Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel
Forskningsfunn:

Sammenheng mellom tidlig fødsel og ADHD-symptomer hos barn

Barn som fødes mer enn seks uker for tidlig, har økt risiko for ADHD-symptomer. Det viser resultater i en studie fra Folkehelseinstituttet.

Barn leker. Colourbox.com
Barn leker. Colourbox.com

I en ny delstudie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen har forskerne sett på sammenhengen mellom for tidlig fødsel og ADHD-symptomer ved fem og åtte års alder.

Resultater fra studien viser at:

  • Barn som er født mer enn seks uker for tidlig, før 34. svangerskapsuke, hadde i gjennomsnitt mer symptomer på ADHD, det vil si hyperaktivitet og uoppmerksomhet, ved fem års alder sammenlignet med søsken som er født til termin. Denne sammenhengen var den samme både hos jenter og gutter.

  • Ved åtte års alder, hadde disse barna fremdeles mer symptomer på ADHD sammenlignet med søsken født til termin. De var mer uoppmerksomme enn dem. Det var ingen forskjell på hyperaktivitet mellom disse barna og deres søsken født til termin. Sammenhengen var tydeligst blant jenter.

‒ Resultatene viser at det kan være viktig å følge opp barn som blir født tidlig med tanke på at de og deres familie kan ha behov for støtte, utredning eller behandling. Det kan bidra til å forebygge ADHD-symptomer, sier hovedforfatter på studien Helga Ask. Hun er forsker på avdeling for psykiske lidelser på Folkehelseinstituttet.

Bekrefter tidligere forskning

Tidligere forskning har vist at det er en sammenheng mellom for tidlig fødsel (prematuritet) og ADHD. Det har likevel vært usikkert hvorvidt det å bli født for tidlig øker risikoen for ADHD eller om sammenhengen kan forklares av genetiske og/eller miljømessige risikofaktorer som påvirker både fødselstidspunktet og symptomer på ADHD.

‒ Ved å sammenligne ADHD-symptomer hos søsken som har tilbrakt et ulikt antall uker inni den samme magen, kan vi forsikre oss om at det ikke er det delte miljøet og genene som forklarer sammenhengen, noe som styrker resultatene våre, forteller Ask.

‒ Men resultatene baserer seg bare på mors rapportering av symptomer, og ikke på ADHD-diagnoser. Dette er det er viktig å huske på når vi trekker konklusjoner, utdyper hun.

Metode

Forskerne brukte data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), der godt over 100 000 barn deltar, deriblant 33 081 søsken.

ADHD-symptomene ble rapportert av mor da barna var fem og åtte år gamle. Først ved åtteårsalder var det mulig å skille mellom de to hovedtypene av ADHD-symptomer: Uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet.

Informasjon om svangerskapslengde ble hentet fra Medisinsk fødselsregister.  Fødsler som inntreffer mellom svangerskapsuke 37 og 42 regnes å være til termin.

ADHD-symptomer hos barn og søsken som er født med ulik svangerskapsalder ble sammenlignet: Barn født tidlig prematurt (fødsel i uke 22-33), sent prematurt (fødsel i uke 34-36), tidlig termin (fødsel i uke 37-38), etter fullgått svangerskap i uke 39 eller 41, og sen termin (fødsel etter uke 41) ble sammenlignet med en kontrollgruppe som ble født til termin i uke 40.

Studien er publisert i det velrenommerte forskningstidsskriftet JAMA Pediatrics.

Referanse

Ask H, Gustavson K, Ystrom E, et al. Association of Gestational Age at Birth With Symptoms of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder in Children. JAMA Pediatr. Published online June 25, 2018. doi:10.1001/jamapediatrics.2018.1315

Podcast om studien (6 minutter)