Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Vaksinasjonsdekning for influensavaksine 2021/2022»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Vaksinasjonsdekning for influensavaksine 2021/2022

Artikkel

Vaksinasjonsdekning for influensavaksine 2021/2022

Vaksinasjonsdekningen for influensa har økt mange år på rad – så også i 2021/22-sesongen. En spørreundersøkelse fra SSB viste at dekningen som vanlig var høyest blant de eldste – mens den største økningen var å finne blant yngre voksne i risikogruppene, der over 50 % tok vaksinen i fjor. Tall fra beredskapsregisteret Beredt C19 viser imidlertid at vaksinasjonsdekningen fremdeles er svært lav blant barn i risikogruppene – kun 8 %. Å øke dekningen i denne gruppen er derfor en viktig satsning i årets vaksinasjonskampanje.

button influensavaksinert
Illustrasjon: FHI

Vaksinasjonsdekningen for influensa har økt mange år på rad – så også i 2021/22-sesongen. En spørreundersøkelse fra SSB viste at dekningen som vanlig var høyest blant de eldste – mens den største økningen var å finne blant yngre voksne i risikogruppene, der over 50 % tok vaksinen i fjor. Tall fra beredskapsregisteret Beredt C19 viser imidlertid at vaksinasjonsdekningen fremdeles er svært lav blant barn i risikogruppene – kun 8 %. Å øke dekningen i denne gruppen er derfor en viktig satsning i årets vaksinasjonskampanje.


Målgrupper for influensavaksinasjon

Influensaviruset kan forårsake alvorlig sykdom. År med overvåkingsdata har vist at høy alder og  noen sykdomstilstander er overrepresentert blant alvorlig influensasyke. Dette er bakgrunnen for at blant annet personer over 65 år, gravide og personer med noen kroniske sykdommer anbefales årlig influensavaksine. Ansatte i helsetjenesten som har nær kontakt med pasienter anbefales også vaksine. Her kan du lese mer om målgruppene for influensavaksine.

FHI anslår at i overkant av 1,6 millioner nordmenn faller inn under minst én av risikogruppene for alvorlig influensa. I tillegg er det omtrent 400 000 ansatte i helsetjenesten med pasientkontakt.

Vaksinasjonsdekning sesongen 2021/2022

Det ble brukt flere metoder for å estimere vaksinasjonsdekningen i ulike målgrupper for sesongen 2021/22. Ulike målemetoder vil ha ulike feilkilder, og det er derfor en styrke at man har tilgang på flere kilder når man skal anslå omfanget av målgruppene og vaksinasjonsdekning i ulike grupper. Det er altså forventet at det er en del variasjon i estimert vaksinasjonsdekning avhengig av hvilken målemetode som er benyttet, men den sanne dekningen ligger trolig et sted midt i mellom.  

Målemetoder for vaksinasjonsdekning

  • På oppdrag fra Folkehelseinstituttet spurte Statistisk sentralbyrå (SSB) et utvalg av den norske befolkningen i alderen 18–79 år om de tilhører én eller flere av de medisinske risikogruppene for alvorlig influensa, om de jobber i helsetjenesten og har pasientkontakt, samt om de tok vaksine sesongen 2021/22. Da resultatene fra denne undersøkelsen er selvrapportert både for risikogruppe- og vaksinasjonsstatus, åpner denne undersøkelsen også for å kartlegge holdninger til vaksine. Fordi den er er gjennomført årlig siden sesongen 2014/15, kan man her også følge utviklingen over tid. 
  • Vaksinasjonsdekningen er også kartlagt ved hjelp av registerdata, gjennom beredskapsregisteret Beredt C19. Beredt C19 henter data på vaksinasjonsstatus fra vaksinasjonsregisteret SYSVAK, og risikogruppestatus fra databaser benyttet i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det som avgjør status som risikogruppe/ikke risikogruppe er her hvorvidt individet er registrert med diagnosekoder som samsvarer med risikogruppene for alvorlig influensa minst to ganger i løpet av de siste 3 år.
  • Alle dekningsestimater vurderes også opp mot antall distribuerte doser, antall registrerte vaksinasjoner og befolkningstall fra SSB. Antall doser influensavaksine distribuert i Norge fra Vaksineforsyningen ved FHI og andre distributører utgjør et øvre tak på vaksinasjons-dekningen for influensa. I motsatt ende anses antall vaksinasjoner registrert i vaksinasjons-registeret SYSVAK som et minstemål for forbruket av vaksinedoser en gitt sesong, da man er kjent med at det er en del underrapporterting. Når man tar hensyn til antallet kasserte doser i helsetjenesten ser man at omtrent 80 % av alle distribuerte doser registreres i SYSVAK per i dag.

Vaksinasjonsdekning i risikogruppene

I en undersøkelse fra SSB svarte 63 % av de spurte i risikogruppene mellom 18 og 79 år at de tok influensavaksinen i fjor. Dette utgjør en økning på mer enn 10 prosentpoeng fra året før (figur 1).

Figur 1:  Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene for alvorlig influensa fra 2014/15 til 2021/22.
Figur 1: Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene for alvorlig influensa fra 2014/15 til 2021/22..

Som vanlig var dekningen vesentlig høyere blant eldre (65-79 år; figur 2). Den gruppen som økte mest var imidlertid de unge (18-64 år) i risikogruppene, som rapporterte en vaksinasjonsdekning på 51 %.  To år med gratis vaksine har videre redusert sosiale forskjeller i vaksinering etter utdanningsnivå.  Det er derfor å håpe at man kan klare å opprettholde en så god dekning som mulig også i år, selv om risikogruppene nå igjen må betale for vaksinering.

