Hopp til innhold

Artikkel

Bakgrunn for prosjektet om kontaktmønstre og vaksinasjonsdekning

Publisert

Her leser du mer om hvorfor denne studien gjennomføres.

Illustrasjon planlegging av modelleringsstudie.jpg

Her leser du mer om hvorfor denne studien gjennomføres.


Kontaktmønstre

Når man studerer kontaktmønstre innebærer dette at vi innhenter informasjon om hvor ofte, hvor lenge og i hvilke situasjoner innbyggerne i ulike aldersgrupper har kontakt med hverandre. Kontaktmønstre kan ha betydning for spredning av smittsom sykdom i befolkningen. Slike kontaktmønstre har blitt studert i flere Europeiske land (Belgia, Tyskland, Finland, Storbritannia, Italia, Luxembourg, Nederland og Polen) i et prosjekt som heter POLYMOD. Vi mangler slike data for Norge, og resultater fra andre land er ikke direkte overførbare til norske forhold. Blant annet er andelen kvinner i arbeidslivet høyere enn i mange andre land, fødselspermisjonen er lengre enn i andre land, og rundt 90 prosent av barna under skolealder er i barnehage. I tillegg er det vanligere med endret familiestruktur etter samlivsbrudd. Aldersforskjellen mellom særkullsbarn og fellesbarn som bor sammen er ofte større.

Vaksinasjonsdekning

Vaksinasjon gjør at befolkningen er bedre beskyttet mot noen smittsomme sykdommer og at disse sykdommene spres i mindre grad. Vaksinasjonsdekning (andelen personer som er vaksinert) inngår som en viktig del når man beregner spredningspotensiale for en smittsom sykdom. Det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK registrerer vaksinasjoner som er gitt i Norge. Meldedekningen til SYSVAK er høy for vaksiner som er gitt i barnevaksinasjonsprogrammet. Dekningen for vaksiner som er gitt utenfor barnevaksinasjonsprogrammet er mer mangelfull. Dette gjelder spesielt for vaksiner som er gitt tidligere enn 2011. Vi ønsker derfor også å innhente opplysninger om vaksinasjon gjennom spørreskjemaet.

Matematiske modeller

Folkehelseinstituttet bruker matematiske modeller for å kunne forutsi hvordan og hvor lett epidemier kan spres i Norge. Slike resultater tas med i vurderingen av tiltak for å redusere smittespredning dersom en epidemi rammer Norge. Ved å bruke modeller kan man teste forskjellige hendelsesforløp. Hva vil være effekten dersom vi stenger skoler, som begrenser kontakt mellom små barn? Hvor mange mennesker er vaksinert, og hva vil være effekten dersom vi starter massevaksinasjon for å beskytte befolkningen mot smittespredning og sykdom? Informasjon som inngår i slike modeller bør være tilgjengelig før en eventuell epidemi rammer landet.

Data fra studien blir også brukt i modeller som måler hvor mye nytte befolkningen vil ha som følge av innførte og eventuelt nye vaksiner i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet.