Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Genetikk i Den norske mor og barn-undersøkelsen

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Dataene fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) muliggjør forskning på sammenhengen mellom genetiske faktorer og sykdom generelt, så vel som forskjellen mellom å arve en genetisk variant fra mor eller far.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Siden 2009 har forskere kunnet søke om tilgang til spørreskjemadata og utlevering av biologisk materiale for genetiske analyser. Dette er brukt for å studere helseutfall, for eksempel for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning, kreft og utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme. Fra april 2017 åpnet MoBa opp for at forskere kan søke om tilgang til genetiske data. For å få tilgang til MoBa Genetics må forsker sende en søknad til MoBa.

Les med om søknadsprosedyrer

Les mer om MoBa Genetics

Genetikk i Den norske mor og barn- undersøkelsen

Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) er den største helseundersøkelsen i Norge. MoBa inneholder informasjon fra omkring 114 000 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre. For de fleste deltakerne er det samlet inn blodprøver (DNA, plasma, fullblod) i perioden 1999–2009. RNA har blitt samlet siden 2005 fra 52 200 barn. Ettersom MoBa har prøvemateriale fra trioer (mor, far og barn), er studien godt egnet til å forstå hvordan genetiske faktorer påvirker sykdom. MoBa Biobank er lokalisert i Oslo ved Folkehelseinstituttet.

Arvestoffet (DNA) er svært ulikt fra person til person. De minste delene av DNA-tråden, enkeltnukleotidene, kan inkludere fire ulike molekyler (baser). Når man gjør en hel-genom genotyping av DNA fra en person, måler man hvilke baser som finnes i veldig mange (for eksempel 500 000) enkeltnukleotider. Man kan tenke på disse punktene som markører som ikke sier noe særlig i seg selv, men som kan gi en pekepinn om hvor de ulike genene som påvirker sykdom ligger når man gjør store undersøkelser der man sammenligner personer med en bestemt sykdom med friske personer.

En nasjonal database av genotyper 

HARVEST-prosjektet (se under) hadde som mål å lage en nasjonal database av genotyper som skal være tilgjengelig for forskere sammen med data om miljøeksponeringer og helse fra helseundersøkelsene og helseregistre. Prosjektet var et samarbeid mellom Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Tromsøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø (UiT) og Helseundersøkelsen i Hordaland (Husk) ved Universitetet i Bergen (UiB). Undersøkelsen ble finansiert av Norges forskningsråd for å være til nytte for mange norske forskere, gjerne i samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer.

MoBa Genetics viderefører arbeidet fra HARVEST og har som mål å genotype alle deltakerne i MoBa.

Genetiske data gjennom TSD 

De genetiske dataene ble gjort tilgjengelige for forskere i april 2017 gjennom UiOs Tjenester for Sensitive Data (TSD). TSD er utviklet spesielt for å beskytte dataene og sikre at kun forskere med gyldige tillatelser får tilgang og fungerer slik at MoBa ikke trenger å sende ut informasjon om enkeltdeltakerne til forskerne.

Dersom forskeren ønsker å bruke genotypedata sammen med andre typer data, for eksempel eksponeringer og utfall fra spørreskjemaer eller fra registerkoblinger, må disse importeres inn i TSD av forskerne selv.

HARVEST 

I HARVEST ble DNA fra rundt 33 000 personer i MoBa genotypet. Disse består av mer enn 10 000 komplette trioer (mor, far og barn). Prosjektet ble ledet av forskere ved Folkehelseinstituttet.

Prøvene var tilfeldig valgt, men følgende kriterier måtte være oppfylt:

  • DNA både fra mor, far og barn
  • Data fra Medisinsk fødselsregister var tilgjengelig 
  • Mor hadde svart på et spørreskjema i graviditetsuke 15–18 (Q1).

Tvillinger/trillinger var ikke med i utvalget.

