Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Influensa A(H5)

Publisert Oppdatert

www.colourbox.com
www.colourbox.com

Influensavirus A(H5) er en subtype som fins naturlig hos villfugl og som kan endre seg til en høypatogen form som gir store utbrudd av alvorlig sykdom hos hønsefugl. Virus av denne subtypen finnes hos villfugl i alle deler av verden, men siden 1996 har en bestemt høypatogen undergruppe av A(H5) fugleinfluensavirus fra Asia gradvis økt i utbredelse, og denne gruppen virus har i sjeldne enkelttilfeller smittet fra fugl til mennesker og gitt alvorlig sykdom.


Har du funnet en feil?

Forekomst

Det er i hovedsak fugleinfluensavirus tilhørende den asiatiske varianten av A(H5N1) som i forbindelse med utbrudd i fjørfebesetninger av og til har smittet over på mennesker. Første gang man oppdaget at slike virus kunne smitte mennesker og gi alvorlig sykdom og død, var i Hong Kong i 1997. Der fikk man kontroll over utbruddet hos fjørfe, men i 2003/2004 oppdaget man ny utbredelse av slike virus i flere asiatiske land, med alvorlige utbrudd hos fjørfe men også et voksende antall tilfeller av smitte til mennesker. WHO fører til en hver tid oversikt over hvor mange tilfeller av fugleinfluensa som er rapportert hos mennesker, mens internasjonale dyrehelsemyndigheter som OIE og FAO følger situasjonen på dyrehelsesiden. Det er i hovedsak i Asia (flere land) og Afrika (Egypt) tilfellene hos mennesker er påvist, og det siste utbruddet der mange mennesker ble smittet var i Egypt i 2014-2015. Det er aldri påvist infeksjon med A(H5N1) hos mennesker i Norge, men det er tidligere påvist lavpatogene H5-virus i villfugl i Norge.

Høsten 2015 var det utbrudd av høypatogene virus av subtype H5N1 og H5N2 hos fjørfe i Frankrike. Disse virusene var ikke i slekt med den asiatiske varianten men så heller ut til å ha utviklet seg fra lavpatogene virus lokalt. Ingen tilfeller hos mennesker ble rapportert i forbindelse med disse utbruddene.

I 2014 ble utbrudd av høypatogen influensa A(H5N8) blant fjørfe påvist flere europeiske land. Virus fra disse utbruddene er til dels i slekt med de asiatiske H5N1-virusene, men de har ikke medført smitte til mennesker og man anser risiko for smitte som ekstremt lav.

Det ble i 2014 påvist høypatogent A(H5)-virus i USA som er beslektet med den asiatiske varianten. Både A H5N2, H5N8 og H5N1 er blitt påvist. Ingen tilfeller hos mennesker ble rapportert derfra.

I juni 2016 ble det rapportert om påvisning av A(H5N8)-virus hos trekkfugler ved innsjøen Uvs-Nuur i republikken Tuva i Russland. I perioden oktober til november 2016 spredte H5N8-viruset seg til villfugl og fjørfe i flere land i Asia, Europa og Midtøsten. Viruset er beslektet med A(H5N8-viruset) som forårsaket utbrudd blant fugl i Europa i 2014. Viruset har ikke blitt påvist hos fugl i Norge. Det har på verdensbasis aldri vært påvist H5N8-virus hos mennesker og risikoen for smitte til mennesker er vurdert som svært lav.

I 2013 påviste man i Kina et nytt A(H5)-virus hos fugl, kalt A(H5N6), som kunne smitte til mennesker og gi alvorlig sykdom. Viruset har siden forårsaket utbrudd hos viltlevende fugl og hos fjørfe i Kina, Sør-Korea og Japan.

