Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

ABC-studien og forskning

Publisert Oppdatert

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

ABC-studien har lagt grunnlag for en rekke forskningsprosjekter hvor vi har fått bevilgninger fra Norges forskningsråd (NFR), Helse Sør-Øst, National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) og andre institusjoner.


Har du funnet en feil?

ABC-klinikken er avsluttet, men på en måte er det først nå ABC-studien virkelig begynner. Etter mange år med datainnsamling er vi omsider kommet dit at vi kan få svar på noen av forskningsspørsmålene våre. Vi er i gang med å analysere blodprøvene som deltagerne har levert gjennom sin deltagelse i MoBa, og vi er i gang med prosjekter som benytter seg av kliniske data fra ABC-klinikken og spørreskjemadata fra MoBa. Forskningsresultatene har begynt å komme, og vi forventer mange flere resultater i tiden fremover.

På denne siden beskriver vi hva de ulike prosjektene handler om.

Årsaker til autisme

Dette forskningsprosjektet har benyttet data fra ABC-studien og MoBa til å studere potensielle årsaker til autismespekterforstyrrelser. Prosjektet studerer tre hovedområder: (1) hvordan mors bruk av folsyretilskudd (folat) i svangerskapet kan påvirke risiko for autisme hos barnet, (2) hvordan barn med autisme vokser (hodeomkrets og lengdevekst) i forhold til typisk utviklede barn, og (3) hvordan ekstrem overvekt hos en av, eller begge, foreldre kan påvirke risiko for autisme hos barnet. Prosjektet har sin finansiering fra Norges forskningsråd (prosjektnummer 190694) og omfattes av godkjenninger under ABC-studien.

Mer om overvekt:Foreldrefedme og risiko for autisme hos barnet

Kliniske trekk ved autisme

Dette forskningsprosjektet har benyttet data fra ABC-studien og MoBa for å oppdage barn med autisme ved hjelp av screening (leting etter symptomer) ved 18 måneders alder, og hva som kjennetegner de barna der foreldrene ser tegn på autisme tidlig. En annen del av prosjektet undersøker hvor stor andel av barn med autisme opplever tap av ferdigheter. I tillegg undersøker vi språkferdigheter ved 18 og 36 måneder hos barn med og uten språktap. Prosjektet har sin finansiering fra Norges forskningsråd (prosjektnummer 196452) og omfattes av godkjenninger under ABC-studien.

Mer om screening: Informasjon fra Simons Foundation Autism Initiative (engelsk)

Emosjonelle trekk ved autisme

Barn med autisme har høy forekomst av angst, ADHD og atferdsforstyrrelser. Disse tilstandene er forbundet med redusert funksjonsnivå, livskvalitet og behandlingseffekt. I tillegg kan slike vansker komplisere utredning og de behandles ofte medikamentelt. Det finnes lite kunnskap om hvordan symptomer på autisme henger sammen med vansker med følelser og atferd, eller om faktorer som bidrar til tilleggsdiagnoser og medikamentell behandling.

Formålet med dette prosjektet er å undersøke følelses- og atferdsmessig fungering blant barn med autismespektertilstander, sammenlignet med barn med andre tilstander og barn fra den generelle befolkningen. Vi ønsker også å kartlegge faktorer som påvirker det psykiske helsetilbudet disse barna får, og sammenligne det med tilbudet som gis til barn med andre tilstander slik som angst, ADHD og atferdsforstyrrelser.

I prosjektet skal vi sammenholde opplysninger fra MoBa og ABC-studien med Norsk Pasientregister (NPR) og Reseptregisteret. Fra NPR skal vi hente inn informasjon om diagnoser og behandling og fra Reseptregisteret skal vi hente informasjon om medikamentbruk. Alle personopplysninger blir fjernet og erstattet med kodenumre før forskningsanalysene kan begynne.

Prosjektet har sin finansiering fra Helse Sør-Øst (prosjektnummer 2012101), og er behandlet og godkjent av Regional etisk komité sør øst (REK) med saksnummer 2013/201. Studien har konsesjon fra Datatilsynet for kobling med Reseptregisteret, saksnummer 13/156.

Arvelige faktorer ved autisme

En viktig vitenskapelig oppdagelse som er gjort i løpet av de aller siste årene er at autisme er knyttet til genetiske endringer som er sjeldne hver for seg, men som sammen bidrar til en vesentlig del av autismetilfellene. Mange av disse genetiske endringene er nye (såkalte de novo-mutasjoner). Det betyr at de finnes hos barnet, men ikke hos foreldrene. Disse mutasjonene har oppstått i kjønnscellene til en av, eller begge, foreldrene, og iblant kanskje hos barnet tidlig i fosterlivet. I mange tilfeller, kanskje de fleste, er det et samspill mellom gener og miljø (for eksempel kostholdsfaktorer, infeksjoner, røyking) som fører til sykdom. Det vanskelig å få øye på årsaker til autisme uten at vi studerer begge faktorene sammen.

