Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Vaksinasjonsdekningstall for influensavaksine 2019/20»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Vaksinasjonsdekningstall for influensavaksine 2019/20

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Vaksinasjonsdekning for influensavaksine 2019/20 - tall fra SSB

Publisert Oppdatert

Vaksinasjonsdekningen har økt markant, men det er fremdeles et stykke igjen til vi når målsetningen om minimum 75 prosent dekning i målgruppene for influensavaksinasjon. For helsepersonell har vi sett en markant økning i vaksinasjonsdekning siste sesong.

Illustrasjonsfoto: Vaksinasjon
Foto: NTB Scanpix

Vaksinasjonsdekningen har økt markant, men det er fremdeles et stykke igjen til vi når målsetningen om minimum 75 prosent dekning i målgruppene for influensavaksinasjon. For helsepersonell har vi sett en markant økning i vaksinasjonsdekning siste sesong.


Vaksinasjonsdekning sesongen 2019/20

Vaksinasjonsdekningstallene i figurene under er hentet fra en kvartalsvis spørreundersøkelse (Reise- og ferieundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå, SSB). Deltakerne svarer blant annet på spørsmål om de har kroniske sykdommer forbundet med økt risiko for alvorlig influensasykdom, og hvorvidt de har tatt influensavaksinen de siste 12 måneder. Spørsmålene om influensa er bestilt av Folkehelseinstituttet. Du finner mer informasjon om selve undersøkelsen på SSB sine nettsider.

Risikogrupper for alvorlig influensa

Influensaviruset kan forårsake alvorlig sykdom. Kjente komplikasjoner i et alvorlig sykdomsforløp er lungebetennelse på grunn av bakterier eller selve influensaviruset, organsvikt, varig funksjonsnedsettelse og dødsfall. Enkelte grupper er mer utsatt for alvorlig influensasykdom enn andre. Høyere alder gir økt risiko for alvorlig influensasykdom, uavhengig av andre risikofaktorer. År med overvåkingsdata har også vist at noen sykdomstilstander er overrepresentert blant alvorlig influensasyke. Dette er bakgrunnen for at blant annet personer over 65 år, gravide og personer med noen kroniske sykdommer anbefales influensavaksine. I tillegg bør personell i helsetjenesten som har kontakt med pasienter vaksinere seg for å beskytte dem mot smitte.

Målgrupper for influensavaksine

For å beregne vaksinasjonsdekning i målgruppene har SSB, på oppdrag fra Folkehelseinstituttet, spurt et utvalg av den norske befolkningen i alder 16–79 år om de tilhører én eller flere av de medisinske risikogruppene for alvorlig influensa, om de jobber i helsetjenesten og har pasientkontakt, samt om de tok vaksine sist sesong.

På bakgrunn av tallene fra denne undersøkelsen er det beregnet at risikogruppene utgjør cirka 29 prosent (tilsvarer omtrent 1,6 millioner) av den norske befolkningen. Av disse tilhører omtrent 900 000 personer risikogruppene fordi de er 65 år eller eldre. De øvrige tilhører risikogruppene på grunn av ulike medisinske tilstander eller kronisk sykdom. Undersøkelsen spør ikke om graviditet, og dekker ikke personer bosatt i institusjon. 

Flere helsepersonell tar influensavaksine

Målsetningen er at minimum 75 prosent av de som jobber med pasienter i helsetjenesten skal ta influensavaksine hvert år. Som figuren under viser har man de siste årene sett en gledelig økning i allmenn vaksinasjonsdekning blant helsepersonell. Økningen viser ingen tegn til å flate ut: dekningen var på 44 prosent blant helsepersonell i fjor, en økning på hele 10 prosentpoeng fra året før.

Dekningstall_helsepersonell_2020.png

Dette er imidlertid estimater som favner alle tjenestenivå og -typer. Folkehelseinstituttet er kjent med at noen helseforetak og sykehjem har over 90 prosent vaksinasjonsdekning. Samtidig er det slik at dekningen jevnt over er høyere i helseforetak enn i sykehjem, og i noen kommuner er dekningen vesentlig lavere enn estimatet på 44 prosent fra den nasjonale undersøkelsen. Innsatsen for å nå alt helsepersonell med tilbud om vaksine vil fortsette, og vi forventer derfor at dekningen stiger ytterligere også i år.

Vaksinasjonsdekning i risikogruppene

Tall fra SSB på hvor mange i risikogruppene som tok vaksinen sist sesong, viser at selvrapportert vaksinasjonsdekning er mer enn doblet på få år.