En stor andel av prøvene ble hentet fra studien «Novel Tools for Early Childhood Predisposition to Obesity and Diabetes» som ledes av Pål Njølstad ved Universitetet i Bergen. I dette prosjektet pågår det forskning om fedme, vekst og diabetes.

Genetikk i andre befolkningsundersøkelser

Gjennom flere helse- og befolkningsundersøkelser (kohorter) har en betydelig andel av den norske befolkningen bidratt til forskning med selvrapportering av helsetilstand, de har gjennomgått kliniske undersøkelser og de har bidratt med biologisk materiale til forskning (for eksempel blod og spytt).

Mange av deltakerne har blitt fulgt gjennom flere år med spørreskjemaer og undersøkelser, slik at det er blitt samlet data fra flere tidspunkt i deres liv.

Materialet gjør det mulig å beregne hvordan arvelige faktorer påvirker sammenhengene mellom miljøet, også kalt eksponeringer (for eksempel miljøgifter, infeksjoner eller medikamenter), og sykdommer (som for eksempel kreft og autoimmune sykdommer).

Sett hver for seg vil de enkelte sammenhengene ha liten effekt ettersom de kun kan forklare en liten del av sykdomsbildet. De enkelte variantene vil heller ikke kunne si noe sikkert for den enkelte deltaker. Ser man derimot på flere gen-varianter samlet og på hele sykdomsgrupper, vil forskerne kunne komme ett steg nærmere en forklaring på hvordan sykdommen oppstår og hvordan den utvikler seg. Denne typen kunnskap er etterspurt for å kunne legge til rette for persontilpasset forebygging og behandling i fremtiden.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) 

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) består av tre undersøkelser som har samlet inn helseinformasjon fra omkring 120.000 personer bosatt i Nord-Trøndelag (Hunt 1, Hunt 2 og Hunt 3). Informasjonen kommer fra spørreskjemaer og kliniske undersøkelser. Biologisk materiale fra rundt 78 000 personer oppbevares ved Hunt biobank i Levanger.

Forskerne som tar i bruk data fra Hunt har ikke mulighet til å kartlegge alle genene i hele genomet, som består av cirka tre milliarder basepar, men de kan undersøke cirka 500 000 enkeltvarianter ved hjelp av såkalt «chip teknologi». Ved bruk av avanserte statistiske metoder kan de likevel forsøke å beregne en sannsynlig total kartlegging.

Les mer om HUNT

Hunt har gjort tilgjengelig genotyper fra rundt 5 400 prøver fordelt på 1 800 trioer. Utvalgskriteriene har vært at det foreligger tilstrekkelig DNA fra mor, far og barn, og at plasma er tilgjengelig for framtidige biokjemiske analyser.

Les mer om genotypingen ved NTNU Genomics Core Facility

Tromsøundersøkelsen

Tromsøundersøkelsen har gjennomført seks datainnsamlinger mellom 1974 og 2008 med tilsammen 40 051 deltakere. Mer enn 15 000 personer har deltatt på tre eller flere av Tromsø-undersøkelsene. Alle undersøkelsene inneholder data fra spørreskjemaer i tillegg til kliniske målinger som vekt, høyde og blodtrykk og biokjemiske analyseresultater, for eksempel kolesterol og glukose. Deler av det biologiske materialet er lagret i Hunt biobank i Levanger. Universitetet i Tromsø har vært ansvarlig for å ferdigstille genotypedata fra 6 193 DNA-prøver fra Tromsøundersøkelsen. Personer som er med i HARVEST skal ha deltatt i Tromsø 4 og Tromsø 5. De som også er med i Tromsø 6, ble prioritert.

Les mer om Tromsøundersøkelsen

Helseundersøkelsen i Hordaland (Husk)

I tillegg til undersøkelsene som er nevnt ovenfor, var det i HARVEST planlagt å utføre genotyping av opptil 7 000 personer som har deltatt i helseundersøkelsen i Hordaland.

Les mer om Helseundersøkelsen i Hordaland