Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Generelle smitteverntiltak i helseinstitusjoner

Anbefalte generelle smitteverntiltak bør følges i helseinstitusjoner uavhengig av om pasienten har en infeksjon eller ei.

sykehuskorridor

For å begrense smitteoverføring ikke bare fra kjente, men også fra ukjente smittekilder bør anbefalte generelle smitteverntiltak følges i helseinstitusjoner – uavhengig av om pasienten har en infeksjon eller ei. Når en står overfor kjente eller mistenkte tilfeller av smittsom sykdom, skal de generelle tiltakene suppleres med infeksjons- og/eller mikrobespesifikke tiltak.

Basale smittevernrutiner

De basale smittevernrutinene (også kalt standardtiltak eller basale sykehushygieniske prinsipper) for håndtering av pasienter er utarbeidet for å forebygge infeksjoner i helseinstitusjoner, men kan også være nyttige i helsetjenesten for øvrig. 

Rutinene skal hindre smittespredning til og mellom pasienter, men også fra pasienter til helsepersonell.

Rutinene er basert på prinsippet om at alle kroppsvæsker (unntatt svette), ikke-intakt hud og slimhinner kan inneholde smittestoffer, og omhandler:

  • Håndhygiene
  • Hostehygiene
  • Pasientplassering
  • Personlig beskyttelsesutstyr (beskyttelse av hender, munn og nese, øyne og hud/arbeidstøy)
  • Håndtering av pasientnært utstyr
  • Miljømessige tiltak (renhold og desinfeksjon, avfallshåndtering, håndtering av sengetøy og tekstiler)
  • Trygg injeksjonspraksis
  • Desinfeksjon av hud
  • Beskyttelse mot stikkskader

Rutinene er nærmere beskrevet i:

Håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning i helsetjenesten, og skal utføres ved all pasientkontakt. Behovet for de øvrige rutinene skal vurderes ved arbeid med pasienter der det er risiko for å komme i kontakt med kroppsvæsker, ikke-intakt hud eller slimhinner.

Medisinsk utstyr

Et viktig tiltak for å hindre overføring av smitte er å sørge for at medisinsk utstyr er rent og fritt for sykdomsfremkallende mikroorganismer. Rengjøring fjerner synlig forurensning, mens desinfeksjon og sterilisering fjerner, eller uskadeliggjør mikroorganismer. Desinfeksjon fjerner, eller uskadeliggjør de fleste mikroorganismer, mens sterilisering dreper alle mikroorganismer, inkludert bakteriesporer. Hvordan utstyret skal håndteres avhenger av hva det skal brukes til. For ytterligere informasjon om tema henvises det til Nasjonalt kompetansesenter for dekontaminering (Oslo universitetssykehus, Linda Ashurst).