Hopp til innhold

Artikkel

Overvåkingssystemet for influensa

Publisert Oppdatert

Folkehelseinstituttet overvåker influensasituasjonen i Norge gjennom hele året, og bidrar med data til internasjonal influensaovervåking.

Illustrasjon: Folkehelseinstituttet.
Illustrasjon: Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet overvåker influensasituasjonen i Norge gjennom hele året, og bidrar med data til internasjonal influensaovervåking.


Overvåkingen gir oversikt over omfanget og alvorligheten av influensautbrudd i Norge. Kartleggingen av influensasykdom og influensavirus i primær- og spesialisthelsetjenesten gir informasjon om utbredelsen og nivået av influensa i Norge. I tillegg undersøkes befolkningens immunitet mot de forskjellige virusvariantene.

Overvåkingen av influensa pågår året rundt, men intensiveres i influensasesongen, det vil si fra uke 40 om høsten til uke 20 om våren. Resultatene sammenfattes i en ukerapport som publiseres hver torsdag gjennom hele influensasesongen. 

De ulike delene av overvåkingssystemet er omtalt nærmere under.

Influensalignende sykdom

Opplysninger om influensalignende sykdom hentes fra overvåkingssystemet Sykdomspulsen. Informasjon herfra bidrar til å vurdere omfang og utbredelse av influensautbrudd nasjonalt og på fylkesnivå. Eksempelkartet under viser prosentvis andel og nivå av influensalignende sykdom i fylkene.

influensakart.jpg

Tallene fra Sykdomspulsen reflekterer andelen legebesøk for influensalignende sykdom (R80 i kodeverket ICPC-2) i primærhelsetjenesten. Diagnosen settes av legen, baserer seg på symptomer som muskelsmerter, hoste, feber og generell sykdomsfølelse, og vil som oftest ikke være bekreftet med laboratorieundersøkelse. I tillegg til dem som går til lege, vil det også være mange som har influensa uten å søke hjelp. Systemet angir derfor ikke antall influensasyke i befolkningen, men viser trender i intensitet og når utbruddet starter og slutter. Det vil fange opp signaler om at en større eller mindre epidemi er under utvikling, slik at helsevesenet og publikum kan vite om det sirkulerer influensasmitte i området der de bor. Data fra Sykdomspulsen må sammenholdes med den virologiske overvåkingen for å gi en best mulig forståelse av situasjonen.

Utbrudd i helseinstitusjoner

Mistenkte eller påviste utbrudd av smittsomme sykdommer i helseinstitusjoner er varslingspliktige til FHI. De fleste varslene gjelder lokale utbrudd av influensa i sykehjem. Dette er en del av primærhelsetjenesten som ikke inngår i andre overvåkingssystemer, og informasjonen som fremkommer i varslene kompletterer derfor de øvrige komponentene i overvåkingssystemet for influensa. Det belyser spesielt hvordan eldre personer i institusjon rammes av influensavirus en gitt sesong.

Laboratoriebasert virusovervåking

Influensalaboratoriet ved FHI er landets nasjonale referanselaboratorium for influensa og World Health Organization (WHO) National Influenza Centre (NIC).

Ved hjelp av laboratorieundersøkelser overvåkes hvilke virus som sirkulerer i Norge gjennom hele året. Dette skjer ved hjelp av:

  • samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og et frivillig nettverk av leger – fyrtårnleger (se avsnitt under). Disse sender inn nese- / halsprøver fra pasienter med influensalignende sykdom. Prøvene analyseres ved molekylærbiologiske tester, virusdyrking og andre metoder ved Influensalaboratoriet ved Folkehelseinstituttet.
  • samarbeid mellom FHI og de mikrobiologiske fylkes- og regionlaboratoriene. Laboratoriene sender ukentlige influensarapporter og prøver med influensavirus til instituttet.

Fyrtårnsystemet/sentinelovervåking

Nærmere 70 fastleger/allmennpraktiserende leger i Norge bidrar til influensaovervåkingen ved å prøveta pasienter med klinisk influensa og sende prøvene til influensalaboratoriet ved FHI. Disse legene kaller vi «fyrtårnleger» da det gjerne er prøver innsendt fra disse som varsler sesongens første tilfeller av sirkulerende influensavirus i landet. Det tilstrebes at den geografiske sammensetningen av fyrtårnleger representerer landet som helhet og befolkningstettheten.

Nese- / halspenselprøver fra et utvalg av pasienter med influensalignende sykdom sendes til FHI der de blir analysert for influensavirus og evt. andre respiratoriske virus. Dette skjer ved genteknologiske metoder og virusdyrking, og er en del av den globale overvåkingen av influensa. På grunnlag av slike analyseresultater bestemmes bl.a. sammensetningen av neste sesongs influensavaksine.


Hva vil det si å være fyrtårnlege?

Det er ingen utgifter forbundet med å være fyrtårnlege. I begynnelsen av oktober hvert år mottar fyrtårnlegene prøvetakingsutstyr, remisse og frankerte konvolutter for 5 prøvetakninger. Disse brukes ved de første tilfellene av influensalignende sykdom, og blir supplert fortløpende etter som prøver sendes inn. Fyrtårnlegen mottar kostnadsfritt svarbrev for den enkelte prøve med svar på om prøven var influensapositiv og hvilken type og subtype/linje. Et utvalg prøver undersøkes også for resistens mot antivirale medikamenter.

Hele året igjennom rapporterer influensalaboratoriet overvåkingsdata til WHO og det europeiske influensaovervåkingsnettverket, EISN, samt til kolleger i Norge og utenlands. Videre legger vi jevnlig (ukentlig i sesongen) ut informasjon på instituttets nettsider.

