Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Overvåkingssystemet for influensa

Folkehelseinstituttet overvåker influensasituasjonen i Norge og verden for øvrig gjennom hele året, og bidrar med data til ulike internasjonale overvåkingssystem. Overvåkingssystemene i Norge gir oss oversikt over hvor mange som søker lege grunnet influensalignende sykdom, hvilke influensavirus som sirkulerer i ulike deler av landet til enhver tid og befolkningens immunitet mot de forskjellige virusvariantene. I tillegg overvåkes antall sykehusinnlagte med laboratoriebekreftet influensa.

Illustrasjon: Folkehelseinstituttet.
Illustrasjon: Folkehelseinstituttet.

Overvåkingen i Norge baserer seg på antall influensarelaterte konsultasjoner i allmennpraksis og legevakt, samt virusprøver fra pasienter i sykehus og primærhelsetjenesten. Virusovervåkingen løper gjennom hele året, mens overvåkingen av influensarelaterte legekonsultasjoner begrenser seg til influensasesongen, det vil si fra uke 40 om høsten til uke 20 om våren. Resultatene fra overvåkingen sammenfattes i en ukerapport som publiseres hver onsdag gjennom hele influensasesongen.

 De ulike overvåkingssystemene er omtalt nærmere i teksten under.

Influensalignende sykdom: Sykdomspulsen

Sykdomspulsen er et overvåkingssystem som gir oss ukentlige data om influensaaktiviteten på landsbasis og fylkesnivå.  

Overvåkningen skjer ved å hente inn data fra alle landets fastleger og legevakter via Helsedirektoratets KUHR-database. Leger sender inn data til KUHR for å motta refusjon for konsultasjoner. Uttrekk fra KUHR-databasen med anonyme data leveres så til Sykdomspulsen som er et overvåkningssystem ved Folkehelseinstituttet (FHI). For influensaovervåkningen blir diagnosen R80 (Influensa og influensalignende sykdom) spesifikt brukt til å lage ukentlige tabeller, grafer og kartdiagrammer. Figuren under viser et eksempel på et slikt kartdiagram.

influensakart.jpg

På kartet fargelegges fylkene etter hvor høy andel av legekonsultasjonene som representerer influensalignende sykdom.

Tallene fra Sykdomspulsen reflekterer hvor mange som får diagnosen influensa basert på legens kliniske skjønn. Diagnosen baserer seg på symptomer som muskelsmerter, hoste, feber og generell sykdomsfølelse, og vil som oftest ikke være bekreftet med laboratorieundersøkelse. I tillegg til dem som går til lege, vil det også være mange som har influensa uten å søke hjelp. Systemet angir derfor ikke antall influensasyke i befolkningen, men viser trender i intensitet og når utbruddet starter og slutter. Det vil fange opp signaler om at en større eller mindre epidemi er under utvikling, slik at helsevesenet og publikum kan vite om det sirkulerer influensasmitte i området der de bor. Data fra Sykdomspulsen må sammenholdes med den virologiske overvåkingen for å gi en best mulig forståelse av situasjonen.

Følgende anonyme data samles inn og bearbeides i Sykdomspulsen:

  • pasientens alder (gruppert i 5–10 års aldersgrupper)
  • kjønn
  • konsultasjonsdato
  • diagnosekode (ICPC) 
  • type behandler (fastlege, legevakt, fastlønnet lege)
  • type konsultasjon (direkte kontakt, telefon)
  • hvilken kommune legekontoret hører til i

Laboratoriebasert virusovervåking

Influensalaboratoriet ved FHI er landets nasjonale referanselaboratorium for influensa og World Health Organization (WHO) National Influenza Centre (NIC).

Laboratorieundersøkelser overvåker hvilke virus som sirkulerer i sesongen. Dette skjer ved hjelp av:

  • samarbeid mellom FHI og et frivillig nettverk av leger – fyrtårnleger (se avsnitt under). Disse sender inn nese- / halsprøver fra pasienter som har influensalignende sykdom. Prøvene analyseres ved molekylærbiologiske tester, virusdyrking og andre metoder.
  • samarbeid mellom FHI og de mikrobiologiske fylkes- og regionlaboratoriene. Laboratoriene sender ukentlige influensarapporter og prøver med influensavirus til instituttet.

Fyrtårnsystemet / sentinelovervåking

Nærmere 70 fastleger / allmennpraktiserende leger i Norge bidrar til influensaovervåkingen ved å prøveta pasienter med klinisk influensa og sende prøvene til influensalaboratoriet ved FHI. Disse legene kaller vi «fyrtårnleger» da det gjerne er prøver innsendt fra disse som varsler sesongens første tilfeller av sirkulerende influensavirus i landet. Det tilstrebes at den geografiske sammensetningen av fyrtårnleger representerer landet som helhet og befolkningstettheten.

Nese- / halspenselprøver fra et utvalg av pasienter med influensalignende sykdom sendes til FHI der de blir analysert for influensavirus og evt. andre respiratoriske virus. Dette skjer ved genteknologiske metoder og virusdyrking, og er en del av den globale overvåkingen av influensa. På grunnlag av slike analyseresultater bestemmes bl.a. sammensetningen av neste sesongs influensavaksine.


Hva vil det si å være fyrtårnlege?

