Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Hva er TOPP-studien?

TOPP-studien ”Trivsel og oppvekst i barndom og ungdomstid” har i åtte runder samlet inn spørreskjemadata om barn og unge og familiene deres. Studien undersøker utviklingsveier til alkoholbruk, trivsel, god psykisk helse og psykiske plager hos barn og ungdom. I tillegg undersøkes psykisk helse, parforhold, skilsmisse, utbrenthet og sykefravær hos mødre og fedre.

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Tall fra internasjonale studier tyder på at 10 til 16 prosent av barn og unge har så store psykiske plager at dette virker negativt inn på deres daglige fungering. Om lag halvparten av disse (fem til åtte prosent av alle barn/unge) antas å ha diagnostiserbare psykiske lidelser, slik at de trenger behandling. Det er behov for kunnskap om forstadier, utviklingsveier og risiko- og beskyttelsesfaktorer til psykiske plager og lidelser både for å forebygge negativ utvikling og for å fremme trivsel og god psykisk helse.

Hensikten med studien

Målet med TOPP-studien er å skaffe kunnskap om norske barn, ungdom og deres familier som kan bidra til å belyse hva som påvirker deres psykiske helse og således sette hjelpe­instansene bedre i stand til å identifisere både gode og vanskelige utviklingsforløp, samt bidra i det internasjonale forskningsfeltet.

Forskerteamet undersøker blant annet hvilke faktorer som bidrar til at noen barn utvikler et problematisk alkoholforbruk, betydelige psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer, og hva som gjør at barn og unge er tilfredse og synes de har god livskvalitet. I tillegg studerer de mestring og psykiske plager hos foreldrene knyttet til utfordringer i foreldrerollen og parforhold, samt faktorer som kan bidra til utbrenthet og sykefravær hos mødre og fedre. Det å forstå de unges utviklingsprosesser er avgjørende for å kunne fremme optimale oppvekst­betingelser for hvert enkelt barn. Slik kunnskap danner bakgrunnen for helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak.

Mer informasjon om forskerne og hvilke temaer de jobber med finner du i venstremenyen under menyknappen ”Forskergruppen”.

Unikt datamateriale

Både nasjonalt og internasjonalt er det få undersøkelser som har samlet så omfattende informasjon fra et stort antall familier fra barna var 18 måneder og fram til de er 18-19 år. Dette gjør datamaterialet unikt og svært verdifullt.

TOPP-studien ble startet av Kristin Schjelderup Mathiesen i 1992 ved Senter for sosialt nettverk, et kompetansesenter opprettet av Helsetilsynet. Prosjektet flyttet etter hvert til Folkehelseinsituttet og senere til Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Øst og Sør, og til slutt tilbake til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Folkehelseinstituttet har i dag databehandlingsansvaret og prosjektet er forankret i Området for psykisk og fyskisk helse, Avdeling for oppvekst, utvikling og kulturelt mangfold. Prosjektleder er Anne Kjeldsen. Deltakerne i studien har fått informasjon underveis om hvor prosjektet har hatt tilhørighet.

Effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak er vanligvis størst dersom tiltakene blir iverksatt tidlig, før problemene er blitt kroniske. Kunnskapen om utvikling av sosiale ferdigheter og problematferd hos de minste ­barna har imidlertid vært sparsom. For bare 10-15 år siden visste man lite om hvorvidt atferd som var til stede hos ettåringer forble stabil gjennom førskole­- og skolealder, og man visste lite om hvilke oppvekstforhold som var knyttet til endringer i ferdigheter og symptomer. Slik kunnskap kan best innhentes fra studier av større befolknings­baserte og longitudinelle utvalg, som starter innsamling av informasjon når barna er svært små.

TOPP-studien startet tidlig i utviklingsforløpet og har hentet opplysninger om både forhold i oppvekstmiljøet og om egenskaper ved barnet selv. Foruten demografiske og sosio-økonomiske bakgrunnsforhold, sosiale relasjoner til naboer og trivsel og problemer i nærmiljøet, inneholder skjemaene spørsmål om foreldrenes somatiske helse, trivsel og mestringsstil, temperamentstrekk, symptomer på angst og depresjon, sosiale nettverk, belastninger og livshendelser, barneoppdragelse og forholdet til partneren.

