Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Nasjonal oppfølging av HPV-vaksinasjonsprogrammet

Ved innføringen av HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009/2010 ble det opprettet et oppfølgingsprogram for å følge med på effekt, bivirkninger og vaksinasjonsdekning. Oppfølgingsprogrammet inkluderer forskningsprosjekter som undersøker vaksinasjonsprogrammets effekt på forekomsten av HPV-infeksjoner, forstadier til livmorhalskreft og senere livmorhalskreft.

colourbox.com
colourbox.com

Vaksinen mot humant papillomavirus (HPV) har vært et tilbud til jenter på 7. klassetrinn gjennom barnevaksinasjonsprogrammet siden skoleåret 2009/2010. Fra 1. november 2016 tilbys vaksinen også kvinner født i 1991 og senere gjennom et toårig vaksinasjonsprogram. Vaksinen beskytter mot de HPV-typene som oftest er årsak til livmorhalskreft.

Når en vaksine blir innført i barnevaksinasjonsprogrammet er det viktig å følge med på vaksinasjonsdekning, sikkerhet av vaksinen og effekt av vaksinasjon på forekomsten av den aktuelle sykdommen i befolkningen. Effekten av HPV-vaksinen kan måles ved å studere hvilke endringer som skjer i forekomsten av forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft. Dette kan imidlertid først gjøres et stykke frem i tid, fordi det normalt tar mange år fra en kvinne får en HPV-infeksjon til det oppstår celleforandringer (forstadier til livmorhalskreft) eller senere livmorhalskreft. Derfor vil oppfølgingen av HPV-vaksinen strekke seg over mange år.

Hva følges opp?

1. Vaksinasjonsdekning

I Norge blir alle vaksiner som gis i barnevaksinasjonsprogrammet registrert i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. For hver enkelt person registreres det hvilke vaksiner som er gitt, antall doser og tidspunkt for vaksinasjon. Den enkelte kan selv hente informasjon om egne vaksinasjoner og skrive ut vaksinasjonskort på nettjenesten Mine vaksiner (helsenorge.no).

Informasjon fra SYSVAK er også tilgjengelig for helsepersonell.  Data fra SYSVAK benyttes i tillegg i overvåkningen av vaksineeffekt. Informasjon om hvem som er vaksinert er nødvendig for å sammenligne forekomst og utvikling av HPV-infeksjon, forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft blant vaksinerte og uvaksinerte. Registrering i SYSVAK gir i tillegg oversikt over vaksinasjonsdekningen for ulike vaksiner på fylkes- og nasjonalt nivå.

2. Bivirkninger

Alle vaksiner i vaksinasjonsprogrammene følges nøye for å fange opp mulige bivirkninger. Alvorlige eller uventede bivirkninger, eller mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon meldes til Folkehelseinstituttet. Folkehelseinstituttet gjennomgår meldingene i samarbeid med Statens legemiddelverk. Norge deltar i et europeisk samarbeid for overvåkning av bivirkninger etter vaksinasjon, og rapporterer bivirkninger og mistenkte bivirkninger videre til det europeiske nettverket.

3. Vaksineeffekt

Forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot i vaksinasjonsprogrammene overvåkes rutinemessig for å følge med på effekten av vaksinasjonsprogrammet i befolkningen. Sykdomstilfeller meldes fra lege og/eller laboratorium til det nasjonale meldesystemet for infeksjonssykdommer, MSIS, og sammenholdes med vaksinasjonsopplysninger i SYSVAK. I tillegg overvåkes effekten gjennom forskningsprosjekter.

Effekten av HPV-vaksinen kan måles ved å studere hvilke endringer som skjer i forekomsten av HPV-infeksjon, forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft. I tillegg studeres endringer i forekomst av de ulike HPV-typene for å se om de typene som vaksinen skal beskytte mot blir sjeldnere hos vaksinerte kvinner. Effekt av vaksinen mot andre HPV-typer undersøkes også for å kartlegge såkalt kryssbeskyttelse.

Forekomsten av HPV-infeksjon hos ikke-vaksinerte og vaksinerte unge kvinner i Norge undersøkes ved å HPV-teste urinprøver fra ulike årskull i alderen 17-21 år i gjentatte nasjonale studier. Per februar 2017 har mer enn 30 000 unge kvinner deltatt. Resultatene viser at forekomsten av HPV hos uvaksinerte 17-åringer er høy og HPV påvises hos 15-20 % av jentene. Hos 21-åringer er forekomsten enda høyere og om lag 45 % tester positivt for HPV i urinprøven (1). Dette viser at HPV- infeksjon er svært vanlig hos unge kvinner. HPV-typer som inngår i dagens vaksine er vanlig forekommende.

Foreløpige analyser av forekomst av HPV i vaksinerte årskull viser en klar nedgang av vaksinerelaterte HPV-typer sammenlignet med uvaksinerte årskull. Disse analysene pågår fortsatt.

Forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft meldes rutinemessig til Kreftregisteret (2). Gjennom sammenstilling av data fra Kreftregisteret og SYSVAK sammenliknes forekomst av forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft blant vaksinerte og uvaksinerte kvinner.

I tillegg melder Kreftregisteret alle forstadier til livmorhalskreft og tilfeller av livmorhalskreft til MSIS(3).  For et utvalg av kvinner med forstadier til livmorhalskreft og for alle tilfellene av livmorhalskreft, innhentes deretter vevsprøver fra landets patologilaboratorier for HPV-analyse ved HPV-referanselaboratoriet ved Akershus universitetssykehus. Positive HPV-prøvesvar registreres i MSIS-registeret. Gjennom sammenstilling av prøvesvar fra MSIS og vaksinasjonsopplysninger fra SYSVAK, overvåkes effekten av HPV-vaksinasjon på forekomst og endring av HPV-typer i forstadier til livmorhalskreft og livmorhalskreft.

HPV-undersøkelse av vevsprøver fra kvinner med forstadier til livmorhalskreft eller livmorhalskreft er hjemlet i MSIS-forskriften. Kvinner kan reservere seg mot lagring av restmateriale etter HPV-testing (4).  

Mer informasjon om MSIS-HPV og reservasjon:

 Referanser:

1) Molden T, Feiring B, Ambur OH, Christiansen IK, Hansen M, Laake I, Meisal R, Myrvang E, Jonassen CM, Trogstad L. Human papillomavirus prevalence and type distribution in urine samples from Norwegian women aged 17 and 21 years: A nationwide cross-sectional study of three non-vaccinated birth cohorts. Papillomavirus Research, May (2016).

2)  Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Kreftregisteret (Kreftregisterforskriften) §2-1 (Helsepersonells dokumentasjons- og meldeplikt) (Lovdata)

3) Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) §2-3 (Meldingsplikt for laboratorier) (Lovdata)

4) Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) § 1-8a (Biobank tilknyttet MSIS) (Lovdata)

Relaterte saker

Eksterne lenker