Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Større delstudier og prosjekter som bruker MoBa-data

Oversikt over større delstudier og prosjekter som er en del av Den norske mor og barn-undersøkelsen ved Folkehelseinstituttet.

jente som leker
Foto: Anne Lene Solbakken, FHI

Hopp til innhold

Autismestudien (ABC-studien)

Autismestudien utføres i samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Columbia University i New York. Formålet er å kartlegge årsaker til autisme, samt å studere hvordan autismespekterforstyrrelser utvikler seg hos barn.

Autismestudien bruker 36-månedersspørreskjemaet i MoBa til å identifisere barn som kan ha autismespekterforstyrrelser. Dette skjemaet inneholder elementer fra ulike psykologiske tester som brukes i diagnostisering av utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser hos barn.

Årsakene til autisme er i liten grad kjent, men det er bred enighet om at gener spiller en stor rolle. Miljøfaktorer som infeksjoner og miljøgifter er også et fokus, både alene og i samspill med gener.

Autismestudien har blodprøver både fra mor, far og barn, som gjør det mulig å skille ulike genforandringer fra hverandre. Ved hjelp av spørreskjemadata og miljøprøver, kan forskerne undersøke samspillet mellom gener og miljøfaktorer, noe som kan føre til gjennombrudd i forståelsen av autisme.

Studien er finansiert av National Institutes of Health (NIH) i USA.

ADHD-studien: Urolige barn, aktive eller hyperaktive?

Hvorfor utvikler noen barn ADHD, og hvordan kan vi identifisere disse på et tidlig tidspunkt? For at barna og familiene det gjelder skal kunne få hjelp så tidlig som mulig, er det viktig å finne svar på disse spørsmålene.

ADHD-studien bruker data fra MoBa og rekrutterer deltakere derfra. Klinikere ansatt i studien undersøker barna og kartlegger både ferdigheter og ulike vansker som barn kan ha. I tillegg til egne undersøkelser, har studien informasjon fra MoBa om forhold i fosterliv og tidlig spedbarnsalder, og biologisk materiale.

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus.

NewGeneris

new generis logo 2.
new generis logo 2.

NewGeneris (The Newborns and Genotoxic Exposure Risks) er et internasjonalt forskningsprosjekt som er finansiert over EUs 6.rammeprogram om matkvalitet og sikkerhet. Forskere fra 25 institusjoner og 15 europeiske land deltar. NewGeneris målsetning er å undersøke om eksponering for fremmedstoffer i svangerskapet spiller en rolle for forekomst av sykdom hos barn.

BraMat (Biomarkers of immunotoxic risk in newborns) og BraMiljø (“Healthy environment and children’s health”), begge delprosjekter i Den norske mor og barn undersøkelsen, er to av flere bidrag i dette forskningssamarbeidet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Formålet med NewGeneris er å undersøke hva fremmedstoffer, som er i maten gravide kvinner spiser eller kommer fra miljøforurensing, betyr for barnets helse.

BraMat

bramat.jpg

Betyr det noe for barnet hva mor spiser i svangerskapet? Dette er et spørsmål som skal undersøkes i BraMat.

Prosjektet er en del av det EU-finansierte forskningsprosjektet NewGeneris (Newborns and genotoxic exposure risks).

BraMat skal følge 200 barn fra fødsel og til de er 3-4 år gamle. I denne perioden skal forskerne blant annet undersøke barnets forsvar mot allergi, infeksjoner og kreft. Målet er at BraMat kan bidra til tryggere mat og bedre kostråd for gravide.

BraMiljø

BraMiljø logo.
BraMiljø logo.

Betyr det noe for barnet hvordan mor lever og hva hun spiser under svangerskapet? Dette er spørsmål som skal besvares i BraMiljø. Prosjektet er en del av det EU-finansierte forskningsprosjektet NewGeneris (Newborns and genotoxic exposure risk).

Målet er at ny kunnskap fra BraMiljø skal gjøre miljøet tryggere for mor og barn, og gi bedre råd til gravide om kosthold og livsstil.

