Vaksinasjon mot korona i helseforetak
Oppdatert
Dette kapitlet gir en detaljert oversikt over spesialisthelsetjenestens plikter og oppgaver i forbindelse med koronavaksinasjon av pasienter og egne ansatte.
Helseforetakenes plikter og oppgaver
Helseforetakenes beredskapsplan (1-3) skal blant annet omhandle smittsomme sykdommer og pandemisituasjoner, herunder gjennomføring av vaksinasjon mot pandemiske agens.
- beskytte sine ansatte og sørge for vaksinasjon dersom effektiv vaksine er tilgjengelig, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 6-1 og § 6-12 (4).
- minimere risikoen for smitteoverføring fra pasient til ansatt ut fra et arbeidsmiljøperspektiv, jfr. arbeidsmiljølovens §§ 4-1 og 4-5 (5).
- vaksinere ansatte ut fra hensynet til pasientsikkerhet og kravet om å yte forsvarlige helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (2).
- sørge for vaksinasjon av pasienter mot covid-19 i henhold til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram (6). Det er en fordel om koronavaksinering i virksomheten organiseres etter modell av den årlige sesonginfluensavaksineringen dersom dette er mulig av smittevernhensyn, da dette skal være øvet i alle helseforetak. Virksomhetene bør begrense vaksineringen av pasienter til langtidsinnlagte og enkelte grupper polikliniske pasienter, jf Koronavaksine - vaksinasjonsveilederen
Helseforetakene skal følge anbefalingene om hvilke grupper som skal vaksineres og den oppsatte rekkefølgen.
Samhandling
God kommunikasjon mellom helseforetakene og kommunene er en forutsetning for pasientsikkerhet. Det er ønskelig å begrense antall pasienter som får et todelt vaksinasjonsforløp, der ansvaret for ulike vaksinedoser faller på ulike aktører til et minimum. I de tilfellene vaksinasjonen likevel må deles mellom ulike aktører (for eksempel ved innleggelse eller utskrivelse) må det sikres at aktøren som overtar ansvaret blir klar over behovet for å fullføre påbegynt vaksinasjon. Tidsriktig registrering i SYSVAK og informasjon til aktøren som overtar ansvaret er sentrale elementer i dette. Dette sikrer at man har oversikt over hvem som er vaksinert, med hvilket vaksinepreparat og hvor mange vaksinedoser de har fått.
- For pasienter må vaksinering omtales i epikrise som sendes til fastlegen. For å sikre riktig vaksinasjon bør man begrense vaksinering av pasienter i helseforetak til langtidsinnlagte (eks psykiatri, rehabilitering) og eventuelt pasienter som er til hyppig kontroll/behandling hos poliklinikk (eks dialysepasienter).
- For ansatte må vaksinering også journalføres, for eksempel hos bedriftshelsetjeneste.
I begge fall må vaksinasjoner umiddelbart registreres i SYSVAK, slik at man har oversikt over hvem som er vaksinert, med hvilket vaksinepreparat, og antallet doser de har fått.
De regionale helseforetakene, eller det helseforetaket som det regionale helseforetaket angir, skal sørge for samarbeidsavtaler og samhandling med kommunene og andre helseforetak/ helseinstitusjoner i helseregionen, ifølge helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6-1 og 6-2 (7).
Kommunikasjon
Helseforetakene skal utarbeide strategier (herunder opprette egnede informasjonskanaler) for informasjon til egne ansatte og pasienter, samt virksomheter helseforetaket/ helseinstitusjonen har avtale med. Informasjonen må være enkelt tilgjengelig og på flere språk, for eksempel på foretakets nettsider.
Folkehelseinstituttet vil gjøre tilpasset informasjon tilgjengelig her:
Organisering og gjennomføring
I det følgende omtales noen forhold som kan være nyttige å ta hensyn til ved organisering av pandemivaksinasjonen i helseforetakene. En detaljert tabell over virksomhetenes ansvar og oppgaver med Folkehelseinstituttets tilhørende oppgaver er beskrevet i:
Forslagene er basert på erfaringer og evalueringer gjort etter pandemien i 2009, øvelser i distribusjon av pandemivaksine fra Folkehelseinstituttet, samt Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa av 2014.
Det er viktig at helseforetakene holder nøye oversikt over ansattes og aktuelle pasienters vaksinasjonsstatus, slik at vaksinasjonen følger gjeldende anbefaling.
