Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Sosialt nettverk, mestring og psykisk helse blant ungdom som har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere

Hvordan opplever enslige mindreårige asylsøkere hverdagen sin i Norge, og hvordan mestrer de utfordringer i årene etter bosetting?

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl uten følge av foreldre eller andre som utøver foreldreansvar for dem. De er en spesielt sårbar gruppe som er mer utsatt for psykiske helseplager enn andre barn og unge.

I årene 2000-2010 fikk omlag 4200 barn og unge i denne gruppen asylssøknadene sine innvilget, og de er i dag bosatt over hele landet. Det finnes imidlertid lite kunnskap om hvordan de opplever hverdagen sin, og hvordan de mestrer utfordringer i årene etter bosetting.

Gjennom UngKuls delstudie «Sosialt nettverk, mestring og psykisk helse blant ungdom som har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere» undersøkte vi disse problemstillingene nærmere. 

Målsetting

Målet med studien var å få kunnskap om ungdommenes sosiale nettverk, hvordan de utvikler seg i forhold til kulturell tilhørighet og psykisk helse, og hvordan de trives i skole og jobb.

Vi fokuserte på traumer ungdommene var utsatt for før de flyktet, og belastninger de opplevde i hverdagen i Norge. Vi ønsket å kartlegge hvilke forhold som bidrar til at psykiske plager oppstår eller vedvarer over tid, samt mestringsressurser og beskyttelsesfaktorer hos ungdommene.

Kunnskapen er viktig for fagfolk, politikere og andre som arbeider med å legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn som kommer til Norge som enslige mindreårige asylsøkere.

Metode og deltagere

Dette var en prospektivt, longitudinelt studie med datainnsamling én gang i året, i fire år.

Deltagerne bestod av 948 enslige flyktninger som bor i 41 kommuner i alle fem regionene i Norge, fra Vadsø til Lindesnes.

Deltakerne var samlet i små grupper i nærmiljøet der de bor/bodde, og forskningsassistenter som hadde fått opplæring av UngKuls forskningsgruppe var til stede for å hjelpe ungdommene med å svare på spørreskjemaer.

To underutvalg av deltagerne gjennomførte også intervjuer; enten om hvordan de mestret utfordringene de møtte på i hverdagen, eller om deres etniske tilhørighet og identitet. Datainnsamlingen ble avsluttet i 2013. 

Doktorgradsprosjekter

  • Faktorer som predikerer psykisk helse blant enslige flyktninger i Norge (2009-2013)
    Doktorgradsprosjekt: Karoline B. Seglem 
  • En longitudinell flermetodisk studie av sosio-kulturell tilpasning og psykisk helse blant enslige mindreårige flyktninger etter bosetting (2012- 2015)
    Post Doktorprosjekt: Serap Keles
  • Tid i mottak og psykisk helse blant EM (2012- 2015)
    Doktorgradsprosjekt: Visnja Ramberg

Finansiering

Siden oppstart i 2007 har driften hovedsakelig vært finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.