Dette forskningsprosjektet har i samarbeid med Wellcome Trust Sanger Institute i England analysert blodprøver fra ABC-studien for å kartlegge genvarianter som alene, eller sammen med ulike miljøpåvirkninger, kan øke risiko for autisme. Målet er å finne miljøfaktorer som kan påvirkes, og dermed forebygge autisme hos barn. Prosjektet samarbeider også med The Autism Sequencing Consortium, som er et stort internasjonalt samarbeid for å oppdage genvarianter som kan bidra til å forklare årsaker og være mulige mål for fremtidig medikamentell behandling.

Prosjektet har sin finansiering fra Norges forskningsråd (prosjektnummer 185476), og er behandlet og godkjent av Regional etisk komité sør øst (REK) med saksnummer 2012/138.

Les mer om gener i MoBa og ABC-studien sine nyhetsbrev:

Les også: Hva er gener og DNA?

Infeksjon og immunitet ved autisme

Kroppens immunforsvar er et komplekst system av celler og signalstoffer. Immunforsvarets viktigste oppgave er å beskytte oss mot infeksjoner, samt å overvåke og fjerne kreftceller som oppstår spontant. Av og til kan immunforsvaret angripe kroppens egne celler. Dette kalles autoimmunitet. Enkelte nyere forskningsfunn kan tyde på at endret immunitet hos mor i graviditeten og/eller hos barnet, som følge av for eksempel en infeksjon, kan bidra til utvikling av autisme.

I dette forskningsprosjektet skal vi analysere blodprøver fra deltakere i ABC-studien for å undersøke immunstatus og indikasjoner på infeksjon. Resultater fra disse laboratorieanalysene skal, sammen med opplysninger fra spørreskjemaer og kobling med helseregistre, legge grunnlag for studier av hvordan ulike miljøfaktorer (for eksempel kost, infeksjoner og røyking) kan påvirke immunsystemet og derved barnets utvikling. Målet er å identifisere faktorer i blodet som kan brukes i diagnostisering av autisme, samt å finne miljøfaktorer som kan påvirkes til å forebygge autisme.

Prosjektet har sin finansiering fra Columbia University, som Folkehelseinstituttet driver ABC-studien i samarbeid med, NINDS og Forskningsrådet. Prosjektet er behandlet og godkjent av Regional etisk komité (REK) med saksnummer 2011/502.

Vitaminer og autisme

ABC-studien har funnet at risiko for å få et barn med autisme reduseres dersom moren tar tilskudd av B-vitaminet folat tidlig i svangerskapet. Folat er et eksempel på et lite molekyl som er svært viktig for kroppens evne til å fungere slik den skal. Kroppens celler trenger folat for å bygge opp og reparere DNA, arvematerialet i kroppen. Vitaminer er altså eksempler på miljøfaktorer som kan påvirke helsestatus hos mødre og barn.

Les mer om B-vitamin:Folat - Folattilskudd og svangerskap faktaark

I dette forskningsprosjektet har vi analysert blodprøver fra deltakere i ABC-studien for å kartlegge nivå av flere vitaminer og andre molekyler vi får inn i kroppen gjennom kostholdet. Formålet er å undersøke om flere slike molekyler kan bidra til å påvirke risiko for at barn får autisme.

Finansiering til prosjektet kommer fra Norges forskningsråd (prosjektnummer 196452), NINDS gjennom ABC-studien og Universitetet i Bergen. Prosjektet er behandlet og godkjent av Regional etisk komité (REK) med saksnummer 2012/2276.

Nasjonale og internasjonale registerstudier på autisme

I dette forskningsprosjektet ønsker vi å sammenstille opplysninger fra norske personregistre for å undersøke hvordan arv og ulike miljøfaktorer påvirker risiko for å utvikle autisme gjennom flere generasjonsledd og flere familieledd. Registrene det hentes opplysninger fra er Norsk Pasientregister, Medisinsk Fødselsregister, Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret og Folkeregisteret.

Gjennom dette prosjektet deltar vi også i et internasjonalt forskernettverk, MiNERVA, hvor vi benytter data fra flere land for å undersøke de samme tingene som vi ser på i norske data. Prosjektet har sin finansiering fra NIH i USA, og er i ferd med å søke tillatelse fra Regional etisk komité sør øst (REK).