Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Noen resultater

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Prosjektet har blant annet forsket på tran, mors alder og drikkevann for å finne hvilken betydning disse kan ha for å utvikle type 1 diabetes.


Har du funnet en feil?

Tran og diabetes

I to uavhengige undersøkelser (Vest-Agder studien og en ny, landsdekkende undersøkelse) har vi funnet holdepunkter for at tran kan ha betydning som forebyggende faktor. Barn som har type 1 diabetes har i mindre grad fått tran i første leveår sammenlignet med andre barn, i henhold til det mødrene rapporterte i spørreskjema. Denne sammenhengen består selv om vi kontrollerer for sosio-økonomisk status og ammevaner, men andre ukjente feilkilder kan ikke utelukkes (Stene & Joner, Am J Clin Nutr 2003). I en foreløpig analyse har vi funnet holdepunkter for en mulig synergi-effekt mellom bruk av tran og en markør i vitamin D reseptor genet (Stene et al. Diabet Metab Res Rev 2002; Stene et al. innsendt). Det er ikke holdepunkter for samspill mellom tran eller vitamin D reseptor og de kjente risikomarkørene i HLA systemet (Stene et al. 2002, Diabet Med). Den mulige effekten av tran kan skyldes virkning av vitamin D eller flerumettede fettsyrer eller begge deler. Det er for tidlig å gi råd om bruk av tran basert på funn om Type 1 diabetes, men dette bør være tema for fremtidige undersøkelser.

Mødres alder, fødselsvekt og diabetes

Barn av mødre med høy alder og barn med høy fødselsvekt hadde en svakt økt risiko for type 1 diabetes. Dette gjaldt også der moren selv ikke hadde diabetes. Økningen i risiko forbundet med mors alder gjorde seg først og fremst gjeldende for barn som hadde eldre søsken. Disse funnene antyder at faktorer som påvirker risikoen for type 1 diabetes kan gjøre seg gjeldende allerede i fosterlivet. På bakgrunn av dette (Stene et al. BMJ 2001) ble Lars Christian Stene tildelt ”Young Investigator Award” av Scandinavian Society for the Study of Diabetes i 2002. Resultatene er av interesse for forskere, men vi anser allikevel at sammenhengene er så svake at mødre som føder barn med høy fødselsvekt eller som er relativt gamle når de føder ikke behøver bekymre seg mer enn andre mødre for at barna skal få type 1 diabetes.

Stene LC, Ronningen KS, Undlien DE, Joner G (2011): Does the relative risk for type 1 diabetes conferred by HLA-DQ, INS, and PTPN22 polymorphisms vary with maternal age, birth weight, or cesarean section? Pediatr Diabetes 12, 91-94.

Ny metode for å samle DNA

I samarbeid med Kjersti Skjold Rønningen har vi utviklet en rask og enkel metode for å samle DNA til genetiske (HLA) analyser ved hjelp av munnhuleprøver som sendes i posten (Witsø et al. Pediatric Diabetes). Dette har stor betydning fordi det er letter å be folk å delta i undersøkelser der man ikke ber om blodprøve, og hvor man ikke er avhengig av hjemmebesøk eller at deltakerne reiser til sykehus eller lege.

Gener, vekt og diabetes

Med utgangspunkt i munnhuleprøver har vi med stor sikkerhet utelukket muligheten for at gener i HLA komplekset forklarer sammenhengen mellom høy fødselsvekt og økt risiko for type 1 diabetes (Stene et al. Diabetes 2001).

Drikkevann og diabetes

Et nytt funn som er av usikker betydning er at kvaliteten på drikkevannet kan ha betydning for risikoen for å utvikle type 1 diabetes. Vi fant at det å ha surt drikkevann i springen var forbundet med høyere risiko for type 1 diabetes. Dette funnet ble gjort i Vest-Agder, og har sitt utspring i lokale hypoteser om at brønnvann kan ha betydning fordi det inneholder mye jern. Jern ble imidlertid utelukket som risikofaktor i denne undersøkelsen (Stene et al. Diabetes Care 2002). Forskere fra andre land kontaktet oss og ytret interesse for dette funnet, men vi mener resultatene må tolkes med forsiktighet fordi kjente feilkilder kan ha spilt en rolle, og det er i dag vanskelig å gi en god forklaring på funnet. Vi mener derfor at det ikke er grunn til å gå til tiltak for å endre drikkevannskvalitet begrunnet i risiko for type 1 diabetes alene.

Atopisk eksem, astma og diabetes

Det er en kompleks sammenheng mellom atopisk eksem/astma og type 1 diabetes. Det har vist seg at balansen mellom to typer immunceller (T-hjelper 1 og T-hjelper 2 celler) kan ha motsatt effekt ved utvikling av type 1 diabetes på den ene side og atopisk eksem/astma/allergi på den andre side. I vår studie har vi også funnet holdepunkter for at barn med atopisk eksem har noe lavere risiko for å utvikle type 1 diabetes, i tråd med denne teorien (Stene & Joner, innsendt). En populær variant av teorien sier at den forbedrede hygiene i vestlige land de siste tiår har ført til at immunforsvaret vårt ikke får tilstrekkelig stimulering, og at økningen i immunrelaterte sykdommer som astma og atopisk eksem i de senere år skyldes en forskjøvet balanse mellom to typer immunceller (T-hjelper 1 og T-hjelper 2 celler) i befolkningen. Hvis denne teorien er riktig ville man forvente at forekomsten av autoimmune sykdommer som type 1 diabetes er redusert på samme tid som forekomsten av astma, atopisk eksem og allergier er økt. Gjennom en analyse av tidligere publiserte data viste vi at land med høy forekomst av type 1 diabetes også hadde høy forekomst av symptomer på astma og andre atopiske lidelser. En forskyvning av ballansen mellom T-hjelper 1 og T-hjelper 2 celler i befolkningen er derfor neppe forklaring på økning i forekomst av både type 1 diabetes og atopiske lidelser de siste tiårene (Stene & Nafstad 2001).

Stene LC, Ronningen KS, Bjornvold M, Undlien DE, Joner G (2010): An inverse association between history of childhood eczema and subsequent risk of type 1 diabetes that is not likely to be explained by HLA-DQ, PTPN22, or CTLA4 polymorphisms. Pediatr Diabetes 11, 386-393.