Figure 2: Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene, etter alder og helsetilstand, sesongen 2021/22.
Figur 2: Selvrapportert vaksinasjonsdekning i risikogruppene, etter alder og helsetilstand, sesongen 2021/22..

Dekningsestimater basert på Beredt C19 ligger noe lavere enn de selvrapporterte estimatene. 55 % av voksne (18+) som er i risikogruppen på grunn av alder og/eller kronisk sykdom ble registrert som influensavaksinert i SYSVAK i 2021/22-sesongen. Også registerdata viste en høyere vaksinasjonsdekning i eldre aldersgrupper. Vaksinasjonsdekningen var 69 % blant eldre med medisinsk tilleggsrisiko, 39 % blant personer i risikogruppen i alderen 18-64 år, og kun 8 % blant barn 0-17 år i risikogruppene.

Pris og anbefaling om vaksine viktig

For å øke vaksinasjonsdekningen ytterligere er det nødvendig med flere samtidige tiltak - uansett hvilken målgruppe man ser på. Høy dekning forutsetter også god innsats år etter år.

  • Én viktig faktor er at det må være enkelt å få satt vaksine til en rimelig pris. Etter to år med gratis vaksine, der man har sett en kraftig økning i vaksinasjonsdekningen og en reduksjon i sosiale forskjeller i hvem som har latt seg vaksinere, må risikogruppene i år betale selv. Selve vaksinen koster 88 kroner i influensavaksinasjonsprogrammet. Administrasjonsgebyret er imidlertid ikke prisregulert – det fastsettes av vaksinetilbyderen. Ettersom vaksine er det viktigste tiltaket for å redusere risiko for alvorlig influensasykdom er det derfor viktig å etterstrebe en så lav pris som mulig, slik at flest mulig har anledning til å ta vaksinen.

Helsepersonell bør anbefale vaksinen til pasienter i risikogruppene.

Studier har vist at det enkeltstående tiltaket som har best effekt på vaksinasjonsdekning i risikogruppene, er en anbefaling om vaksine fra lege eller annet helsepersonell. Tallene fra SSB peker i samme retning. Hele 54 % av risikogruppene oppga at de hadde fått en anbefaling om influensavaksine i fjor. Blant dem som hadde fått anbefaling om vaksine tok 88 % vaksinen – mot 34 % av dem som ikke hadde fått en anbefaling.

Over halvparten av helsepersonellet tar influensavaksine

Det har i mange år vært en nasjonal så vel som internasjonal målsetning at minimum 75 % av dem som jobber med pasienter i helsetjenestene skal ta den årlige influensavaksinen. Vi er ikke helt i mål ennå, men SSB-tallene for 2020/21-sesongen (figur 3) viser at over halvparten nå tar vaksinen.

Figure 3: Selvrapportert vaksinasjonsdekning blant personer som jobber i helsetjenestene og har pasientkontakt, 2014/15-2021/22. SSB/FHI 2021.
Figur 3: Selvrapportert vaksinasjonsdekning blant personer som jobber i helsetjenestene og har pasientkontakt, 2014/15-2021/22. SSB/FHI 2021..

Ved hjelp av Beredt C19 kan man også innhente dekningstall for ulike tjenestenivå. Disse viser at vaksinasjonsdekningen er høyere i spesialisthelsetjenesten (59 %) enn i primærhelsetjenesten (39 %). Det er ønskelig å redusere denne forskjellen.

Arbeidsgiver skal bekoste vaksinering  og sørge for godt informasjonsarbeid og enkel tilgang til vaksine, noe som blant annet innebærer å gjøre det mulig for personellet å ta vaksinen uten unødig fravær fra en hektisk arbeidshverdag. Arbeidsgivere som legger til rette for sine ansatte på denne måten, blant annet i sykehjem og hjemmesykepleie, kan fortelle at innsatsen bidrar til en høyere vaksinasjonsdekning.

Hvor mange tilhører målgruppene?

Basert på befolkningstall fra SSB per 01. januar 2022 er det omtrent 989 000 personer i Norge som er 65 år eller eldre. Tallene fra SSBs spørreundersøkelse indikerer videre at risikogruppene utgjør 16 % av befolkningen i alderen 18-64 år, eller omtrent 532 000 personer om man også her legger befolkningsstatistikken til grunn. SSBs undersøkelse dekker ikke gravide, men det er anslått at om lag 40 000 kvinner vil være i 2./3. trimester i løpet av influensasesongen. Samlet sett gir dette grunnlag for å anslå at i overkant av 1.56 millioner i alderen 18 år eller eldre faller inn under én eller flere risikogrupper. Når det gjelder hvor mange som bør vaksineres på bakgrunn av sin rolle som helsepersonell, gir resultatene videre grunnlag for å anslå at rundt 385 000 personer arbeider pasientnært i helsetjenesten.

Estimatene fra beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19) er i samme størrelsesorden anslagene fra SSBs spørreundersøkelse. For helsepersonell er det anslått at om lag 400 000 personer er ansatt i helsetjenesten i stillinger som antas å være pasientnære. For risikogruppene var det, da analysen ble kjørt i mars 2022, omtrent 981 000 personer over 65 år i registeret, i tillegg til at 81 500 i alderen 0-17 og 481 000 i alderen 18-64 år hadde minst én risikofaktor for alvorlig influensa. De ≈40 000 gravide er da ikke inkludert. Det er heller ikke de om lag 16 000 prematurt fødte barna i alderen 0-4 år -skjønt her vil det være en del overlapp med barna som allerede er registrert med risikofaktorer. I tillegg mangler beboere i institusjoner som er under 65 år (omtrent 25 000), og individer med sjeldne diagnoser (skjønt de er tallmessig få). 

Historikk

20.10.2022: Oppdatert for 2021/2022