Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Influensa A(H5)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Influensa A(H5)

Artikkel

Influensa A(H5)

Influensa A(H5)-virus finnes naturlig hos villfugl og kan noen ganger gi alvorlige sykdomsutbrudd hos fjørfe. Enkelte virus i denne gruppen kan i sjeldne tilfeller smitte fra fugl til andre dyr og mennesker.

www.colourbox.com
www.colourbox.com

Influensa A(H5)-virus finnes naturlig hos villfugl og kan noen ganger gi alvorlige sykdomsutbrudd hos fjørfe. Enkelte virus i denne gruppen kan i sjeldne tilfeller smitte fra fugl til andre dyr og mennesker.


Forekomst

Det finnes mange forskjellig influensa A(H5)-virus som kan gi sykdom hos fugl. Bare noen få av disse har vært opphav til sykdom hos mennesker. Smitte fra fugl til andre dyr og mennesker forekommer sjeldent. 

Det er i hovedsak fugleinfluensavirus tilhørende den asiatiske varianten av A(H5N1) som i forbindelse med utbrudd i fjørfebesetninger av og til har smittet over på mennesker. Første gang man oppdaget at slike virus kunne smitte mennesker og gi alvorlig sykdom og død, var i Hong Kong i 1997. Der fikk man kontroll over utbruddet hos fjørfe, men i 2003-04 oppdaget man ny utbredelse av slike virus i flere asiatiske land, med alvorlige utbrudd hos fjørfe men også et voksende antall tilfeller av smitte til mennesker. WHO holder til enhver tid oversikt over hvor mange tilfeller av fugleinfluensa som er rapportert hos mennesker, mens Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) følger smittesituasjonen på dyrehelsesiden. Flertallet av tilfellene hos mennesker er påvist i land i Asia og Afrika, og det siste utbruddet der mange mennesker ble smittet var i Egypt i 2014-15. Det er aldri påvist infeksjon med A(H5N1) hos mennesker i Norge.

I 2013 påviste man i Kina et nytt A(H5)-virus hos fugl, kalt A(H5N6), som kan smitte til mennesker og gi alvorlig sykdom. Viruset har siden forårsaket utbrudd hos viltlevende fugl og hos fjørfe i Kina, Sør-Korea og Japan.

I 2014 ble utbrudd av høypatogen influensa A(H5N8) blant fjørfe påvist flere europeiske land. Virus fra disse utbruddene er til dels i slekt med de asiatiske H5N1-virusene. Et lignende H5N8-virus forårsaket i 2016 stort utbrudd blant ville fugler og fjørfe i Asia, Europa og Afrika. Hverken da eller i årene som fulgte ble viruset påvist i Norge. I forbindelse med et omfattende utbrudd av høypatogen A(H5N8) blant ville fugler og fjørfe i Europa, fikk Norge imidltertid sin første påvisning av høypatogen fugleinfluensa, da A(H5N8) ble påvist hos villfugl i Rogaland i november 2020. I desember samme år ble smitte til mennesker påvist i Russland hos syv arbeidere tilknyttet et utbrudd hos fjørfe, alle uten symptomer. Det var ikke tegn til smitte mellom mennesker. 

Et svært omfattende utbrudd av høypatogen fugleinfluensa har pågått hos ville fugler og fjørfe i Europa sesongen 2021-2022. I dette utbruddet har H5N1 vært det dominerende viruset. I november 2021 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa (H5N1) i et kommersielt fjørfehold i Norge. Våren 2022 er det påvist H5N1 og H5N5 blant ville fugler i store deler av Norge, inkludert på Svalbard og Jan Mayen. Rovfugler og sjøfugler er også omfattet av utbruddet. I juli 2022 ble det også påvist H5N1 hos et fåtall syke rødrever. Dette er første gang høypatogen fugleinfluensa er påvist hos pattedyr i Norge. I 2022 rapporterte WHO om smitte fra fugl til mennesker med H5N1 hos en person fra England og en person fra USA, begge med milde eller ingen symptomer. Den ene hadde hatt langvarig og tett kontakt med tamender, mens den andre hadde deltatt i bekjempelsen av et utbrudd av fugleinfluensa i en kommersielt fjørfebesetning. Det har aldri vært påvist smitte med fugleinfluensa til mennesker i Norge.

H5-virusene som har sirkulert hos fugler i Europa de siste årene tilhører en spesiell undergruppe av H5-virus kalt 2.3.4.4b.

Høy- og lavpatogene fugleinfluensavirus

Man skiller mellom fugleinfluensavirus som gir alvorlig sykdom og høy dødelighet hos hønsefugl (høypatogene) og virus som ikke gir alvorlig sykdom hos hønsefugl (lavpatogene). Begge utgavene kan gi sykdom hos mennesker og betegnelsene beskriver ikke nødvendigvis hvorvidt viruset gir alvorlig sykdom eller ikke hos mennesker. For å avgjøre om et virus er høy- eller lavpatogen aviær influensa kan man observere smittede dyr, eller undersøke om viruset bærer bestemte genetiske kjennetegn på høypatogene egenskaper. I nesten alle tilfeller tilhører de høypatogene fugleinfluensavirusene subtypene H5 eller H7, som åpenbart lettere muterer til høypatogen form enn de øvrige H-subtypene.