Caremoms

Caremoms undersøker konsekvenser av å ha barn med spesielle omsorgsbehov for mødres sysselsetting, inntektsutvikling, og legemeldt sykefravær, samt selvrapportert psykiske helse og livskvalitet. Funnene viser systematisk at mødrenes arbeidsdeltagelse, psykisk helse og trivsel rammes.
Så mange som 15-20 prosent av alle barn har spesielle omsorgsbehov i løpet av oppveksten.
Datagrunnlaget for forskningsprosjektet er informasjon fra nærmere 100 000 mødre som deltok i MoBa koblet med nasjonale registerdata om sysselsetting og sykefravær (FD-Trygd), Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister. Det er planlagt å følge mødrene videre inntil barna blir 10 år gamle.

Diabetes og cøliaki

Hvert år får omkring 300 barn i Norge type 1 diabetes, mens mer enn 400 barn får cøliaki. Med unntak av enkelte arvelige faktorer, vet vi lite om hva som påvirker risikoen for disse sykdommene. PAGE-studien skal de neste åra undersøke hvordan arvelige forhold kan spille sammen med miljøfaktorer på risikoen for å få slik sykdom.

I denne studien skal forskerne studere om markører i blodet gjennom svangerskap og ved fødsel er forskjellige hos de som seinere har fått type 1 diabetes eller cøliaki sammenlignet med barn som ikke har fått disse sykdommene. Forskerne vil bruke blodprøver fra mor og barn lagret i biobanken for å studere mulige sammenhenger. Ved kobling mot sykdomsregistre (Barnediabetesregisteret og Norsk Pasientregister) kan vi finne barn i MoBa som har fått disse to sykdommene.

Genetiske faktorer ved fedme hos barn

Siden 1980 er den overvektige delen av befolkningen nesten fordoblet. Hvorfor er det slik? Vi har mer stillesittende yrker, trener mindre og spiser oftere usunn mat. Men er forklaringen bare dårlig kosthold og lite mosjon? Hvor stor rolle spiller genene våre? Dette prosjektet søker å finne svar på disse spørsmålene og vil studere effekten av gener og miljøfaktorer på vekst og utvikling av overvekt hos barn.

Gjennom å kartlegge variasjonen i genene til 21 000 individer fra MoBa fordelt på 7000 kjernefamilier (mor, far og barn) skal forskerne undersøke om det er sammenheng mellom spesifikke genetiske varianter og barn med høy fødselsvekt, samt barn som viser rask vekst i tidlig barneår. Genetiske varianter som finnes oftere hos de overvektige kan gi oss viktig informasjon om hvor i det enorme arvestoffet vi skal lete etter disse genene.

I 2011 fikk KG Jebsen-Senter for diabetesforskning ved professor Pål R. Njølstad i spissen tildelt 17 millioner kroner fra European Research Council for å studere gener ved overvekt i MoBa.

Logo Helix.jpg

Helix barn og miljø-studien

 Et økende antall helseproblemer hos barn kan knyttes til ulike miljøpåvirkninger. I denne studien vil vi undersøke hvordan forskjellige faktorer i miljøet påvirker barnas helse i tidlig alder. Slike miljøfaktorer kan være forurensninger som finnes i maten vi spiser, i lufta vi puster inn eller i produkter vi påfører huden. I tillegg kan eksponering for støy og UV-stråling påvirke oss. Disse miljøpåvirkningene utsettes vi alle for, men spedbarn og barn er spesielt sårbare.

Forskerne begynner å få kunnskap om hvordan enkeltfaktorer i miljøet kan påvirke barns helse, men vi vet fremdeles for lite om betydningen av flere miljøfaktorer sammen, den såkalte «cocktail-effekten».

Dette ønsker vi å få mer kunnskap om slik at vi kan utvikle gode helse- og miljøforebyggende tiltak for å skape et sunt og trygt miljø for nåværende og fremtidige generasjoner.

Human miljøbiobank Norge

Human miljøbiobank Norge Prøvene skal samles inn fra deltakere i MoBa.  Biobanken skal brukes til forskning og helseovervåking på området miljø og helse.

Infeksjoner, smittepress og luftveissykdommer

Akutte og kroniske luftveissykdommer kan virke negativt inn på barnas og familienes hverdag på grunn av hyppig sykdom i småbarnsalderen. Hensikten med denne studien er å undersøke risikofaktorer for å utvikle luftveissykdommer i barnealder.