Koordinering
I helseforetakene anbefaler vi at det opprettes et rådgivende Vaksinasjonsutvalg ledet av smittevernansvarlig lege. Vaksinasjonsutvalget kan bistå Beredskapsutvalget/ ansvarlig leder for foretaket med de nødvendige praktiske, administrative og koordinerende funksjoner, og bør bestå av følgende personer (med stedfortredere):
-
Lege med smittevernkompetanse (vanligvis smittevernansvarlig overlege)
-
Bedriftshelsetjeneste
-
Sykehusfarmasøyt, eventuelt ved sykehusapotek
-
Sykepleier med vaksinasjonserfaring, hygienesykepleier eller smittevernfaglig rådgiver
-
En lokal koordinator som blant annet kan ta hånd om mottak, lagring og distribusjon av vaksineforsendelsen internt, samt gjennomføring av vaksinasjon i virksomheten på vegne av ledelsen.
Vaksinasjonsutvalget rapporterer til ansvarlig leder for foretaket eller til medisinsk fagdirektør. Helseforetaket må utarbeide planer og instrukser for gjennomføring av henholdsvis sentralisert og desentralisert vaksinasjon, enten dette foregår ved bruk av ambulerende vaksinasjonsteam eller ved at avdelingene selv besørger vaksinering.
Vaksinehåndtering
Helseforetak og private helseinstitusjoner skal:
-
Gi melding til Vaksineforsyningen ved Folkehelseinstituttet om leveringsadresse for vaksine, samt navn og kontaktdetaljer for den som skal ta imot vaksineleveransen. Folkehelseinstituttet må holdes løpende oppdatert ved endringer.
-
Utarbeide en plan for forsvarlig håndtering av vaksinene. Virksomheten må ha tilgang til egnet oppbevaring for vaksiner, og bør ta utgangspunkt i at vaksinene må oppbevares ved en temperatur på 2–8 °C for ikke å bli ødelagt eller miste effekt. Dersom andre oppbevaringsbetingelser blir aktuelt vil Folkehelseinstituttet sende melding om dette.
-
Det må foreligge et system for overvåkning av temperatur (helst med alarmfunksjon i tilfelle temperaturen blir for høy eller for lav) der vaksinen oppbevares. Ved videre distribusjon internt er det virksomheten som har ansvar for at vaksinen fraktes ved korrekt temperatur.
-
Etter at hetteglass med vaksine er tatt i bruk har innholdet begrenset holdbarhet. For oversikt over vaksinenes oppbevaringsbetingelser og holdbarhet se kapittel om Etter at hetteglass med vaksine er tatt i bruk har innholdet begrenset holdbarhet. For oversikt over vaksinenes oppbevaringsbetingelser og holdbarhet se kapittel om koronavaksiner i Vaksinasjonsveilederen. Den begrensede holdbarheten gjør det spesielt viktig at helseforetakene lager detaljerte planer for hvordan dosene skal benyttes. Vaksinatører og lageransvarlige må føre oversikt over anvendte og kasserte vaksinedoser og sørge for at doser som ikke lenger kan brukes kasseres på forsvarlig vis. i Vaksinasjonsveilederen. Den begrensede holdbarheten gjør det spesielt viktig at helseforetakene lager detaljerte planer for hvordan dosene skal benyttes. Vaksinatører og lageransvarlige må føre oversikt over anvendte og kasserte vaksinedoser og sørge for at doser som ikke lenger kan brukes kasseres på forsvarlig vis.
-
Sørge for sikring av vaksinen. Det må foreligge en plan som minimerer muligheten for tyveri og annet svinn av vaksiner som oppbevares i virksomheten.
Ordinering av vaksine til ansatte
Ordinering av vaksine må ivaretas i henhold til gjeldende regelverk.
Desentralisert vaksinering
En desentralisert modell er egnet dersom det er god tilgang på vaksine og en stor andel av sykehusets personell skal vaksineres. Desentralisert vaksinering kan organiseres slik at avdelingene selv gjennomfører vaksinering, eller ved å opprette ambulerende vaksinasjonsteam. Ambulerende team bør ha hensiktsmessige traller med kjøleboks for oppbevaring av vaksine.
Enheter med leger og sykepleiere som kan vaksinere, kan etter opplæring ta ansvar for dette selv. Det er viktig at dette skjer i samarbeid med bedriftshelsetjenesten slik at krav til registrering og journalføring ivaretas i henhold til lovverket.
Opplæring av vaksinatører bør systematiseres ved skriftlig instruks og bruk av sjekklister. Dersom enhetene er små, må det tas hensyn til at noe av vaksinen leveres i flerdosehetteglass, og at det derfor er svært ønskelig med et samarbeid mellom enheter for å unngå at vaksinedoser må kastes.
For enheter uten egne vaksinatører kan vaksinering gjennomføres av et ambulerende team eller ved sentralisert vaksinering.
Beredskapsløsningen SYSVAK-nett
Ved desentralisert vaksinering har man sjelden tilgang til et journalsystem som kommuniserer direkte med SYSVAK. Beredskapsløsningen SYSVAK-nett er utviklet nettopp for å kunne tilby en rask registeringsløsning. Det er imidlertid viktig at vaksineringen også registreres i journalsystemet, da melding til SYSVAK ikke oppfyller journalplikten.
