Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Resultater fra tvillingforskning

Målet for tvillingstudiene ved Folkehelseinstituttet er å bidra til kunnskap om hva som bidrar til god eller dårlig fysisk og psykisk helse, og om årsaker til sykdom.

colourbox
colourbox

Basisinformasjonen om tvillingene er samlet i Nasjonalt tvillingregister. Det er et samtykkebasert helseregister – det vil si at det er frivillig å bidra.

Forskningen kan utnytte informasjonen i registeret uten at tvillingene må svare på stadig nye spørsmål. Det kan for eksempel foregå gjennom registerstudier, der tvillingenes data koples til andre helseregistre.

Eksempler på forskningsfunn

Data fra Nasjonalt tvillingregister har allerede bidratt til en rekke studier som er publisert i internasjonale fagtidsskrifter. Her er noen eksempler:

Psykiske lidelser

Når det gjelder psykiske lidelser, har vi foreløpig funnet ut at:

  • Personlighetstrekkene til et menneske endrer seg lite over tid, men forekomsten av ufunksjonelle trekk ser ut til å bli lavere ettersom man blir eldre.
  • Når personlighetstrekkene er stabile, skyldes det hovedsakelig genetiske faktorer, mens miljøfaktorer fører til endringer.
  • Negativ miljøpåvirkning, for eksempel omsorgssvikt, øker risikoen for å utvikle ufunksjonelle personlighetstrekk.

Sykefravær og uføretrygd

Når det gjelder sykefravær og uføretrygd, har vi sett spesielt på to ting:

  • Er det slik at barn «lærer av» foreldrene sine, eller er det andre og mer biologiske årsaker til at familiemedlemmer likner hverandre – også når det gjelder hvor mye de er borte fra jobben? Våre funn tydet på det siste – altså at gener betyr mer enn miljø.
  • Ufunksjonelle personlighetstrekk øker sannsynligheten for sykefravær og uføretrygd. Disse ser også ut til delvis å forklare hvorfor sykefravær og uføretrygd går i arv.

Kreftsykdommer 

Data fra Nasjonalt tvillingregister har bidratt i et stort, internasjonalt samarbeidsprosjekt som omfattet informasjon fra mer enn 200 000 tvillinger til sammen. Det ble også hentet diagnosedata fra kreftregistrene i landene som deltok. Spesielt ble det sett på de vanligste krefttypene som lungekreft, tykktarmkreft, prostatakreft for menn og brystkreft for kvinner. Noen av resultatene er at:

  • Det å være tvilling ikke gir noen økt risiko for, eller beskyttelse mot, å få kreft
  • Genetiske faktorer har relativt stor betydning for hvorvidt man utvikler vanlige kreftformer som for eksempel prostata- eller brystkreft, uansett alder når man blir syk
  • Hvis den ene tvillingen i et par får kreft, øker risikoen for at også den andre skal få sykdommen – men ikke nødvendigvis den samme krefttypen

Revmatisme

I et godt eksempel på en registerstudie ble data fra Nasjonalt tvillingregister koplet til Nasjonalt register for leddproteser ved Haukeland sykehus i Bergen. Resultatene viser blant annet at:

  • Alvorlig hofteartrose som krever leddprotese er svært arvelig
  • Alvorlig kneartrose som krever leddprotese er mindre arvelig, men kroppsvekt har stor betydning

Internasjonalt samarbeid

Tvillingstudier foregår over hele verden. Norske forskere samarbeider også med tvillingforskere i andre land i Norden, Europa for øvrig og USA. Mange av disse landene har sine egne tvillingregistre, slik at data fra hundretusenvis av tvillinger kan inkluderes. Dette er viktig for påliteligheten av resultatene.