Hopp til innhold

Artikkel

Samlet oversikt over undersøkelser av koronavirus i befolkningen

Publisert Oppdatert

Her finner du en oversikt over hvilke undersøkelser som gjøres for å overvåke utbredelsen av koronavirus i den generelle befolkningen i Norge.

Folkemengde
Foto: Colourbox.com

Her finner du en oversikt over hvilke undersøkelser som gjøres for å overvåke utbredelsen av koronavirus i den generelle befolkningen i Norge.


Vi er kommet gjennom den første fasen av pandemien med koronavirus. Imidlertid ser vi at bare en liten del av befolkningen har vært smittet, så vi må være forberedt på at epidemien kan blusse opp.

Folkehelseinstituttet har som oppgave å overvåke smittesituasjonen i befolkningen fra uke til uke, og det gjøres på to måter. En måte er å følge med på alle som tester positivt gjennom ulike meldesystemer samt å registrere hvor mange som er innlagt på sykehus, eller dør av COVID-19.

En annen måte er å beregne omfanget av smitte ved å innhente opplysninger fra et tilfeldig utvalg av befolkningen. Det gjør vi ved å spørre om symptomer på koronavirusinfeksjon, og ved å teste for virus eller for antistoffer mot virus i biologisk materiale.

Her gir vi en kort oversikt over fem ulike undersøkelser som samlet gir et godt bilde av utbredelsen i befolkningen i Norge. To av undersøkelsene (MoBa og NorFlu) startet i mars 2020. De andre tre har planlagt oppstart høsten 2020.

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)

MoBa har omtrent 280 000 deltakere. De ble rekruttert mellom 1999 og 2008 den gang mor var gravid. Hensikten med MoBa er å finne årsaker til sykdom. Mødrene, fedrene og barna har bidratt med blodprøver og opplysninger via spørreskjemaer. Barna er nå mellom 11 og 20 år, mens foreldrene er mellom 30 og 60 år. Siden begynnelsen av april har vi sendt et kort spørreskjema via SMS hver 14. dag til deltakerne i MoBa. Der spørres det om symptomer på koronasykdom. Dette er en følsom måte å følge epidemien forløp på. I tillegg er det siden slutten av april invitert omtrent 500 nye deltakere (tilfeldig trukket ut, og bosatt i Oslo) hver uke til blodprøvetaking for å måle forekomsten av antistoffer mot koronaviruset. Prøvetaking og analyse skjer i regi av Oslo universitetssykehus (OUS). Deltakerne vil også sende inn spyttprøver til virustesting.

Den norske influensastudien (NorFlu)

NorFlu består av omtrent 9000 deltakere (4500 mor-barn par). For å være med i studien måtte mor være gravid da svineinfluensaen rammet Norge i 2009/2010. Alle barna er derfor nå omkring ti år gamle. Deltakerne er grundig undersøkt med blodprøver, spørreskjemaer og, for en del av barna, med kliniske undersøkelser. Mødrene har svart på spørreskjemaer om symptomer på koronasykdom hos seg selv og barnet siden slutten av mars. Fra uke 24 inviteres NorFlu-familier bosatt i Oslo til blodprøvetaking. NorFlu-deltakerne vil være de første som tester ut om spyttprøver sendt i posten er gjennomførbart.

Barneundersøkelsen

MoBa og NorFlu gir ikke god nok oversikt over forekomsten av smitte blant barn. For å oppnå dette vil vi hver uke trekke et tilfeldig utvalg barn fra Folkeregisteret. Barna skal være bosatt i hele landet og være i alderen 3 til 15 år. Foreldrene kontaktes med informasjon og samtykker via SMS. Når begge foreldre har samtykket, sendes det ut prøveutstyr til barnets bostedsadresse, spyttprøven tas hjemme og returneres i posten. Analysene av spyttprøver gjøres ved OUS. Det tas ikke blodprøver.

Eldreundersøkelsen

MoBa og NorFlu gir ikke oversikt over befolkningen som er eldre enn 70 år. Mange av de eldste som er spesielt utsatt for alvorlig koronasykdom er innlagt på sykehjem.  Undersøkelsen vil også omfatte hjemmeboende eldre. På samme måte som med barneundersøkelsen vil det trekkes tilfeldige utvalg av eldre fra hele landet, og det vil trekkes tilfeldige sykehjem for testing. En utfordring er samtykkekompetanse og prøvetaking av eldre med demens.

Suppleringsundersøkelsen

Suppleringskohorten består av et utvalg av resten av befolkningen som er over 18 år og som ikke er med i MoBa eller NorFlu. Dette inkluderer personer som vanligvis i liten grad svarer på spørreskjemaer, som for eksempel personer med begrenset norskkunnskap. Det betyr at det er nødvendig med ulike tiltak for at de skal delta. Tilpasset informasjon kan være et slikt tiltak. Både spyttprøver og blodprøver til måling av antistoffer skal tas, eventuelt samtidig med en enkel helsesjekk. Resultater fra denne undersøkelsen vil ha betydning for å forstå sosial ulikhet i smitte, og vil, sammen med de andre undersøkelsene, danne grunnlag for beregningen av smitteforekomst i befolkningen i Norge.