Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Vaksinasjonsdekningstall for influensavaksine 2016/2017

Det er fremdeles et stykke igjen til vi når målsetningen om 75 prosent vaksinasjonsdekning i målgruppene for influensavaksinasjon, men stadig flere ønsker vaksine.

Illustrasjonsfoto: Scanpix/NTB
Illustrasjonsfoto: Scanpix/NTB

Vaksinasjonsdekning sesongen 2016/17

Vaksinasjonsdekningstallene i figuren er hentet fra en kvartalsvis spørreundersøkelse (Reise- og ferieundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå, SSB) der deltakerne blant annet svarer på spørsmål om de har kroniske sykdommer forbundet med økt risiko for alvorlig influensasykdom, og hvorvidt de har tatt influensavaksinen de siste 12 måneder. Spørsmålene om influensa er bestilt av Folkehelseinstituttet. Du finner mer informasjon om selve undersøkelsen på SSB sine nettsider.

Influensavaksinasjonsdekning 2015-17.PNG

Risikogrupper for alvorlig influensa

Influensaviruset kan i seg selv forårsake alvorlig systemisk sykdom. Kjente komplikasjoner i et alvorlig sykdomsforløp er lungebetennelse på grunn av bakterier eller influensaviruset, organsvikt, varig funksjonsnedsettelse og dødsfall. Enkelte grupper er mer utsatt for alvorlig influensasykdom enn andre. Høyere alder gir økt risiko for alvorlig influensasykdom, uavhengig av andre risikofaktorer. År med overvåkingsdata har også vist at noen sykdomstilstander er overrepresentert blant alvorlig influensasyke. Dette er bakgrunnen for at blant annet eldre over 65 år, gravide og personer med noen kroniske sykdommer anbefales influensavaksine av hensyn til sin egen helse.

Målgrupper for influensavaksine

For å beregne vaksinasjonsdekning i risikogruppene har SSB på oppdrag fra Folkehelseinstituttet, spurt et utvalg av den norske befolkningen i alder 15–80 år om de tilhører én eller flere av de medisinske risikogruppene for alvorlig influensa, samt om de tok vaksine sist sesong.

På bakgrunn av tallene fra denne undersøkelsen er det beregnet at risikogruppene utgjør omtrent 29 prosent (1,5 millioner) av den norske befolkningen. Av disse tilhører nær 900 000 personer risikogruppene fordi de er 65 år eller eldre. De øvrige faller inn under risikogruppene på grunn av kronisk sykdom. Undersøkelsen spør ikke om graviditet, og dekker ikke personer bosatt i institusjon. 

Økt vaksinasjonsdekning i risikogruppene

Tall fra SSB på hvor mange i risikogruppene som tok vaksinen sist sesong, viser en gledelig utvikling over de siste tre år.

Vaksinasjonsdekningn risiko 2015-17.PNG

Figuren over viser selvrapportert vaksinasjonsdekning i ulike risikogrupper de siste 3 sesongene. Ser man alle risikogruppene under ett - altså alle med kronisk sykdom og alle 65 år eller eldre – så var selvrapportert vaksinasjonsdekning i 2016/17 på 28 prosent. Det er en økning på 7 prosentpoeng over de siste tre influensasesongene.

Det ser ut til at økningen i risikogruppene i stor grad kommer av at flere eldre tar vaksine nå enn før. For eldre som en egen gruppe, er nemlig økningen i perioden på 11 prosentpoeng, med en vaksinasjonsdekning på 38 prosent sist sesong. En tilsvarende økning kommer også til syne blant eldre med kronisk sykdom, som hadde en selvrapportert dekningsgrad på 55 prosent for influensasesongen 2016/17.

Ifølge Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) var det for landet sett under ett, 27 prosent av personer over 65 år som hadde vaksinert seg i sesongen 2016/17. Avviket mellom tallene fra SSB og tallet fra SYSVAK kan blant annet skyldes at kun 2/3 av de distribuerte dosene ble registrert i SYSVAK sist sesong.

Oversikt over SYSVAK-tall nasjonalt og etter kommune (Norgeshelsa og Kommunehelsa).

Også blant helsepersonell er dekningstallene på vei opp

Som figur 3 viser er det også blant helsepersonell en positiv utvikling i selvrapportert vaksinasjonsdekning. Det er viktig å påpeke at dette er estimater som er ment å favne alle tjenestenivå og -typer. Folkehelseinstituttet er kjent med at dekningen er lavere enn dette mange steder, men også at dekningen på enkelte avdelinger i helseforetakene er nærmere 90 prosent.