Høy- og lavpatogene fugleinfluensavirus

Man skiller mellom fugleinfluensavirus som gir alvorlig sykdom og høy dødelighet hos hønsefugl (høypatogene) og virus som ikke gir alvorlig sykdom hos hønsefugl (lavpatogene). Begge utgavene kan gi sykdom hos mennesker og betegnelsene beskriver ikke nødvendigvis hvorvidt viruset gir alvorlig sykdom eller ikke hos mennesker. For å avgjøre om et virus er høy- eller lavpatogen aviær influensa kan man observere smittede dyr, eller undersøke om viruset bærer bestemte genetiske kjennetegn på høypatogene egenskaper. I nesten alle tilfeller tilhører de høypatogene fugleinfluensavirusene subtypene H5 eller H7, som åpenbart lettere muterer til høypatogen form enn de øvrige H-subtypene.

Symptomer

Tiden fra man blir smittet til man blir syk (inkubasjonstiden) er vanligvis 2-7 dager men det har også vært rapportert om inkubasjonstid på opp til 10 dager. A(H5)-viruset kan gi «influensa-lignende» symptomer som høy feber, hoste, sår hals og pustebesvær. Selv om risikoen for å bli smittet er svært lav, er risiko høy for å bli alvorlig syk når man først er blitt smittet. Noen får komplikasjoner som rask utvikling til lungebetennelse og alvorlig lungesvikt og eventuelt svikt av andre organer. Flere av de rapporterte infeksjonene har ført til sykehusinnleggelse, men et mildere sykdomsforløp kan også forekomme. Tall på dødelighet varierer men opp til 55 % er registrert. Rask tilgang til god helsehjelp er viktig for å bedre prognosen.

Melding om mistenkte tilfeller

Helsepersonell som mistenker smitte med fugleinfluensa (alle typer) hos pasienter bes melde dette (jamfør MSIS-forskriften og IHR-forskriften) til Smittevernvakten i Folkehelseinstituttet på telefon 21 07 63 48.

Mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal meldes til Mattilsynet. Man skal unngå å håndtere døde dyr man finner i naturen.

Laboratorietesting

Det anbefales at pasienter med alvorlig luftveissykdom og som kan ha blitt smittet av fugleinfluensa, blir innlagt i sykehus og testet. Folkehelseinstituttet har spesifikke tester (PCR) for H5-virus. Ved funn av influensa A-virus som ikke kan subtypes bør prøven videresendes til referanselaboratoriet for influensa ved Folkehelseinstituttet, hvor subtypeidentifikasjon og videre testing vil bli gjort, og eventuelt også oversendelse til Verdens helseorganisasjons (WHO) referanselaboratorium.

Forebygging og behandling

Det finnes en godkjent vaksine som kan beskytte mot influensa A(H5N1)-virus, men den er ikke kommersielt tilgjengelig. Vanlig sesonginfluensavaksine gir ikke beskyttelse mot A(H5)-virus. Personer som har vært eksponert for kjent influensa A(H5) skal følges i 10 dager med tanke på utvikling av symptomer. Laboratorieundersøkelser tyder på at legemidlene oseltamivir (Tamiflu) og zanamivir (Relenza) virker mot influensa A(H5)-virus. Legemidlene kan korte ned sykdomsforløpet noe. Disse legemidlene bør gis innen 48 timer etter symptomstart for å ha best mulig effekt, men kan også vurderes senere i forløpet. Antivirale midler kan også gis forebyggende til personer som har vært eksponert for kjent eller mulig H5-smitte.

Risikovurderinger

Risikoen for spredning av A(H5)-virus blant mennesker i Norge ansees per i dag som lav, da viruset sjeldent smitter til og mellom mennesker.

Har A(H5) pandemisk potensiale?

Influensavirus av subtypen A(H5) smitter vanligvis ikke til eller mellom mennesker. Derfor er immunitet mot viruset i befolkningen lite utbredt. Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi. Det springende punktet er virusets evne til å smitte fra menneske til menneske, samt mangelen på immunitet i befolkningen. Om influensa A (H5)-viruset kan føre til en pandemi er usikkert. Hittil har det ikke vist nevneverdig evne til å medføre smitte mellom mennesker. Det er imidlertid tenkelig at A(H5)-virus kan blande seg med sesonginfluensavirus, eller gjennom andre endringer gi opphav til et virus som smitter lettere mellom mennesker.