Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Om antibiotikaresistens

Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.

Bakerier (illustrasjonsbilde)
Antibiotikaresistens. Foto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier ikke blir svekket eller utryddet når man trenger antibiotika for å behandle infeksjoner. Bakteriene kan leve videre, formere seg og fremkalle eller forverre sykdom.

Behandling og forebygging av infeksjoner inngår som en integrert del av mange behandlingsopplegg innen moderne medisin. Infeksjonsrisiko er en del av bildet ved flere ulike medisinske behandlinger. For eksempel vil kirurgiske inngrep og kreftbehandling bli vanskeligere å utføre dersom vi ikke kan tilby effektiv antibiotikabehandling. Kreftbehandling vil bli vanskelig, fordi man ved mange kreftformer benytter cellegift og stråling som nedsetter forsvaret mot infeksjoner. Får en pasient en infeksjon med en resistent bakterie vil det vanskeliggjøre infeksjonsbehandlingen og i verste fall kunne ende med dødelig utfall.

Pådrivere for resistens

Vi skiller mellom to ulike typer resistens, naturlig resistens, og ervervet resistens.

  • Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika. Når bakteriepopulasjoner utsettes for antibiotika vil resistente bakterier øke gjennom såkalt seleksjon.

  • Men det kan også oppstår mutasjoner i bakterienes arvestoff, som gjør dem immune mot antibiotikabehandling. Dette kalles ervervet resistens. Også her vil resistente bakteriepopulasjoner som utsettes for antibiotika øke gjennom seleksjon.

Endring i arvestoff og seleksjon er viktige mekanismer av stor betydning for økt resistens i hele verden. For å bremse utviklingen av bakterienes resistens er må vi derfor redusere det totale konsumet av både antibiotika og andre midler med antibakteriell effekt.

Multiresistens

Bakterier kan utvikle resistens mot ett eller flere antibiotika. De som er resistente mot minst to ulike klasser av antibiotika, kalles multiresistente. Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige andre bakterier, men når de gir sykdommer kan infeksjonene være vanskeligere å behandle.

Unødvendig bruk av antibiotika

Vi skal ikke slutte å bruke antibiotika. Men vi ønsker å bevare disse livsviktige medisinene slik at de også i fremtiden kommer til nytte i behandlingen av infeksjonssykdommer.

Unødvendig bruk av antibiotika omfatter både overforbruk og feil bruk, og fører til økt resistens.

  • Feil bruk vil for eksempel være å gi antibiotika til en pasient som har en virusinfeksjon, eller som har en bakterieinfeksjon som vil gå over av seg selv.

  • Det er også feil å gi mer bredspektret antibiotika enn nødvendig, eller gi antibiotika i for lav, eller for sjelden (og dermed ikke effektiv) dose.

Man bør ikke forskrive eller starte behandlingen uten gode diagnostiske overveielser (gjerne med støtte i laboratorieprøver).

Situasjonen i Norge

Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men allikevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. Tiltak for å forebygge antibiotikaresistens må opprettholdes for å bevare den gunstige situasjonen.

Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk, er å forebygge at infeksjoner oppstår. Flere infeksjoner kan forebygges. Blant befolkningen er tiltak som god hånd-, hoste- og kjøkkenhygiene viktig. I helseinstitusjoner er det spesielt viktig med god etterlevelse av smitteverntiltak. Vaksinering er også et effektivt virkemiddel for å forebygge infeksjoner og dermed behovet for antibiotika. 

Norske helsemyndigheter har satt som mål å redusere den totale mengden av antibiotika som brukes i Norge med 30 % innen 2020. Dette vil være et viktig bidrag i å dempe økende resistensutvikling i bakterier. Dermed vil vi kunne beholde disse viktige medisinene i effektfull infeksjonsbehandling, også i fremtiden.

Norske overvåkingssystemer for resistens hos bakterier og virus

Forbruk av antibiotika: Antibiotikaforbruket i Norge overvåkes gjennom registrering av totalomsetningen av legemidler fra legemiddelgrossistene til apotek og sykehus. Tall og statistikk blant annet i:

Antibiotikabruk i sykehus: Antibiotikaforbruk i sykehus overvåkes gjennom regelmessige prevalensregistreringene av sykehusinfeksjoner. Resultatene publiseres av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking i prevalensrapporter. Se Resultater fra prevalensundersøkelsene i sykehus

MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) registrerer bærertilstand og infeksjoner for følgende resistente bakterier:

  • meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)
  • vankomycinresistente enterokokker (VRE)
  • penicillinresistente pneumokokker (PRP)
  • mikrober med spesielle resistensmønstre, som karbapenemaseproduserende Enterobacteriaceae (ESBLCARBA)

Norsk overvåkingssytem for resistens hos mikrober (NORM) kartlegger resistensforhold, overvåker resistensutvikling og gjør resultatene tilgjengelige for helsetjenesten og forskning. NORM drives av Universitetssykehuset i Nord-Norge i nært samarbeid med landets medisinsk-mikrobiologiske avdelinger. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig.

NORM er også ansvarlig for norsk deltagelse i Det europeiske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens EARSS.

Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN) ble etablert i 2010 ved Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet. Overvåkingen skjer i samarbeid med deltagende regionlaboratorier og skal utvides til å inkludere antiviral resistens hos influensavirus, humant immunsvikt virus (hiv), hepatitt B-virus (HBV), hepatitt C-virus (HCV), cytomegalovirus (CMV) og herpes simplex virus (HSV).

Internasjonalt

 

Relaterte saker

Eksterne lenker