Symptomer

Tiden fra man blir smittet til man blir syk (inkubasjonstiden) er vanligvis 2-5 dager men det har også vært rapportert om inkubasjonstid på inntil 17 dager. A(H5)-viruset kan gi «influensa-lignende» symptomer som høy feber, hoste, sår hals og pustebesvær. Selv om sannsynligheten for å bli smittet er svært lav, kan sjansen for å bli alvorlig syk når man først er blitt smittet være høy, men dette avhenger av hvilket virus man er smittet av. Noen får komplikasjoner som rask utvikling til lungebetennelse og alvorlig lungesvikt og eventuelt svikt av andre organer. Flere av de rapporterte infeksjonene har ført til sykehusinnleggelse, men asymptomatisk infeksjon eller mildt sykdomsforløp kan også forekomme. Letaliteten varierer med virusstamme. For tilfeller av laboratoriebekreftet A(H5N1) rapportert til WHO har letaliteten vært rundt 50%. Rask tilgang til god helsehjelp er viktig for å bedre prognosen.

Melding om mistenkte tilfeller

Helsepersonell som mistenker smitte med fugleinfluensa (alle typer) hos pasienter bes melde dette (jamfør MSIS-forskriften og IHR-forskriften) til Smittevernvakten i Folkehelseinstituttet på telefon 21 07 63 48.

Mistanke om fugleinfluensa hos dyr skal meldes til Mattilsynet. 

Laboratorietesting

Personer som har hatt kontakt med fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte, og som utvikler influensalignende symptomer og/eller øyekatarr de 10 påfølgende dagene, bør prøvetas og testes for influensa A-virus. I enkelte situasjoner kan det være aktuelt å ta prøve av personer uten symptomer som har vært eksponert for smitte.

Folkehelseinstituttet har spesifikke tester (PCR) for H5-virus. Ved funn av influensa A-virus som ikke kan subtypes bør prøven videresendes til referanselaboratoriet for influensa ved Folkehelseinstituttet, hvor subtypeidentifikasjon og videre testing vil bli gjort, og eventuelt også oversendelse til Verdens helseorganisasjons (WHO) referanselaboratorium.

Forebygging og behandling

Det finnes en godkjent vaksine som kan beskytte mot influensa A(H5N1)-virus, men denne er ment for beredskapslagring i tilfelle en pandemi forårsaket av slike virus skulle oppstå og er ikke kommersielt tilgjengelig. Vanlig sesonginfluensavaksine gir ikke beskyttelse mot A(H5)-virus. Personer som har vært eksponert for kjent influensa A(H5) skal følges i 10 dager med tanke på utvikling av symptomer. Laboratorieundersøkelser tyder på at legemiddelet oseltamivir (Tamiflu) virker mot influensa A(H5)-virus. Legemiddelet kan korte ned sykdomsforløpet noe. Disse legemidlene bør gis innen 48 timer etter symptomstart for å ha best mulig effekt, men kan også vurderes senere i forløpet. Antivirale midler kan også gis forebyggende til personer som har vært eksponert for kjent eller mulig H5-smitte.

Risikovurdering

Fugleinfluensa kan en sjelden gang smitte til andre dyr og mennesker, men risiko for dette er svært lav. Sjansen for å smittes er størst i situasjoner der man er ubeskyttet og utsettes for store virusmengder fra fugl, for eksempel ved utbrudd i store fjørfebesetninger, eller ved annen aktivitet der man kommer i tett kontakt med et stort antall smittede fugler. Fugleinfluensa smitter i svært liten grad mellom mennesker. Siden influensavirus hele tiden forandrer seg og har potensiale til å endre egenskaper, bør man ta noen forholdsregler for å redusere risiko for smitte.

Har A(H5) pandemisk potensiale?

Influensavirus av subtypen A(H5) smitter vanligvis ikke til eller mellom mennesker. Derfor er immunitet mot viruset i befolkningen fraværende. Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi. Det springende punktet er virusets evne til å smitte fra menneske til menneske, samt mangelen på immunitet i befolkningen. Om influensa A (H5)-virus kan føre til en pandemi er usikkert. Hittil har det ikke vist nevneverdig evne til å medføre smitte mellom mennesker. Det er imidlertid tenkelig at A(H5)-virus kan blande seg med sesonginfluensavirus, eller gjennom andre endringer gi opphav til et virus som smitter lettere mellom mennesker. Det er derfor viktig å følge nøye med på utviklingen av disse virusene.