Studien er gjort på et lite utvalg med 200 barn som er med i MoBa og som har vært innlagt ved Akershus universitetssykehus (AHUS). Prosjektet evaluerer risikofaktorer for akutt og kronisk luftveissykdom hos barn i deres 7-8 første leveår. Dataene hentes fra MoBa spørreskjemaer ved 3 og 7 år, hvor foreldrenes spørreskjemaopplysninger om innleggelser i sykehus for luftveisinfeksjoner sammenliknes med registrerte innleggelser ved AHUS. Studien er forankret ved AHUS.

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD)

Inflammatorisk tarmsykdom (IBD) er et fellesnavn på kroniske tarmlidelser som ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD). I denne studien ønsker forskerne å undersøke faktorer som kan påvirke svangerskapsutfall slik som svangerskapslengde og fødselsvekt til barn der mor eller far har disse sykdommene.

Forskerne er interessert i om påvirkninger som medisinbruk, kosthold, drikkevannskvalitet og luftkvalitet kan bety noe for svangerskapet. Grunnen til at forskerne stiller disse spørsmålene er at slike forhold på ulik måte har vist seg å være knyttet til utvikling av sykdommene.

MoBaTann - tannbank

Logo Tannbanken. Logo Tannbanken
Logo Tannbanken. Logo Tannbanken

Felte melketenner kan gi uvurderlig informasjon om miljøpåvirkning på fosterstadiet og i tidlig barndom. Tannbanken MoBaTann vil be alle foreldre om å sette en eller flere melketenner inn i ”banken”. Når barna er 6 år og 9 måneder får foreldrene invitasjonen i posten.

MoBaTann er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitet i Bergen.

Hva skal du gjøre med melketannen?

Hva skal du gjøre med melketannen etter at den er løsnet og falt ut? Skyll tannen i rent vann uten vaskemiddel og legg den til tørk natten over. Oppbevar den så i tørr emballasje inntil du får invitasjonen fra MoBaTann om å sende inn tannen (tennene) til tannbanken. En frankert returkonvolutt følger med i invitasjonsbrevet.

Hva forteller melketennene?

Barns melketenner dannes på fosterstadiet og blir ferdig utviklet i løpet av de første leveårene. Stoffene som blir bygget inn i tannvevet under tanndannelsen blir stort sett værende der. Melketennene fungerer derfor som ”ferdsskrivere” for eksponeringer som barnet har vært utsatt for på fosterstadiet og i tidlig barndom og som kan påvirke barnets helse. Dette gjelder stoffer som f.eks. bly, kadmium og sink.

Kontaktperson:
Leder av MoBaTann biobank
Professor Kristin S. Klock
Universitet i Bergen
E-post: kristin.klock@iko.uib.no
Telefon: +47 55 58 65 96

Prematur fødsel

For tidlig (prematur) fødsel er en komplisert tilstand som kan ha mange årsaker, og i cirka en fjerdedel av de premature fødslene skjer dette spontant. I Norge fødes i underkant av fem prosent før uke 37 av svangerskapet. I mange fattige land kommer over 15 prosent av barn mer enn tre uker før tida, og prematur fødsel er den ledende årsaken til dødsfall i nyfødtperioden over hele verden.

Gjennom å studere genvarianter og proteinmarkører ved spontan for tidlig fødsel kan vi forstå bedre årsakene til at dette skjer. Risikoen ser ut til å påvirkes av gener både fra mor, far og fosteret, av samspill mellom disse genene og i samspill mellom gener og miljø.

Forskergruppen i MoBa har undersøkt 3000 blodprøver fra deltakerne. Gjennom testing av store deler av genmaterialet (GWAS) undersøker forskerne hvordan mors og fosterets genetiske varianter påvirker svangerskapslengde. Forskerne studerer også samspill mellom gener og miljø, for eksempel om bruk av koffein, alkohol, nikotin, folat eller probiotika virker inn ulikt avhengig av genetisk bakgrunn.

Studien baserer seg på 983 mor/barn-par og 958 ubeslektede personer (146 barn og 812 mødre). Gruppen spontant for tidlig fødte består av 963 svangerskap, mens 978 normalt lange svangerskap er kontrollgruppe. I tillegg til svangerskapslengde og spontant for tidlig fødsel blir også barnets vekt i forhold til svangerskapslengde studert.

Forskergruppen samarbeider med andre store forskergrupper, der også barneeksem, tilvekst og overvekt blir undersøkt.

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.

