Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Resultater og nytt fra FamilieForSK»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Resultater og nytt fra FamilieForSK

Artikkel

Resultater og nytt fra FamilieForSK

Her vil du fortløpende finne nye artikler og publikasjoner fra FamilieForSK-studien. Har du spørsmål til disse, ta kontakt med familieforsk@fhi.no.

Illustrasjon over publikasjoner
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Her vil du fortløpende finne nye artikler og publikasjoner fra FamilieForSK-studien. Har du spørsmål til disse, ta kontakt med familieforsk@fhi.no.


Forskningsfunn

Den skjulte volden: Terapeuter avdekker kun et fåtall tilfeller av vold i nære relasjoner

I 21 % av familiene rapporterte foreldrene at mor utøvde fysisk vold, mens i 18 % rapporterte foreldrene at far utøvde fysisk vold. I kontrast til hva foreldrene rapporterte, svarte terapeutene at det var fysisk vold kun blant 6 % av familiene i utvalget. Faktisk svarte terapeutene «ikke i det hele tatt» på spørsmål om fysisk vold i 82 % av familiene hvor foreldrene selv rapporterte om fysisk vold i foreldrerelasjonen.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Den skjulte volden: Terapeuter avdekker kun et fåtall tilfeller av vold i nære relasjoner

Les artikkelen i sin helhet: Den skjulte volden: foreldre og terapeuters rapportering av fysisk vold mellom foreldre 

Hvilken betydning har familierelasjoner og konflikter for om barn blir hørt når foreldrene går fra hverandre?

En ny studie fra FamilieForSK-studien undersøkte betydningen av familierelasjoner for om barn ble hørt etter foreldrenes samlivsbrudd. Foreldrekonflikter viste mindre sammenheng med om barn ble hørt enn antatt. Eldre barn og barn med en tryggere relasjon til mor ble oftere hørt.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Hvilken betydning har familierelasjoner og konflikter for om barn blir hørt når foreldrene går fra hverandre?

Les artikkelen i sin helhet: Children's participation in post-divorce decision-making: The role of conflict and attachment

Utforsker barns meninger ved samlivsbrudd

Etter hvert som barn i økende grad blitt anerkjent barn som kompetente, har vi som samfunn også blitt mer opptatt av at barn må få uttale seg i saker som angår dem. Dette blir særlig viktig i forbindelse med store endringer i hverdagen, som ved foreldres samlivsbrudd. I denne artikkelen fant forskerne noen mønstre for hva barn hadde mer eller mindre sterke meninger om i tiden under og etter foreldres samlivsbrudd, og hvilke barn som hadde dannet seg klare meninger.

Arbeidet med artikkelen ble finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og artikkelen er publisert i Tidsskriftet barn.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Utforsker barns meninger ved samlivsbrudd

Les artikkelen i sin helhet: Barns stemme ved samlivsbrudd: En kvantitativ studie av barns meninger om egen livssituasjon etter samlivsbrudd | BARN - Forskning om barn og barndom i Norden (ntnu.no)

Anbefaler ny kortskala for å undersøke konflikter mellom foreldre

I denne artikkelen har forskerne i FamilieForSK oversatt et kartleggingsverktøy for å undersøke foreldrekonflikter, Conflict and Problem-solving Scales (CPS), til norsk og utviklet en kortskala som fungerer godt for både foreldre som bor sammen og de som bor hver for seg. Forskerne anbefaler denne kortskalaen for bruk både i forskning og praksis i Norge.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Anbefaler ny kortskala for å undersøke konflikter mellom foreldre

Les artikkelen i sin helhet: Validation and short-form development of Conflict and Problem-solving Strategy Scales (Sept 2021)

Foreldre underrapporterer om konflikter og utfordringer i forkant av mekling

I 2016 innførte familievernet differensiert meklingstjeneste, som innebærer at meklingssakene forhåndssorteres for å kunne gi mer målrettet hjelp. Når foreldrene bestiller meklingssamtale, må de besvare åtte spørsmål. Ut fra svarene kartlegger man grad av konflikt, tillit til medforelder samt hvorvidt det er problemer med rus og/eller vold i foreldreskapet. Studien viste at en tredjedel av foreldrene underrapporterte om utfordringene de opplevde til familieverntjenesten, og kun 15 % av foreldrene som i det elektroniske spørreskjemaet rapporterte om problemer med rus eller vold, oppga dette til familieverntjenesten.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Foreldre underrapporterer om konflikter og utfordringer i forkant av mekling 

Les artikkelen i sin helhet: Foreldre under-rapporterer om konflikter og utfordringer i forkant av mekling (30.aug 2021)

Stressnivået økte hos foreldre da Norge stengte ned

For mange foreldre ble hverdagen brått endret i perioden etter 12. mars 2020. Endringene økte bekymringer for jobbsituasjonen, egen økonomi, og egen og andres helse. Med stengte skoler og barnehager ble i tillegg ansvaret for opplæring og omsorg for barna overført til foreldrene, og muligheter for avlastning forsvant