Det er behov for flere fyrtårnleger mange steder i landet. Ta kontakt med oss om du er interessert i å delta i overvåkingen: NIC-Norway@fhi.no

Overvåking av immunstatus

Årlig utføres en seroepidemiologisk undersøkelse som skal vise nivået  av beskyttende antistoff mot aktuelle (sirkulerende) influensavirus i  den norske befolkning. Slike seroepidemiologiske undersøkelser  har blitt gjennomført siden 1976. Blodprøver fra et geografisk og aldersmessig representativt utvalg av den norske befolkning samles inn på sensommeren og undersøkes for antistoffer mot virus som er i den kommende sesongs influensavaksine samt de fra forrige sesong. I tillegg kan også andre nye aktuelle influensavirus som kan tenkes å sirkulere neste influensasesong inkluderes i undersøkelsen.

  • Kartleggingen gir nærmere opplysninger blant annet om: Befolkningens immunitet mot virus som sirkulerte  forrige influensasesong og hvilke aldersgrupper som særlig var angrepet.
  • Nivået av beskyttende antistoff  i befolkningen mot influensavirus som forventes å sirkulere kommende sesong og om noen aldersgrupper kan være spesielt utsatt for infeksjon

Resultatene av den seroepidemiologiske undersøkelsen blir også lagt fram for WHO når neste sesongs influensavaksine skal fastsettes.

Alvorlig influensa

Influensautbruddenes alvorlighetsgrad vurderes ut fra forekomsten og omfanget av sykehusinnleggelser, intensivinnleggelser og dødsfall knyttet til influensa Informasjon om dette hentes fra flere ulike kilder og omtales under.

Sykehusinnleggelser

Siden influensasesongen 2014-2015 har FHI hatt et laboratoriebasert overvåkingssystem for influensa i spesialisthelsetjenesten. Ni mikrobiologiske sykehuslaboratorier, som også deltar i den virologiske overvåkingen, leverer en mer detaljert ukerapport enn de øvrige laboratoriene. Disse ni laboratoriene er spredt over hele landet og betjener et opptaksområde på ca. 68 % av Norges befolkning. Et hovedformål med denne overvåkingen er å skille mellom prøver fra innlagte og ikke innlagte pasienter. Overvåkingen gir gjennom influensasesongen en ukentlig indikasjon på hvor mange pasienter med laboratoriepåvist influensa som er innlagt i sykehus fordelt på aldersgrupper og influensatype (A og B). Ut fra dette blir det beregnet hvor mange influensarelaterte sykehusinnleggelser som forekommer i Norge per influensasesong. Tallene fra ulike sesonger sammenholdes for å kunne vurdere nivået av innleggelser. Nivået er en indikator for alvorlighetsgraden av sykdommen i befolkningen. I tillegg forteller overvåkingen om det er spesielle aldersgrupper som er mer utsatt for innleggelser enn andre, og hvilke virustyper de er utsatt for.

Intensivinnleggelser

FHI har mottatt data om influensarelaterte intensivinnleggelser fra Norsk intensiv register siden 2016/2017. Flertallet av landets intensivavdelingen rapporterer ukentlig til Norsk intensivregister om antall mistenkte (ICD-10-kode J11) og bekreftede (ICD-10-kode J10) influensapasienter innlagt i intensivavdeling. Overvåkingen gir informasjon over hvor mange i Norge som blir så syke av influensa at de trenger intensivbehandling. Systemet er fortsatt under utvikling.

Dødsfall

Gjennom overvåkingssystemet Norwegian Mortality Monitoring System (NorMOMO) følger Folkehelseinstituttet med på den generelle dødeligheten i den norske befolkning. Siden mai 2015 har instituttet mottatt ukentlig oppdaterte, anonyme data fra Folkeregisteret over registrerte dødsfall i Norge. Data fra NorMOMO brukes blant annet som et supplement til influensaovervåkingen. Overvåkingen er en del av det europeiske EuroMOMO-prosjektet som overvåker dødeligheten i Europa. EuroMOMO ble opprettet for å kunne fange opp store utslag i overdødelighet forårsaket av f.eks. influensapandemier eller epidemier eller perioder med ekstreme temperaturer.

Internasjonal overvåking og rapportering til Verdens helseorganisasjon (WHO)

FHI har status som WHO Nasjonalt influensasenter og er nasjonal representant for virusovervåking i European Influenza Surveillance Network (EISN) som koordineres av det europeiske smittevernsenteret ECDC. Gjennom WHOs influensaarbeid bidrar FHI til å sikre en løpende oversikt over den globale utbredelsen av influensavirus. På grunnlag av denne oversikten kan det vurderes hvilke varianter som kan anbefales for vaksineproduksjon neste sesong.

Folkehelseinstituttet bidrar til internasjonal overvåking og respons med følgende:

  • Epidemiologiske data fra sykdomsovervåkingen
  • Ukentlige rapporter (i sesongen) om laboratorieverifiserte tilfeller. Data fra virusovervåkingen oppsummeres og rapporteres løpende til ECDC og WHO.
  • Rask innsendelse av virusstammer til WHO Collaborating Centres, og deling av virussekvenser og andre data.
  • Viruskarakterisering og resistensbestemmelse
  • Data til EuroMOMO som overvåker totaldødelighet i Europa

Lovhjemmel

Overvåkingen av influensa er hjemlet i MSIS-forskriften.

Om artikkelen / endringshistorikk