Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Familiestudien

Den mest omfattende delen av UngKul er familiestudien som foregår i Bergen og Oslo. Omlag 4 000 barn i Bergen og Oslo med ulik nasjonal (etnisk) bakgrunn og en av deres foreldre er invitert til å delta. Barna blir fulgt fra 10, 11 og 12 års alder og gjennom ungdomsskolen.

Glade flerkulturelle barn
Colourbox.com

Hvordan mestrer barn og unge med ulik kulturell bakgrunn hverdagen? Og hvordan har barna og mødrene deres det?

Folkehelseinstituttet ønsker med UngKuls familiestudie å få mer kunnskap om hvorfor enkelte barn og ungdommer mestrer problemer og utfordringer, mens andre blir triste, engstelige, hissige eller urolige, eller føler seg ensomme når problemene hoper seg opp.

I UngKuls familiestudie blir barna og en av foreldrene deres, fortrinnsvis mødre, fulgt fra barna går i 5., 6., og 7. klasse, og gjennom ungdomsskolen.

Bergen og Oslo

Etter planen skal 3 500 familier delta fra Oslo og ca. 500 familier fra Bergen.

Studien startet i Bergen våren 2005, og er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Barn i Bergen-studien og Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Oppstarten i Oslo var i januar 2007 – i samarbeid med Utdanningsetaten. Også lokale innvandrerorganisasjoner støtter prosjektet.  

Alle deltakerne i familiestudien svarer på et spørreskjema, og noen blir intervjuet i tillegg. Intervjuet tar ca. 1,5 time. Alt dette foregår på barnas skoler.

Skolehelseprofil

Som takk for hjelpen vil skolene hvert år få utarbeidet en skolehelseprofil, som beskriver forhold ved læringsmiljøet som har betydning for elevenes mestring og trivsel, for eksempel samspillet i klassene, støtte fra lærerne, og problemer med skolearbeidet.

Det er første gang det blir gjennomført en slik type undersøkelse som pågår over flere år, og som følger både barn og foreldre og har fokus på kulturelle variasjoner.

Foreløpige resultater

Foreløpige resultater fra UngKuls Familiestudie viser at elever i flerkulturelle skoler i det store og hele trives godt. Det er imidlertid forskjeller i hvordan barn og unge opplever skolehverdagen.

God støtte fra klassekamerater og lærere

De aller fleste elevene har et godt forhold til klassekameratene sine. Elevene med opprinnelse fra Tyrkia, Sri Lanka og Pakistan trives bedre i klassene sine enn de etnisk norske elevene gjør, de opplever også i større grad at de kan få råd og hjelp fra sine medelever når de trenger det enn de etnisk norske. Elevene i de tre innvandrergruppene opplever også mer støtte og hjelp fra lærerne sine enn etnisk norske elevene gjør, med ett unntak: Mens 17 % av de etnisk norske sier at læreren deres behandler de minoritetsspråklige elevene negativt, er det nesten 40 % av elevene med tyrkisk bakgrunn som sier dette. For elever med tamilsk og pakistansk bakgrunn er tallene 22 % og 26 %.

Elever med innvandrerbakgrunn opplever mer skolepress

Når det gjelder skolerelaterte problemer, skiller barn med tyrkisk opprinnelse seg fra de andre på ett område: de er mer engstelige for ikke å være flinke nok på skolen. Mens 33 % av barna med tyrkisk bakgrunn som deltar i UngKul er redde for at de ikke er flinke nok, gjelder dette for 25 % av barna i de andre gruppene. Barna i alle tre innvandrergruppene opplever større press fra omgivelsene for å gjøre det bra på skolen og i samfunnet enn de etnisk norske. Til tross for dette er etnisk norske mer stresset på grunn av mye lekser og prøver enn elevene i innvandrerfamiliene.

Elever med innvandrerbakgrunn jobber hardere enn de etnisk norske

Når det gjelder arbeidsklimaet i klasserommet, er barna fra de tre innvandrergruppene mer tilfreds enn de etnisk norske. I større grad enn de norske, opplever de at det er rolig og lite bråk i timene, og at elevene arbeider hardt. De etnisk norske elevene hevder at de jobber mindre med fagene enn elevene i alle de tre innvandrergruppene.

Sammenheng mellom skolemiljøet og psykiske plager

Resultatene viser at elevene i flerkulturelle skoler i det store og hele trives godt. Trivsel på skolen og skoleprestasjoner henger sammen med hvor mye psykiske plager barna har. Barn som har god tilknytning til klassekameratene og føler at de er flinke i fagene, har mindre psykiske plager enn barn med lite tilknytning. Barn som opplever at lærerne forskjellsbehandler dem har mer psykiske plager enn de som ikke opplever dette. Selv om resultatene fra UngKul i det store og hele viser at elevene i flerkulturelle skoler trives med skolehverdagen sin, er det viktig at de elevene som ikke har det så bra blir oppdaget, slik at forholdene kan legges til rette for at også de skal få en fruktbar skolegang og lære så mye som mulig.

Status

Denne delstudien er avsluttet.