Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Om Hverdagsgledestudien»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Om Hverdagsgledestudien

Artikkel

Om Hverdagsgledestudien

Norge står overfor store samfunnsutfordringer. Økning i forebyggbare helseproblemer, høyt sykefravær og store demografiske endringer setter velferdsstaten under press. Mange mennesker lever med psykiske og fysiske plager, ensomhet og utenforskap, og flere enn 600 000 innbyggere over 18 år i Norge oppgir dårlig livskvalitet til tross for at Norge rangerer høyt på gjennomsnittlig livskvalitet.

jente som smiler mot himmelen
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Norge står overfor store samfunnsutfordringer. Økning i forebyggbare helseproblemer, høyt sykefravær og store demografiske endringer setter velferdsstaten under press. Mange mennesker lever med psykiske og fysiske plager, ensomhet og utenforskap, og flere enn 600 000 innbyggere over 18 år i Norge oppgir dårlig livskvalitet til tross for at Norge rangerer høyt på gjennomsnittlig livskvalitet.


Innhold på denne siden

Kommunen trenger å sette inn konkrete forebyggende og helsefremmende tiltak overfor innbyggerne sine, men vi vet lite om effektene av disse tiltakene. Behovet for forskning på kommunale folkehelsetiltak er derfor stort, og en evaluering av kurset «5 grep for økt hverdagsglede» vil være verdifull når kommunene skal prioritere sin satsing på effektive tiltak.

Forskning tyder på at subjektiv livskvalitet er systematisk knyttet til viktige individuelle og samfunnsmessige utfall, som sosial tilknytning, arbeidsdeltakelse, levevaner, helse og levealder. Tiltak som fremmer subjektiv livskvalitet kan derfor tenkes å bidra til at personer som ikke har det bra kan få det bedre, både psykisk og fysisk. Hvis resultatene fra hverdagsgledestudien viser at kurset er effektivt, kan tiltaket også bidra til å løse presserende samfunnsutfordringer ved å redusere sykdomsbyrden, øke sysselsettingsgraden, og minske trykket på velferdstjenestene. I tillegg vil kommunene få et godt, nytt og rimelig livskvalitetsfremmende lavterskeltilbud.

Gir kurset en bedre hverdag – over tid?

Kurset «5 grep for økt hverdagsglede» skal styrke deltakernes livskvalitet via enkle og lett tilgjengelige aktiviteter. Kurset gir deltakerne innsikt og erfaring i å bruke fem enkle grep for å fremme glede og livskvalitet i hverdagen. De fem grepene er basert på bred forskning.

Ved hjelp av Hverdagsgledestudien ønsker vi å undersøke om deltakerne opplever at hverdagen blir bedre etter kursdeltakelsen. Er de mer fornøyde i hverdagen? Opplever de mer mestring? Er helsen bedre? Og varer eventuelt bedringen over tid?

Kurset bygger på den engelske modellen, «Five ways to wellbeing», og er tilpasset det norske konseptet «Fem grep for økt hverdagsglede». Innholdet i kurset er vitenskapelig forankret i positiv psykologi og forskning på livskvalitet. Kurset består av seks økter à to og en halv time.

Fremgangsmåten vår

Effekter av kurset undersøkes i to ulike settinger

  • ved frisklivssentraler, med 600 deltakere
  • i NAV, med 240 deltakere

Deltakerne bli bedt om å svare på spørsmål om egen helse og livskvalitet totalt fem ganger i løpet av prosjektet

  • ved innrullering i studien
  • på første kursdag
  • på siste kursdag
  • etter 6 måneder
  • etter 15 måneder

Frisklivssentraler

I frisklivssentraler som tilbyr Hverdagsgledekurs får alle deltakere tilbud om å delta på kurs og i studien. Deltakernes livskvalitet, helse og mestring måles før og etter kurs, og sammenlignes med målene til deltakerne i en annen stor studie, Frisklivsstudien med 1200 deltagere. På den måten sammenligner vi effektene av kurset med effekter av annen frisklivsoppfølging.

NAV

Ved NAV-kontor blir deltakerne tilfeldig valgt ut til å delta på Hverdagsgledekurs eller å få standard oppfølging. På forskerspråket kalles metoden for en randomisert kontrollert studie. Gruppene sammenlignes, og effekten av kurset evalueres. Randomisering til standard oppfølging er enklere i NAV hvor deltakerne ikke aktivt oppsøker helsehjelp. Dette gir oss mulighet til å etablere kausale sammenhenger mellom kursdeltakelse og effektene.

Målgruppe

Målgruppen er personer med psykiske eller fysiske helseproblemer (ofte sammensatte), og/eller personer som faller utenfor arbeidsliv eller andre sosiale aktiviteter.

Godkjennelse

Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk har vurdert prosjektet og forhåndsgodkjent det [2020/75698].

Samarbeid

Prosjektet er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI), Rådet for psykisk helse, Universitetet i Oslo (PROMENTA) og Stiftelsen Dam.