Psykisk helse hos asylsøkere
Reaksjoner hos asylsøkere etter ankomst til Norge vil ofte være preget av en blanding av lettelse, utmattelse og usikkerhet. Det kan være stor variasjon i hvordan situasjonen mestres.
Publisert Oppdatert
Helsetilstanden kan preges av:
- posttraumatisk stressreaksjon
- depresjon
- personlighetsforandringer med uro, ustabilitet og aggresjon
- andre psykiske lidelser
- angst
Symptomer på engstelse er vanlig. Dette kan være en normal reaksjon på en unormal situasjon og betyr ikke nødvendigvis psykisk lidelse. Barn kan også vise angst, tilbaketrekking, hyperaktivitet eller ha mareritt, og det må vurderes hvem som har behov for psykisk helsevern.
Barns psykiske helsetilstand kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta sitt omsorgsansvar under svært belastende forhold. Den barnefaglig ansvarlige på mottaket bør ha særskilt fokus på oppfølging av både barnet og barnets familie.
Kartlegging av psykiske reaksjoner hos asylsøkere bør utføres i ordinært mottak. Formålet med kartleggingen er å avdekke behov for hjelp. Dette kan gjennomføres ved å bruke et skjema som kan fylles ut av sykepleier eller annet helsepersonell i samarbeid med den enkelte :
Asylsøkere som trenger bistand for psykiske og psykososiale problemer skal ivaretas i det ordinære behandlings- og hjelpeapparatet.
Enslige mindreårige
Folkehelseinstituttet har gitt ut en rekke rapporter om psykisk helse blant enslige mindreårige asylsøkere, som kan være aktuelt for de som jobber på mottak og i kommuner med personer som har vært i landet en tid.
- Rapport 2011:8 Etter bosettingen: Psykisk helse, mestring og sosial integrasjon blant ungdom som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere (pdf) - rapport fra 2011
- Rapport 2009:11 pdf - rapport fra 2009
- UngKul-rapport nr.1 pdf - rapport fra 2008