Både foreldre og barn har besvart spørsmål om barnas sosiale ferdigheter og skoletilpasning, angst, depresjon, temperament, antisosialitet, utagering, spiseforstyrrelser, seksualatferd, somatisk helse, belastninger og negative hendelser, fritidsaktiviteter, forhold til jevnaldrende og foreldre, samt flere andre psykososiale risiko- og beskyttelsesfaktorer både i og utenfor individet og familien. Disse er faktorer som kan øke individets risiko for å utvikle plager eller beskytte det mot uheldige belastninger eller negativ utvikling. Bredden på informasjonen og det longitudinelle perspektivet gjør dette datamateriale unikt og spesielt velegnet til å bidra til kunnskap om hvordan det forebyggende arbeidet overfor barn, unge og deres familier bør innrettes.

8 datainnsamlinger

TOPP-studien har samlet inn spørreskjemadata om forhold i hjemmemiljø og om egenskaper ved barn og mødre i 8 omganger.

I 1993 var det 929 foreldre som fylte ut det første skjemaet, dvs. 87 prosent av ett helt årskull brukere av 19 helsestasjoner fra åtte kommuner/ kommunedeler på Østlandet. Familiene fikk det første spørreskjemaet da de var på 18-måneders kontroll med barnet sitt. De har deretter fått skjemaer da barna var henholdsvis to og et halvt år, fire og et halvt år, mellom åtte og ni år, mellom 12 og 13 år, mellom 14 og 15 år, og mellom 16 og 17. Siste spørreskjemarunde var i 2011 da ungdommene var mellom 18 og 19 år.

I de fire første rundene var det hovedsakelig mødrene som fylte ut skjemaene. Barna/ungdommene fikk egne skjemaer fra og med 12-13 års alder. Egne skjemaer for fedrene ble inkludert fra og med sjette innsamlingsrunde (14-15 år). I tillegg er ytterligere informasjon om et underutvalg av familiene samlet inn gjennom kvalitative intervjuer.

Spørreskjemaene fra den 8. runden finner du i venstremenyen under menyknappen ”Spørreskjemaer”.

Om svarprosenten

Svarprosenten synker vanligvis i longitudinelle studier (studier som følger de samme personene over lang tid). Slik har det også vært i TOPP-studien. Nær 80 prosent av mødrene som fylte ut det første skjemaet besvarte også spørsmålene i de to neste rundene, mens mellom 48 og 57 prosent av de som besvarte spørsmålene i det første skjemaet sendte inn skjemaer i den siste runden. Frafallsanalyser viser at utvalget fortsatt er representativt for de som opprinnelig ble invitert inn i studien.

Verdien av dataene øker for hver ny runde med spørreskjemaer. Dette fordi datainn­samlingen startet da barna var så små, studien har pågått over lang tid, skjemaene inkluderer spørsmål om et vidt spekter av temaer, det er etter hvert flere respondentgrupper som fyller ut skjemaer og de er svært samvittighetsfullt fylt ut. Dataene er spesielt godt egnet til å studere forstadier, utviklingsveier og årsaker til en rekke tilstander. Det er foreløpig ikke mange andre studier som har disse kvalitetene, hverken i Norge eller internasjonalt.

Frivillig og anonymt

TOPP-studien er underlagt de etiske retningslinjer og regler for taushetsplikt som gjelder i Den nasjonale forskningsetiske komité. Det betyr at informasjonen du gir som deltaker i TOPP-studien ikke kan gjenkjennes eller spores tilbake til deg. Alle deltakere i TOPP-studien kan når som helst trekke seg fra studien uten å oppgi grunn. Hittil har de fleste valgt å fortsette i studien. At så mange familier fortsatt deltar er veldig viktig, og bidrar til å øke vår kunnskap om en rekke temaer med høy relevans for helsefremmende og forebyggende tiltak.

Takk til deltakerne

Vi vil benytte muligheten til å takke alle familiene som har deltatt i denne undersøkelsen! Resultater fra den 8. datainnsamlingen ble sendt til alle deltakerne i 2012. TOPP-studien er foreløpig avsluttet men en ny datainnsamling er under planlegging.

Relaterte saker