Figuren under viser blant annet at 40 prosent av de som tilhører risikogruppene på grunn av kronisk sykdom og/eller alder over 65 år tok vaksinen i fjor. Vi ser samtidig at det i stor grad er de eldre som trekker snittet opp. Blant de over 65 år sa 48 prosent at de tok vaksinen, mot i underkant av 30 prosent av risikogruppene under 65 år sa det samme.

Dekningstall_risiko_2020.png

Ifølge Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) var det for landet sett under ett 38 prosent av personer over 65 år som hadde vaksinert seg i sesongen 2018/19. Dette er et minimumstall, da svært mange av dosene som settes i sykehjem og omsorgsboliger ikke blir registrert i SYSVAK. I følge SSBs undersøkelse svarer 48 prosent av personer over 65 år at de tok vaksine forrige sesong.

Oversikt over SYSVAK-tall for sesongen 2017/18 nasjonalt og kommunalt (Norgeshelsa og Kommunehelsa) er tilgjengelig. Nye vaksinasjonsdekningstall fra SYSVAK for personer over 65 år blir tilgjengelig 5. november i år.

Hvordan øke vaksinasjonsdekningen ytterligere?

For å øke vaksinasjonsdekningen er det nødvendig med flere samtidige tiltak - uansett hvilken målgruppe man ser på. Høy dekning forutsetter også god innsats år etter år. To viktige faktorer for å øke dekningen blant risikogruppene er å få en personlig anbefaling om vaksine fra helsepersonell, samt enkel tilgang på vaksine til en rimelig pris.

Anbefaling om vaksine fra helsepersonell

Studier har vist at det enkeltstående tiltaket som har best effekt på vaksinasjonsdekning i risikogruppene, er en anbefaling om vaksine fra lege eller annet helsepersonell. Tallene fra SSB peker i samme retning. 43 prosent av risikogruppene oppga at de hadde fått en anbefaling om influensavaksine i fjor. Blant dem som hadde fått en slik anbefaling tok 73 prosent vaksinen – mot 16 prosent blant dem som ikke hadde fått en anbefaling.

På grunn av den pågående smittesituasjonen for covid-19 er det i år ekstra viktig at fastleger og andre som vaksinerer husker på å tilby vaksinen til pasienter som kommer innom til faste undersøkelser i vaksinasjonsperioden. Dette vil redusere antallet konsultasjoner nå i høst. Samtidig er det ikke alle som tilhører risikogruppene som er i regelmessig kontakt med helsepersonell. I tillegg til oppfordringer til egne pasienter er det derfor viktig at det også kommer påminnelser om vaksinasjon i andre kanaler, for eksempel via kommunens egne kampanjer.

Legens_anbefaling_viktig_2020.png

Enkel tilgang til vaksine minimerer barrierer

Enkel tilgang til vaksine innebærer at flest mulig skal få tilbud om og ha tid og råd til å ta vaksinen. Folkehelseinstituttet distribuerer i år 1,2 millioner doser influensavaksine til kommuner og helseforetak for bruk på målgruppene for alvorlig influensa. Selve vaksinen er gratis for personer i risikogruppene. For at flest mulig i målgruppene skal få anledning til å vaksinere seg, er alle influensavaksiner i det norske markedet forbeholdt målgruppene frem til 1. desember. Etter denne dato åpnes det for vaksinering av andre grupper.

Pris for vaksinering vil variere noe. Ved vaksinasjon hos fastlegen vil pasienter i risikogruppene som har frikort ikke betale for vaksinering. Øvrige risikopasienter må betale en egenandel på 50 kroner. For å oppnå høy vaksinasjonsdekning er det viktig å ha flere vaksinasjonssteder, og mange kommuner arrangerer derfor også massevaksinering, egne vaksinasjonsdager, eller tilbyr vaksinering på kommunens vaksinasjonskontor. Kommunen har her anledning til å ta betalt for vaksinering slik at de får dekket sine utgifter til vaksinasjonstilbudet, og prisen vil derfor variere i noen grad.

For helsepersonell skal arbeidsgiver bekoste både vaksinen og administrasjon av denne. Enkel tilgang betyr også å gjøre det mulig for personellet å ta vaksinen uten unødig fravær fra en hektisk arbeidshverdag. Arbeidsgivere som legger til rette for dette forteller om en høyere dekning enn andre.

Selv om det er et stykke igjen til målsetningen om minimum 75 prosent vaksinasjonsdekning i målgruppene for influensavaksinasjon, ser det ut til at stadig flere tar vaksine, både i risikogruppene og blant helsepersonell. Folkehelseinstituttet har ansvar for vaksineforsyning og for å besørge god tilgang på kvalitetssikret informasjon, men det er viktig å understreke at det er arbeidet lokalt som får dekningen opp, og at mange gjør en formidabel innsats for dette over hele landet hvert år.