Samliv og helse

Hva skjer med parforholdet når partene blir foreldre for første gang? Vi vil belyse endringer i parforholdet fra tidlig i graviditeten til barnet er 18 måneder

Prosjektet har gjort to tilleggsundersøkelser på et underutvalg av ca. 1000 foreldrepar fra MoBa som er foreldre for første gang. Her spør vi andre spørsmål angående parrelasjonen enn det som inngår i selve MoBa-undersøkelsen. Dette gjelder kommunikasjons- og konflikthåndtering, emosjonell tilknytning, og forpliktelse i forhold til samlivet, samt at vi spør om holdinger til og erfaringer med å delta på samlivskurset ”Godt samliv”. Mor og far har i tillegg til MoBa spørreskjemaene fylt ut hvert sitt spørreskjema på to tidspunkt; henholdsvis 2-4 måneder og 14-16 måneder etter fødsel.

Spiseforstyrrelsesprosjektet

Forskningsprosjektet Eating Disorders and Pregnancy Outcome in 100,000 Births ønsker å identifisere kvinner i MoBa som har en spiseforstyrrelse når de blir gravide. Målet er å finne ut hvordan dette påvirker svangerskap og fødsel, samt hvordan det går med mor og barn de tre første årene etter fødselen.

Språk- og læringsstudien

Språk- og læringsstudien (SOL) er et stort forskningsprosjekt som er knyttet til Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Hensikten med prosjektet er få økt kunnskap om barns språkutvikling, finne tidlige tegn på forsinket språkutvikling, undersøke hvem som utvikler språkvansker samt hvilke tilleggsvansker som ofte finnes hos de som strever med å lære språk. Det gir mulighet til å avdekke tidlige tegn på forsinket eller avvikende utvikling hos barn og øke kunnskapen om effekter av å iverksette tidlig behandling og målrettede forebyggende tiltak.

Prosjektet drives av Folkehelseinstituttet og støttes av Kunnskapsdepartementet (KD), som håper at resultater fra prosjektet kan danne grunnlag for riktig satsning på forebyggende tiltak og behandlingsmåter for barn som strever med å lære språk.

Som en del av samarbeidet med KD undersøker vi også hvordan barnehagen influerer på språkutvikling samt barnas læring og trivsel. I tillegg undersøker vi sammenhengen mellom erfaringer i barnehagen og hvordan det går med barna i skolen når de er åtte år. Enkelte av deltakerne i MoBa kan senere bli invitert til å delta i en spørreundersøkelse knyttet til SOL, og som spesifikt dreier seg om barns språkutvikling og barnepassordning.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)

Preeklampsi er en svangerskapskomplikasjon som rammer tre til fem prosent av alle gravide. Tilstanden kjennetegnes ved høyt blodtrykk og protein i urinen, og kan gi seg til kjenne fra andre halvdel av svangerskapet og helt fram til termin. Preeklampsi er ofte vanskelig å forutsi, og årsaken er ukjent. Preeklampsi opptrer ofte i familier. Det kan bety at gener spiller en rolle ved utvikling av tilstanden.

I studien InterPregGen ønsker forskergruppen å forstå hvilke genetiske varianter hos kvinnen og hennes ufødte barn som utgjør en økt risiko for å utvikle preeklampsi.

Blodprøver og tilhørende helsedata fra kvinner med og uten preeklampsi i svangerskapet er tilgjengelig fra nasjonale studier i landene som deltar i studien, hvorav MoBa er en av dem. Ved å analysere prøver fra mor-barn-par og familietriader (mor, far og barn) med og uten sykdom, kan forskergruppen undersøke sammenhengen mellom arvelige faktorer og hvordan disse spiller sammen ved utvikling av preeklampsi.

Studien er den hittil største i sitt slag, og gir mulighet til å identifisere genvarianter hos kvinner som er sårbare for å utvikle preeklampsi, og bekrefte betydningen av genvarianter som er gjort i tidligere undersøkelser omkring preeklampsi. Dette kan gi ny kunnskap om gener som kan bidra ved utvikling av preeklampsi, og danne grunnlag for nye hypoteser om årsakssammenhenger.

InterPregGen er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, finansiert av EU. Forskningsgrupper fra Storbritannia, Norge, Finland og Island, samt to land i Sentral-Asia (Usbekistan og Kasakhstan) deltar.

Relaterte saker