Sentralisert vaksinering
Ved sentralisert vaksinering opprettes sentre for vaksinasjon ved for eksempel poliklinikker. Vaksinatører bør fortrinnsvis være personer som har volumerfaring med vaksinasjon (sykepleiere ved poliklinikk, bedriftssykepleiere, helsesykepleiere, leger).
Ved vurdering av hvilke lokaler som skal benyttes, bør en rekke forhold vurderes, herunder mulighet for ventearealer, tilgang på IT-utstyr og annet utstyr, samt kjølefasiliteter.
Det kan i tillegg være aktuelt med ambulerende team for å vaksinere ved enheter som ligger perifert i forhold til sentrale deler av sykehuset.
Smitteverntiltak ved vaksinering
Forsvarlig gjennomføring av vaksinasjon forutsetter at organiseringen tilpasses den til enhver tid gjeldende smittesituasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Helseforetaket må ta høyde for utvidede smitteverntiltak ved vaksinering av så vel ansatte som pasienter som angir metode for vurdering den epidemiologiske situasjon i kommunen.
De generelle smittevernrådene om å holde seg hjemme dersom man er syk og sikre god hånd- og hostehygiene gjelder uansett. I en situasjon med normal hverdag med økt beredskap skal vaksinatører følge basale smittevernrutiner. Dette innebærer at desentralisert vaksinering får en større rolle ved utbredt smitte.
For vaksinering i helseforetakene og andre virksomheter i spesialisthelsetjenesten gjelder råd for smittevern i spesialisthelsetjenesten:
I en situasjon med økt smitterisiko bør forsterkede smitteverntiltak vurderes, eksempelvis at vaksinatør benytter munnbind og øyebeskyttelse. Innbyggere bør utføre håndhygiene ved ankomst og benytte munnbind mens de oppholder seg i lokalene. Det bør i tillegg tilrettelegges for avstand.
Prioritering av doser internt i foretakene
De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby vaksine til:
A: Helsepersonell ansatt i helseforetaket og privat spesialisthelsetjeneste som har driftsavtale med helseforetaket.
Helseforetakene står selv for prioritering, gjennomføring og planlegging av koronavaksinasjon. I forbindelse med grunnvaksinasjon vektlegges helsepersonellets behov for å beskytte seg selv (direkte beskyttelse), for å opprettholde kapasitet og beredskap i helsetjenesten og for å redusere risikoen for spredning av smitte til sårbare pasienter (indirekte beskyttelse).
- Veiledning for videre helsepersonellvaksinering i kommuner og helseforetak (FHI, 01.06.2021, PDF)
Tidligere kriterier for prioritering av koronavaksine til helsepersonell som ble definert i januar 2021 la direkte beskyttelse og beredskap/kapasitet i helsetjenesten til grunn. For utfyllende informasjon om tidligere kriterier se notat:
Oppfriskningsdoser til helsepersonell er omtalt i:
B: Enkelte pasientgrupper i aktiv behandling i helseforetaket, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.
Dette gjelder pasienter som faller inn under den nasjonale prioriteringsrekkefølgen, når det er vanskelig for pasienten å vaksineres i regi av kommunehelsetjenesten fordi de oppholder seg det meste av tiden på sykehus. Dette vil kunne innbefatte:
- Langtidsinnlagte
- Pasienter med poliklinisk behandling flere ganger per uke
- Pasienter med særlig høy risiko for alvorlig forløp (merket *blant risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19) hvor det vil være særlig viktig og hensiktsmessig å foreta vaksinering som en del av et krevende og kritisk behandlingsløp.
- Se notat Vaksinering av pasienter i helseforetak (PDF)
C: Pasienter som henvises fra kommunehelsetjenesten grunnet anbefaling om økt anafylaksiberedskap, jf avsnittet om anafylaksiberedskap i Vaksinasjonsveilederens koronavaksinekapittel.
Registrere alle vaksinasjoner i SYSVAK
Helseforetakene skal ha oversikt over vaksinasjonsdekning i egen virksomhet. SYSVAK kan ikke benyttes til dette formålet.
Vaksinering skal registreres fortløpende via elektronisk løsning for å sikre full oversikt over vaksinasjonsdekning i henhold til anbefalt vaksinasjonsregime. For å sikre tidsriktige opplysninger i SYSVAK må helseforetakene ha prosedyrer for elektronisk innrapportering av sentralisert og desentralisert vaksinasjon. Helseforetakene må sørge for elektronisk registrering til SYSVAK, primært via elektronisk pasientjournalsystem (EPJ-system). Ved mangel på EPJ-system med elektronisk kommunikasjon med SYSVAK, må SYSVAK-nett benyttes. Av datasikkerhetshensyn er det kun lege, sykepleier, helsesykepleier, reseptarfarmasøyt, provisorfarmasøyt, apotektekniker, vernepleier, radiograf og helsesekretær med gyldig helsepersonell nummer som kan registrere i SYSVAK-nett.
Meldingen til SYSVAK skal inneholde fullt fødselsnummer/D-nummer, SYSVAK-kode og vaksinasjonsdato[1]. Det vil være viktig å registrere preparatnavn og batchnummer for å kunne overvåke effekt og sikkerhet av koronavaksinasjon. For å holde oversikt over vaksinasjonsdekning i de definerte målgruppene for koronavaksinasjon, skal indikasjon for vaksine registreres (risikogruppe, helsepersonell, annen årsak eller ukjent årsak). I tillegg skal SYSVAK-registeret brukes til kontroll, slik at det blir satt korrekt antall doser til rett tid i henhold til anbefaling.
Helseforetakene må ha prosedyrer for å utstede utskrift av vaksinasjonskort fra journalsystemet til personer som ikke har tilgang til sitt elektroniske vaksinasjonskort på helsenorge.no. Ved fortløpende elektronisk registrering med melding til SYSVAK kan informasjonen siden hentes ut ved oppslag i SYSVAK-databasen, søk til SYSVAK fra EPJ-system eller kjernejournal. Den vaksinerte kan også selv finne sin vaksinasjonsstatus, og laste ned og skrive ut vaksinasjonskort på vaksinetjenesten på helsenorge.no
Registrering av vaksinasjoner for personer med hemmelig adresse
Personer som er registrerte med hemmelig adresse i Folkeregisteret (kode 6 og 7), har et særskilt beskyttelsesbehov med tanke på hvor de oppholder seg. Vaksinasjon av disse skal ikke rapporteres elektronisk, men meldes inn på papir til FHI. Ved at disse vaksinasjonene registreres sentralt, vil registrerende helseenhet bli satt til FHI og ikke til vaksinatørens helseenhet. Man unngår da at opplysninger om disse personenes oppholdssted blir registrert i SYSVAK, og dermed kan spores tilbake via journalsystemer, innsynsløsninger med mer. Denne prosedyren skal følges uavhengig av krav til elektronisk innrapportering av covid-19 relaterte vaksinasjoner.
[1] Registrering av vaksinasjon og utskrift av vaksinasjonskort til personer uten fødsels- eller D-nummer må skje via elektronisk pasientjournal (EPJ), ikke via SYSVAK-nett.
Journalføring
Det er krav om journalføring for ordinering av legemiddel og for den som yter helsehjelp. Ordinering og vaksinering skal dokumenteres i samsvar med helsepersonelloven kapittel 8 og forskrift om pasientjournal av 1. juli 2019 nr. 168 (pasientjournalforskriften). Journalen skal blant annet "inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen", jf. helsepersonelloven § 40 første ledd. I vaksinasjonssammenheng vil dette blant annet innebære vaksinasjonsdato, vaksinetype, vaksinens navn, fullstendig batchnummer/lotnummer, produsent, evt. styrke og dosestørrelse.
Journalsystemet som benyttes må gjøre det mulig å finne igjen denne informasjonen om enkeltpersoner i etterkant, i tilfelle bivirkninger eller tilbakekalling av vaksinen. SYSVAK-registeret er et helseregister, ikke en pasientjournal. Registrering i SYSVAK erstatter ikke kravet om journalføring i henhold til gjeldende lovverk, verken for pasienter eller ansatte.
Melde alvorlige mistenkte vaksinebivirkninger
Virksomhetsleder skal sørge for at helsepersonell melder alle meldepliktige mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon til Folkehelseinstituttet.
Dette innebærer blant annet at helseforetakene skal ha en prosedyre for registrering og melding av meldepliktige mistenkte bivirkninger.
Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket har oppdaterte retningslinjer for dette på sine nettsider:
- Bivirkningsregisteret (Legemiddelverket)
- Register over bivirkninger etter vaksinasjon meldt av helsepersonell (BIVAK) (Folkehelseinstituttet)
Ved mistanke om hittil uventede, nye eller alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon har helsepersonell plikt til å melde. Melding skal sendes via nettskjema på melde.no.
Helsepersonell må oppfordres til å oppgi hele fødselsnummeret til den vaksinerte i meldingene slik at Folkehelseinstituttet hurtig kan kvalitetssikre opplysningene, eller innhente flere opplysninger, dersom det er nødvendig.
Papirskjema via brevpost kan benyttes dersom det ikke er mulig å melde elektronisk.
Se for øvrig kapittel om Overvåkning og melding av mistenkte bivirkninger av koronavaksine.