Vakinasjonsdekning helse 2015-17.PNG

Figuren over viser vaksinasjonsdekningen blant helsepersonell med pasientkontakt, samt dekning for helsepersonell i og utenfor risikogruppene. I løpet av de siste 3 årene har man sett en økning i allmenn vaksinasjonsdekning blant helsepersonell. Økningen er størst blant helsepersonell i risikogruppen, som hadde en dekningsgrad på 30 prosent i 2016/17-sesongen (jfr figur 3). Dette tilsvarer en økning på 13 prosentpoeng sammenlignet med dekningen i 2014/15-sesongen, og viser med det at helsepersonell med egen risikotilhørighet tar vaksine i samme grad som risikogruppene for øvrig. Også blant helsepersonell som selv ikke er i risikogruppene, ser man stadig bedre tall, og estimatet for denne gruppen ligger nå høyere enn for befolkningen sett under ett.

Hvordan øke vaksinasjonsdekningen?

For å øke vaksinasjonsdekningen er det nødvendig med flere samtidige tiltak - uansett hvilken målgruppe. Høy dekning forutsetter også god innsats år etter år. I den forbindelse er samarbeid mellom ulike tjenestenivå avgjørende. To viktige innsatsområder som er egnet til å belyse dette, er formidling av kunnskap og tilgjengelighet av vaksinen.

Kunnskap som grunnlag for et informert valg

Folkehelseinstituttet tilbyr lett tilgjengelig informasjon av god kvalitet om influensavaksinen, hvem som anbefales vaksinen, og hvorfor. På våre nettsider finner både helsepersonell og andre brukere blant annet Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon i Vaksinasjonsveilederen. Å nå helsepersonell med god informasjon er viktig både av hensyn til å sette denne gruppen i stand til å ta et informert valg om egen vaksinasjon, men også for å gi dem trygghet i deres informasjonsarbeid overfor pasienter. Støttemateriell rettet mot risikogruppene er derfor også gjort tilgjengelig på nett og for nedlasting, på flere språk, som for eksempel med informasjonsbrevet til gravide. Økt oppmerksomhet rundt vaksinens rolle i å forebygge alvorlig influensasykdom i sårbare grupper er også viktig. Vi bruker derfor tradisjonelle kanaler, men distribuerer også informasjon via pasientorganisasjonene og i sosiale medier, som informasjonsvideoene om influensavaksine til helsepersonell.

Enkel tilgang til vaksine minimerer barrierer

Enkel tilgang til vaksine innebærer at flest mulig skal ha anledning til å ta seg tid og råd til å få satt vaksinen. Folkehelseinstituttet forsyner kommuner, fastleger og helseforetak med vaksine til redusert pris til alle målgruppene, men det er i hovedsak det lokale arbeidet som gir resultater.

  • For helsepersonell skal arbeidsgiver bekoste både vaksinen og administrasjon av denne. Enkel tilgang betyr også å gjøre det mulig for personellet å ta vaksinen uten unødig fravær fra en hektisk arbeidshverdag. Arbeidsgivere som legger til rette for dette forteller om en høyere dekning enn andre.
  • For risikogruppene arrangerer en del kommuner og bydeler egne vaksinasjonsdager, men vaksinen er også tilgjengelig hos fastlegen. Studier har for øvrig vist at det enkeltstående tiltaket som har best effekt på vaksinasjonsdekning i risikogruppene, er en anbefaling om vaksine fra lege eller annet helsepersonell. Tallene fra SSB peker i samme retning, ettersom mer enn 80 prosent av de som tok vaksinen blant risikogruppene i 2016/17 oppga å ha fått en slik anbefaling.

Vaksinasjonsdekningstallene fra SSB er gledelige. Selv om det er langt igjen til målsetningen om 75 prosent vaksinasjonsdekning i målgruppene for influensavaksinasjon, er det altså tendenser til at stadig flere velger vaksine, både blant risikogrupper og helsepersonell. Folkehelseinstituttet har ansvar for vaksineforsyning og for å besørge god tilgang på kvalitetssikret informasjon, men det er viktig å understreke at det er arbeidet lokalt som får dekningen opp, og at mange gjør en formidabel innsats for dette over hele landet hvert år.