Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Undersøkelse for andre smittsomme sykdommer hos asylsøkere

Basert på opprinnelsesland bør innvandrere, ved siden av tuberkuloseundersøkelse, tilbys undersøkelse for visse sykdommer.

For asylsøkere bør tilbud om testing gis innen 3 måneder etter ankomst. Overføringsflyktninger og familiegjenforente som bosettes direkte i kommunene uten å oppholde seg i mottak, bør tilbys testing i løpet av 3 måneder.

Tidspunktet for tilbud om testing må vurderes nøye. Enkelte asylsøkere vil forlate landet etter kort tid, og man bør vurdere nytteverdien av å gjennomføre undersøkelser hvis man ikke kan sikre tilbakemelding om og oppfølging av prøveresultatet.

Det bør tilbys følgende undersøkelser:

 
 Sykdom Materiale  Laboratorieanalyser
 Hiv-infeksjon  Blodprøve  Hiv-kombitest
 Hepatitt B  Blodprøve  HBsAg, anti-HBs og anti-HBc
 Hepatitt C  Blodprøve  HCV antistofftest + evt. HCV RNA
 Syfilis  Blodprøve  TPPA, TPHA, EIA IgG/IgM

Syfilisprøve av barn anses vanligvis ikke nødvendig.

Hva slags prøver det bør tilbys er avhengig av opprinnelseslandet til asylsøkeren eller en annen innvandrer. Folkehelseinstituttet har utarbeidet en egen liste over hvilke sykdommer det bør testes for basert på opprinnelselandet:

I tillegg til opprinnelsesland bør man for hivinfeksjon, syfilis og hepatitt B og C vurdere om den nyankomne innvandreren tilhører en risikogruppe som:

  • menn som har sex med menn
  • personer som tar stoff med sprøyter
  • sexarbeidere
  • blodproduktmottakere
  • personer utsatt for seksuelle overgrep/voldtekt

Testing for hivinfeksjon, syfilis og hepatitt B og C bør tilbys disse gruppene selv om det ikke er anbefalt i landlisten.

Rådgivning ved testing

Det er svært viktig at det informeres om at prøveresultatene ikke vil få negativ betydning ved søknad om opphold i Norge. Det er også viktig å informere om at det for de fleste sykdommer (også hivinfeksjon) gis gratis medisiner, og at det ikke skal betales egenandel for testing eller oppfølging. Det skal alltid understrekes at testing for hiv eller andre infeksjoner, bortsett fra tuberkulose, er frivillig, slik at ingen kan testes mot sin vilje. Personer med allmennfarlige smittsomme sykdommer skal gis personlig smittevernveiledning, jamfør smittevernloven §2-1, og det skal iverksettes nødvendig behandling og eventuell smitteoppsporing. Pasienten skal ved medisinske behov henvises til videre undersøkelser ved sykehus. Den enkelte skal få rådgivning om hva testen innebærer i forkant av testen, og testen skal følges av rådgivning og informasjon om smitteveier og smitteforebyggende atferd. Hivpositive må sikres psykososial oppfølging og må orienteres om nettverkstilbud som finnes for denne pasientgruppen. Personer med hiv-infeksjon må sikres fortsatt støtte og medisinsk oppfølging ved flytting.

Undersøkelse for andre sykdommer

På bakgrunn av asylsøkerens opprinnelsesland, generelle allmenntilstand og eventuelle symptomer kan det være aktuelt å tilby undersøkelse for visse andre smittsomme sykdommer. Behandling og oppfølging av infeksjonsmedisinske sykdommer anses som nødvendig helsehjelp. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle asylsøkere har disse sykdommene. Det bør foreligge en medisinsk indikasjon, og undersøkelser bør derfor ikke utføres automatisk. Hva slags ytterligere prøver for smittsomme sykdommer avhenger naturlig nok av symptomer, plager og hvor personen kommer fra.

De mest aktuelle sykdommene hvor det kan være aktuelt med ytterligere undersøkelser er:
Tilstand Materiale Laboratoriemetode
Tarmparasitter Avføringsprøve / blod Mikroskopi / eosinfile leukocytter
Tarmpatogener Avføringsprøve Dyrking evt. PCR
Malaria Blodutstryk Mikroskopi
MRSA Prøve nese/hals/perinum Dyrkning 
Urinveisinfeksjon Urinprøve Urinstix
Schistosomiasis Urinprøve Urinstix (blod)

For undersøkelse for MRSA og andre resistente bakterier, se egen temameny.

Helsedirektoratet anbefaler i sin "Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente" at kommunene ved tre måneder etter ankomst til landet tilbyr en helseundersøkelse til alle flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente for å kartlegge helsetilstand og eventuelle behov for psykisk og/eller somatisk oppfølging. Helsedirektoratet har utarbeidet et skjema som anbefales brukt som hjelpemiddel.

Meldingsrutiner

Prøveresultater skal følges opp. Legen som har rekvirert en prøve har ved positive funn ansvar for eventuell MSIS-melding til Folkehelseinstituttet, med kopi til kommuneoverlegen.