 (83%)

5 (9%)

4 (8%)

53 (1%)

Sykehus

1379 (82%)

156 (9%)

140 (9%)

1675 (46%)

Kommunehelsetjenesten

872 (72%)

168 (14%)

173 (14%)

1213 (33%)

Annet**

422 (69%)

105 (17%)

85 (14%)

612 (17%)

Landsdel

 

 

 

 

Oslo

556 (80%)

79 (11%)

61 (9%)

696 (19%)

Sørlandet

621 (78%)

92 (12%)

79 (10%)

792 (22%)

Midt-Norge

250 (77%)

42 (13%)

31 (10%)

323 (9%)

Østlandet

890 (77%)

133 (11%)

136 (12%)

1159 (32%)

Vestlandet

312 (73%)

55 (13%)

60 (14%)

427 (12%)

Nord-Norge

170 (68%)

41 (16%)

40 (16%)

251 (7%)

Fødeland

 

 

 

 

Norge

2506 (77%)

397 (12%)

352 (11%)

3255 (89%)

Annet land

293 (75%)

45 (11%)

55 (14%)

393 (11%)

*Annet yrke inkluderte f.eks. bioingeniør, fysioterapeut, tannlege, vernepleier og psykolog.

**Annet arbeidssted inkluderte f.eks. tannlegekontor, barnehage, sykehjem og barnevernet.