Hopp til innhold

Artikkel

Om Human miljøbiobank Norge

Publisert Oppdatert

I Human miljøbiobank Norge samler vi blod- og urinprøver fra mennesker i hele landet. Biobanken brukes til forskning og til å følge med på ernæringsstatus og hvor mye miljøgifter vi får i oss.

Photodisc
Photodisc

I Human miljøbiobank Norge samler vi blod- og urinprøver fra mennesker i hele landet. Biobanken brukes til forskning og til å følge med på ernæringsstatus og hvor mye miljøgifter vi får i oss.


Hva er en human miljøbiobank?

Ordet "human" viser til at det handler om prøver fra mennesker og ikke fra dyr. "Bio" viser til at det handler om biologiske prøver, i dette tilfelle blod- og urinprøver. "Bank" betyr at prøvene skal lagres over lang tid og være tilgjengelige for forskning og helseovervåking.

Folkehelseinstituttets humane miljøbiobank har fått tillegget "Norge" i navnet for å vise at dette handler om prøver fra mennesker som bor i Norge.

Ved Folkehelseinstituttet blir innsamlede blod- og urinprøver lagret i store frysere. Materialet blir fordelt i små rør og fryses ned ved lav temperatur.

Hvem leverer inn prøver?

I 2016 inviterte vi om lag 9 000 mødre, fedre og barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen til å sende inn prøver og svare på et spørreskjema.  Ca 1800 personer deltok: ca 660 mødre og deres barn og ca 500 fedre.

Folkehelseinstituttet håper at mange av dem som leverte inn prøver i 2016, også vil levere inn prøver i framtida. På den måten er det mulig å følge med på utviklingen over tid.  

Hvilke analyser gjøres?

Prøvene blir i 2019 og 2020 analysert for innholdet av en rekke ulike miljøforurensninger;

  • ftalater
  • bisfenoler
  • parabener
  • flammehemmere
  • pesticider
  • PCB
  • PFAS

Resultatene vil sammenholdes med resultater fra spørreskjemaene som fylles ut i tilknytning til innsending av prøver til miljøbiobanken. Også andre spørreskjemaer fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen vil knyttes til forskning på materiale i miljøbiobanken. 

Til bruk i forskning og helseovervåking

Miljøfarlige kjemikalier regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Helsemyndighetene kan benytte resultater fra Human miljøbiobank i helseovervåkingen, og vi tror at miljøbiobanken kan bidra til å fange opp helsetrusler på et tidlig tidspunkt.

Det blir for eksempel mulig å undersøke hvor store mengder miljøstoffer barn og voksne utsettes for og deretter gjennomføre risikovurderinger. I tillegg kan vi følge med på om kostholdet gir tilstrekkelig mengder vitaminer og mineraler. Miljøbiobanken kan bli et viktig verktøy både i det nasjonale og internasjonale arbeidet med miljø og helse.

Kan få politiske konsekvenser

Vi håper at mange av dem som leverer inn prøver, også vil levere inn prøver i framtida. På den måten er det mulig å følge utviklingen over tid. Dersom vi finner nivåer som er foruroligende, bør dette følges opp med politiske tiltak, og vi vil på sikt kunne se om tiltak har effekt.

Hvilken betydning kan miljøbiobanken få for folkehelsa?

En liten andel av prøvene fra 2016 blir brukt til analysene som pågår i 2019-2020 , men det meste skal langtidslagres som såkalte «tidskapsler».  

Miljøbiobanken gir mange muligheter for studier, slik som:

  • tidstrender
  • geografiske forskjeller
  • variasjon innen og mellom individer
  • kilder for forurensning og veier til eksponeringen
  • om det er grupper som utsettes for særlig store mengder miljøfarlige stoffer
  • om det er nye typer miljøforurensninger som bør følges opp
  • om det er sammenhenger mellom miljøforurensninger og helse

Dersom man finner nivåer som er foruroligende, kan det følges opp med politiske tiltak, og man vil på sikt kunne se om tiltak har effekt.  

Finnes det eksempler på at miljøbiobanker har hatt betydning for folkehelse?

På slutten av 1970-tallet fant forskere høyt blynivå i innsamlede blodprøver i USA. Funnene kunne knyttes direkte til helseskader hos barn. Dette førte til politiske tiltak for å fase ut bly i bensin. I dag har blynivåene i blod sunket i alle land som har innført blyfri bensin.  

Tilsvarende har en rekke av Folkehelseinstituttets studier på bromerte flammehemmere og fluorforbindelser blitt brukt som grunnlag for at europeiske helsemyndigheter nå regulerer bruken av slike stoffer. Flere av stoffene er under utfasing.  

Kontaktinformasjon

Dersom du har spørsmål, kontakt følgende på e-post eller telefon:

 

Hopp til innhold