Det er ingen utgifter forbundet med å være fyrtårnlege. I begynnelsen av oktober hvert år mottar fyrtårnlegene prøvetakingsutstyr, remisse og frankerte konvolutter for 5 prøvetakninger. Disse brukes ved de første tilfellene av influensalignende sykdom, og blir supplert fortløpende etter som prøver sendes inn. Fyrtårnlegen mottar kostnadsfritt svarbrev for den enkelte prøve med svar på om prøven var influensapositiv og hvilken type og subtype/linje. Et utvalg prøver undersøkes også for resistens mot antivirale medikamenter.

Hele året igjennom rapporterer influensalaboratoriet overvåkingsdata til WHO og det europeiske influensaovervåkingsnettverket, EISN, samt til kolleger i Norge og utenlands. Videre legger vi jevnlig (ukentlig i sesongen) ut informasjon på instituttets nettsider.

Det er behov for flere fyrtårnleger mange steder i landet. Ta kontakt med oss om du er interessert i å delta i overvåkingen: NIC-Norway@fhi.no

 

Overvåking av immunstatus

Årlig utføres en seroepidemiologisk undersøkelse som skal vise nivået  av beskyttende antistoff mot aktuelle (sirkulerende) influensavirus i  den norske befolkning. Slike seroepidemiologiske undersøkelser  har blitt gjennomført siden 1976. Blodprøver fra et geografisk og aldersmessig representativt utvalg av den norske befolkning samles inn på sensommeren og undersøkes for antistoffer mot virus som er i den kommende sesongs influensavaksine samt de fra forrige sesong. I tillegg kan også andre nye aktuelle influensavirus som kan tenkes å sirkulere neste influensasesong inkluderes i undersøkelsen.

  • Kartleggingen gir nærmere opplysninger blant annet om: Befolkningens immunitet mot virus som sirkulerte  forrige influensasesong og hvilke aldersgrupper som særlig var angrepet.
  • Nivået av beskyttende antistoff  i befolkningen mot influensavirus som forventes å sirkulere kommende sesong og om noen aldersgrupper kan være spesielt utsatt for infeksjon

Resultatene av den seroepidemiologiske undersøkelsen blir også lagt fram for WHO når neste sesongs influensavaksine skal fastsettes.

Influensa i spesialisthelsetjenesten

For å kunne gi mer informasjon om influensautbruddenes alvorlighetsgrad, arbeider FHI med å styrke overvåkingen av alvorlig influensasykdom. Følgende overvåkingssystem er allerede etablert:

Laboratoriebasert overvåking av influensa i sykehus

Siden influensasesongen 2014/2015 har FHI hatt et laboratoriebasert overvåkingssystem for influensa i spesialisthelsetjenesten. Syv mikrobiologiske sykehuslaboratorier, som allerede deltar i den laboratoriebaserte virologiske overvåkingen, deltar i overvåkingen og leverer en mer detaljert ukerapport enn de øvrige laboratoriene. Disse syv laboratoriene betjener et opptaksområde på ca. halve Norges befolkning. Et hovedformål med denne overvåkingen er å skille mellom prøver fra innlagte og ikke innlagte pasienter. Overvåkingen gir en ukentlig indikasjon på hvor mange pasienter med laboratoriepåvist influensa som er innlagt i sykehus fordelt på aldersgrupper og influensatype (A og B). Etter hvert som sammenlikningsgrunnlaget (antall sesonger med overvåkingen) øker, vil disse tallene kunne gi nyttig informasjon om eventuell overhyppighet av influensarelaterte innleggelser inneværende sesong, og kan således være en indikator på alvorlighetsgraden av sykdommen i befolkningen.

Overvåkingssystem for dødelighet – NorMOMO

Gjennom overvåkingssystemet Norwegian Mortality Monitoring System (NorMOMO) følger Folkehelseinstituttet med på den generelle dødeligheten i den norske befolkning. Siden mai 2015 har instituttet mottatt ukentlig oppdaterte, anonyme data fra Folkeregisteret over registrerte dødsfall i Norge. Data fra NorMOMO brukes blant annet som et supplement til influensaovervåkingen. Overvåkingen er en del av det europeiske EuroMOMO-prosjektet som overvåker dødeligheten i Europa. EuroMOMO ble opprettet for å kunne fange opp store utslag i overdødelighet forårsaket av f.eks. influensapandemier eller epidemier eller perioder med ekstreme temperaturer.

Internasjonal overvåking og rapportering til Verdens helseorganisasjon (WHO)

FHI har status som WHO Nasjonalt influensasenter og er nasjonal representant for virusovervåking i European Influenza Surveillance Network (EISN) som koordineres av det europeiske smittevernsenteret ECDC. Gjennom WHOs influensaarbeid bidrar FHI til sikre en løpende oversikt over den globale utbredelsen av influensavirus. På grunnlag av denne oversikten kan det vurderes hvilke varianter som kan anbefales for vaksineproduksjon neste sesong.

Folkehelseinstituttet bidrar til internasjonal overvåking og respons med følgende:

  • Epidemiologiske data fra sykdomsovervåkingen
  • Ukentlige rapporter (i sesongen) om laboratorieverifiserte tilfeller. Data fra virusovervåkingen oppsummeres og rapporteres løpende til ECDC og WHO.
  • Rask innsendelse av virusstammer til WHO Collaborating Centres, og deling av virussekvenser og andre data.
  • Viruskarakterisering og resistensbestemmelse
  • Data til EuroMOMO som overvåker totaldødelighet i Europa

Lovhjemmel

Overvåkingen av influensa er hjemlet i MSIS-forskriften.