Korona-nedstengningen fra mars til mai 2020 ga betydelig økt stressnivå blant småbarnsforeldre. Men nedstengningen førte ikke til flere foreldrekonflikter, eller dårligere psykisk helse blant foreldrene.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Stressnivået økte hos foreldre da Norge stengte ned

Les artikkelen i sin helhet: Effects of Covid -19 lockdown on parental functioning in vulnerable families (juli 2021)

Hjelpe- og velferdstjenester under covid-19-pandemiens første fase: familiers behov, udekkede behov og hjelpesøkende atferd

Tiltakene som ble satt i verk for bremse spredning av Covid-19 våren 2020 førte til store omveltninger for mange familier, og nedstengningen førte til redusert tilgang til mange helse- og omsorgstjenester. Av 689 foreldre som deltok i denne undersøkelsen svarte 32,1 % av dem at de hadde behov for hjelp fra en eller flere psykologiske omsorgs- eller hjelpetjenester i perioden april og mai 2020 (utenom fastlege og NAV), men mange av familiene som hadde et hjelpebehov fikk ikke dekket dette fra relevante tjenester.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Hjelpe- og velferdstjenester under covid-19-pandemiens første fase: familiers behov, udekkede behov og hjelpesøkende atferd

Les artikkelen i sin helhet: Hjelpe- og velferdstjenester under covid-19-pandemiens første fase: familiers behov, udekkede behov og hjelpesøkende atferd (2021)

Barns reaksjoner på korona-nedstengningen våren 2020

For barna innebar korona-nedstengingen, våren 2020, mindre kontakt med venner, bortfall av faste rutiner knyttet til skole og fritidsaktivitet og mer tid hjemme med foreldre. I en artikkel som er publisert i European Journal of Child and Adolescent Psychiatry, undersøkte vi hvordan barns opplevelse av hjemmeskole, familieuro, skjermtid, savn av venner og bekymringer for smitte hang sammen med hvordan de reagerte på nedstengingene. Barna var generelt mindre triste og redde, men rapporterte samtidig om mer konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Barns reaksjoner på hjemmeskole og sosial isolasjon.

Les artikkelen i sin helhet: The impact of school closure and social isolation on children in vulnerable families during COVID-19: A focus on children’s reactions (Nov 25, 2020)

Mønstre for foreldrekonflikter i ulike familier

Våren 2020 publiserte vi en artikkel om foreldrekonflikter og mønstre innenfor og på tvers av familieform når familiemønstre utfordres. Tidligere forskning på foreldrekonflikter viser at hvordan foreldre krangler, har større betydning for barns trivsel enn om de krangler eller ikke. Vi ville derfor finne ut om typiske kjennetegn ved foreldrekonflikter varierer mellom ulike familieformer. Funnene viste at det var noen tydelige forskjeller, både i hva foreldrene kranglet mest om, og hvordan de kranglet.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Foreldrekonflikter i ulike familieformer

Les artikkelen i sin helhet: Foreldrekonflikter: Mønstre innenfor og på tvers av familieform når familiesystemet utfordres (Mars 2020)

Fra forprosjektet til FamilieForSK

Et forprosjekt til FamilieForSK-studien ble gjennomført i 2015 og 2016 (finansiert av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). 

Et utvalg av familier som deltar i Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa) ble invitert til å delta. I tillegg ble en mindre gruppe familier som møtte til mekling i familieverntjenesten invitert med. Til sammen deltok mødre, fedre og barn fra i alt 389 familier i forprosjektet.

Resultatene fra forprosjektet har blitt brukt til å vurdere om de målemetodene vi bruker egner seg for norske forhold, ettersom mange av de spørsmålene vi bruker i intervjuene og spørreskjemaene tidligere kun har vært anvendt i andre land enn Norge. Dette er blant annet blitt undersøkt i en artikkel som er publisert i Journal of Abnormal Child Psychology

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Nyttige verktøy for å kartlegge barnas reaksjoner på foreldrekonflikt

Les artikkelen i sin helhet: "Assessing Children’s Responses to Interparental Conflict: Validation and Short Scale Development of SIS and CPIC-Properties Scales" (Sept 16, 2019)

Det er også skrevet en artikkel fra forprosjektet som sammenligner foreldres og barns rapport av barns reaksjoner på foreldrekonflikter. Her finner forskerne at foreldrene underrapporterer barns reaksjoner på foreldrekonflikter sammenlignet med barna selv. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Journal of Family Psychology.

Les den populærvitenskapelige teksten om artikkelen: Barns reaksjoner på foreldrekonflikter

Les sammendrag av artikkelen: “Agreement between child and parent reports of children's reactions to interparental conflict” (April 29, 2021)

Det er også skrevet tre masteroppgaver basert på dataene som ble samlet inn i forprosjektet:

Nyhetsbrev

FamilieForSK sender ut årlige nyhetsbrev; ett til foreldre og ett eget nyhetsbrev til barn og unge.

2021:

2020:

2019: