Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Arbeid med genetikk i Den norske mor og barn-undersøkelsen

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hele 350.000 blodprøver fra familier i Norge gjør Den norske mor og barn-undersøkelsen unik for genetiske studier.


Dataene fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) muliggjør forskning på genetiske faktorer som har en sammenheng med sykdom generelt, så vel som forskjellen mellom å arve en genetisk variant fra mor eller far.

Forskere kan søke om data

Helt siden 2009 har forskere kunnet søke om å få tilgang til spørreskjemadata og utlevering av biologisk materiale for genetiske analyser.

Siden da har MoBa-materialet blitt benyttet til å studere flere typer helseutfall, for eksempel for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning, kreft og utviklingsforstyrrelser som ADHD og autisme.

Fra april 2017 åpnet MoBa opp for å søke om tilgang til genetisk materiale. Forskere kan søke om tilgang for å studere de genetiske dataene som er tilgjengelige i MoBa Genetics infrastrukturen alene eller sammen med MoBas spørreskjemadata og/eller registerdata.

Genetikk i befolkningsundersøkelsene

Gjennom flere helse- og befolkningsundersøkelser (kohorter) har en betydelig andel av den norske befolkningen bidratt til forskning med selvrapportering av helsetilstand, de har gjennomgått kliniske undersøkelser og de har bidratt med biologisk materiale til forskning (for eksempel blod og spytt).

Mange av deltakerne har blitt fulgt gjennom flere år med spørreskjemaer og undersøkelser, slik at det er blitt samlet data fra flere tidspunkt i deres liv.

Materialet gjør det mulig å beregne hvordan arvelige faktorer påvirker sammenhengene mellom miljøet, også kalt eksponeringer (for eksempel miljøgifter, infeksjoner eller medikamenter), og sykdommer (som for eksempel kreft og autoimmune sykdommer).

Det vil også være mulig å forstå hvordan den genetiske bakgrunnen påvirker behandling av sykdom. Denne kunnskapen er nødvendig for at vi i dag skal kunne legge til rette for persontilpasset forebygging og behandling i fremtiden.