Hopp til innhold

Artikkel

Folkehelseinstituttet opprettet miljøbiobank

Publisert

Folkehelseinstituttet startet i 2015 innsamling av blod- og urinprøver som skal lagres i en stor miljøbiobank. Materialet benyttes til forskning og for å følge med på hvor mye miljøfarlige stoffer vi utsettes for. 9000 personer ble invitert til å delta i prosjektet.

reagensrør
Copyright Photodisc

Folkehelseinstituttet startet i 2015 innsamling av blod- og urinprøver som skal lagres i en stor miljøbiobank. Materialet benyttes til forskning og for å følge med på hvor mye miljøfarlige stoffer vi utsettes for. 9000 personer ble invitert til å delta i prosjektet.


Ved Folkehelseinstituttet vil innsamlede blod- og urinprøver bli lagret i store frysere. Prøvene blir analysert for:

  •  innholdet av ulike miljøstoffer 
  •  innholdet av vitaminer og mineraler

Til bruk i forskning og helseovervåking

Miljøfarlige kjemikalier regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Helsemyndighetene kan benytte resultater fra Human miljøbiobank i helseovervåkingen, og Folkehelseinstituttet tror at miljøbiobanken kan bidra til å fange opp helsetrusler på et tidlig tidspunkt.

- Det blir mulig å undersøke hvor store mengder miljøstoffer barn og voksne utsettes for og deretter gjennomføre risikovurderinger. I tillegg kan vi følge med på om kostholdet gir tilstrekkelig mengder vitaminer og mineraler, sier Meltzer.  Hun tror at miljøbiobanken vil bli et viktig verktøy både i det nasjonale og internasjonale arbeidet med miljø og helse.

Resultatene vil sammenholdes med resultater fra spørreskjemaene som samles inn i dette prosjektet samt gjennom Den norske mor, far og barn-undersøkelsen.

Politiske konsekvenser

Folkehelseinstituttet håper at mange av dem som leverer inn prøver, også vil levere inn prøver i framtida. På den måten er det mulig å følge utviklingen over tid.

- Dersom vi finner nivåer som er foruroligende, bør dette følges opp med politiske tiltak, og vi vil på sikt kunne se om tiltak har effekt, sier Meltzer.

Et eksempel på at studier på innsamlede blod- og urinprøver kan gi viktige resultater, er forskning på bly i USA.  På slutten av 1970-tallet fant forskere høyt blynivå i innsamlede blodprøver. Funnene kunne knyttes direkte til helseskader hos barn. Dette førte til politiske tiltak for å fase ut bly i bensin. I dag har blynivåene i blod sunket i alle land som har innført blyfri bensin.

Tilsvarende har en rekke av Folkehelseinstituttets studier på bromerte flammehemmere og fluor-forbindelser blitt brukt som grunnlag for at europeiske myndigheter nå regulerer bruken av slike stoffer. Flere av stoffene er under utfasing.

Personvern og databehandling

Data som samles inn til Human miljøbiobank skal utelukkende benyttes til forskning og overvåkning av miljøgifter og næringsstoffer.  Forskere ved Folkehelseinstituttet utfører analyser av datamaterialet i samarbeid med forskere ved samarbeidsinstitusjoner. Forskerne får ikke tilgang til personidentifiserende opplysninger, slik som navn og personnummer.

Prosjektet Human miljøbiobank Norge er behandlet og godkjent av Regional etisk komité sør-øst (REK) med saksnummer 2015/1340. Studien har konsesjon fra Datatilsynet (Sak 15/00694-2/GRA).

Gjennom Den norske mor, far og barn-undersøkelsen har deltakere tidligere samtykket til forskningen som gjennomføres. Innhenting av registerdata fra helseregistre og behandlingsrettede registre, inkludert pasientjournaler, omfattes av dette samtykket.