Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Risiko for smittsomme sykdommer blant asylsøkere

Folkehelseinstituttets overvåkingssystem for smittsomme sykdommer har ikke vist noen generell økning i forekomsten av smittsomme sykdommer i forbindelse med økte ankomster av asylsøkere høsten 2015.

Colourbox
Colourbox

De fleste innvandrere kommer fra lav- og mellominntektsland hvor en del kroniske infeksjoner har høyere forekomst enn i Norge. Dette gjelder særlig tuberkulose, hivinfeksjon og hepatitt B.  Gjennom meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) følger Folkehelseinstituttet med på forekomsten av disse og en lang rekke andre sykdommer av betydning for folkehelsen. I 2015 gikk forekomsten av tuberkulose og hiv i Norge ned, mens det var noe økning i bærerskap av Hepatitt B.   

Oppdatert informasjon om meldte smittsomme sykdommer kan til enhver tid hentes ut på msis.no

Tuberkulose

Alle nyankomne asylsøkere og flyktninger er pålagt rutinemessig undersøkelse for tuberkulose ved ankomst til Norge. De fleste som blir syke av tuberkulose i Norge er født i et annet land, og blir behandlet før de har smittet noen andre. I 2015 ble det funnet 314 tuberkulosetilfeller. Dette er noe færre enn i 2014 (324 tilfeller) og betydelig færre enn i 2013 (392). Nedgangen skyldes en endring i sammensetningen i landbakgrunn blant nyankomne til Norge.  

Les mer om tuberkulose.   

Hiv

Antall meldte hivtilfeller i 2015 var det laveste på 10 år. Reduksjonen skyldes hovedsakelig en nedgang i nye tilfeller blant menn som har sex med menn, men det var også en liten reduksjon i antall innvandrere som var smittet før ankomst til landet.

Les mer om hiv.    

Hepatitt B  

Det var noe økning i bærerskap av Hepatitt B i 2015. Dette er ikke uventet siden de fleste asylsøkere kom fra områder med høy forekomst av Hepatitt B. Denne økningen medfører ingen smitterisiko for den generelle befolkningen.   

Les mer om Hepatitt B.

Andre sykdommer

De som forlater sitt land for å søke beskyttelse i et annet har gjerne bedre helse enn de som blir igjen, men er en risikoutsatt gruppe.

Risikoen for smittsomme sykdommer øker ved opphold i flyktningeleirer og asylmottak der mange mennesker lever svært tett sammen.  Sykdommene det er størst sjanse for å bli smittet av er forkjølelse, andre vanlige luftveisinfeksjoner og mage-tarminfeksjoner (diaré). De smittes av de samme bakteriene og virusene som sirkulerer i Norge.

Barnesykdommer som meslinger og røde hunder er svært smittsomme, og vaksinasjonsdekningen varierer.  Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at nyankomne barn som skal være i store ankomstsentre tilbys MMR og poliovaksine ved ankomst. Ettersom den norske befolkningen er godt vaksinert representerer denne situasjonen ingen fare for utbrudd i den norske befolkningen.

Med unntak av enkelte utbrudd av skabb, har Folkehelseinstituttet blitt varslet om svært få utbrudd av smittsomme sykdommer fra norske asylmottak.

Folkehelseinstituttet anbefaler ingen spesielle smitteverntiltak i kontakt med asylsøkere og flyktninger. God tilrettelegging for enkel gjennomføring av håndhygiene og andre vanlige hygieniske prinsipper er særlig viktig når mange er samlet.