Oppfølging og risikovurdering av personer som kan ha vært eksponert for ebolavirus
Oppdatert
Personer som har behandlet ebolapasienter eller som på annen måte kan ha vært eksponert for ebolavirus de siste tre ukene, har økt risiko for ebolasmitte.
Tidlig identifisering av syke er viktig både for at smittede skal få rask helsehjelp, og for å unngå videre smitte.
Grunnlaget for vurdering av ebolarisiko
Vurdering av ebolarisiko hos enkeltpersoner baseres på følgende opplysninger:
- Om personen har vært i berørte områder med utbrudd.
- Om personen har vært eksponert for ebolavirus. Direkte og indirekte kontakt med smittede, særlig med blod og kroppsvæsker, er viktigste smittevei.
- Om personen har hatt ubeskyttet seksuell kontakt med en som har pågående eller gjennomgått ebolasykdom siste 12 måneder.
- Om personen har kliniske symptomer.
Inkubasjonstid: Tiden fra smitte til symptomer (inkubasjonstiden) er 2–21 dager, vanligvis 8–12 dager.
Symptomer: Tidlige symptomer på ebolavirussykdom er uspesifikke; feber, slapphet, oppkast, diaré, hodepine, magesmerter, muskel- og leddsmerter. I tillegg er det rapporter om konjunktivitt, sår hals og utslett. Etter cirka en uke kan det oppstå svikt i nyre- og leverfunksjon, eventuelt annen organsvikt. Noen pasienter får indre og ytre blødninger. [1, 2]
Tre risikogrupper: meget lav, lav og høy risiko
Vurdering av risikoen for å være smittet med ebolavirus gjøres ut fra hvordan man ble eksponert i henhold til tabell 1. Graden av risiko for at pasienten er smittet, bestemmer den videre oppfølgingen.
|
Eksponering |
Risiko for å være smittet |
|
Ingen kjent kontakt med mistenkte eller bekreftede syke med ebola.
|
Meget lav |
|
Tilfeldig nær kontakt (<1 meter) med oppegående, febril ebolapasient, for eksempel: sittet i nærheten på venterom eller under offentlig transport eller arbeid i resepsjoner. Arbeid med ebola under organiserte forhold, med adekvat beskyttelsesutstyr og korrekt bruk.
|
Lav
|
|
Nær kontakt (<1 meter) uten tilstrekkelig/adekvat beskyttelsesutstyr (inkludert øyebeskyttelse) med person med mistenkt eller bekreftet ebola som kaster opp, hoster, har blødninger eller diaré. Husstandsmedlemmer som har bodd sammen med en ebolasyk person mens denne personen hadde symptomer. Seksuell kontakt med en ebolasyk opp til 12 måneder etter tilfriskning. Nålestikk, hud- eller slimhinne-eksponering med blod, kroppsvæsker, vev eller prøvemateriale fra ebolapasienter. Deltakelse i begravelsesritualer eller annen direkte kontakt med døde i berørte geografiske områder, uten tilstrekkelig beskyttelsesutstyr. Direkte, ubeskyttet kontakt med kjøtt fra ville dyr (bush meat), flaggermus, gnagere eller aper (primater) i berørte områder. |
Høy
|
Oppfølging av personer med og uten symptomer
Lege bør gjøre en individuell vurdering av sannsynligheten for smitte (jf. tabell 1) og om det er behov for individuell tilpasning av oppfølgingen.
Oppfølging av personer uten symptomer
Som hovedregel anbefales følgende tiltak i 21 dager etter siste mulige eksponering:
a) Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet:
- Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom
- Be personen ringe lege eller 113 hvis det skulle oppstå symptomer som er forenlige med ebola.
b) Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet:
- Gi informasjon om symptomer på ebolavirussykdom.
- Be personen måle kroppstemperaturen morgen og kveld.
- Ved feber eller andre symptomer forenelige med ebola skal personen umiddelbart ringe 113 eller lege ansvarlig for oppfølgingen.
- Personen bør ikke utføre risikofylte invasive prosedyrer (f.eks. kirurgi eller andre prosedyrer som involverer skarpe instrumenter).
- Personen skal være tilgjengelig for oppfølging. Det frarådes derfor å reise utenlands.
c) Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet:
- Personen bør i tillegg til tiltak som er nevnt under punkt b), følges opp individuelt av infeksjonsmedisiner. Oppfølgingen bør sikre mulighet for rask undersøkelse og behandling ved egnet sykehus dersom symptomer oppstår.
- Personen bør ikke utføre arbeid eller andre aktiviteter som medfører nær kontakt med mange mennesker.
Kontakt med mange mennesker øker risikoen for å bli smittet med andre infeksjonssykdommer, som for eksempel influensa. For personer som er vurdert å ha høy risiko for å være ebolasmittet, vil feber og andre symptomer på infeksjon for sikkerhets skyld både kreve rask innleggelse i isolat og utløse kontaktoppsporing. Dersom man unngår kontakt med mange mennesker de første 21 dagene etter mulig eksponering, reduserer man risikoen for at forkjølelse og influensa utløser falsk alarm og dermed mindre belastning for både pasienten, pasientens kontakter og helsetjenesten.
Oppfølging av personer med symptomer:
Den første vurderingen av en person som kan ha vært eksponert for ebolavirus og har symptomer, bør gjøres per telefon.
Dersom personen har ett eller flere symptomer som er forenlig med ebola, må man gjøre en risikovurdering som beskrevet over.
a) Oppfølging av personer med meget lav risiko for å være smittet:
- Personen vurderes av lege i samråd med infeksjonsmedisiner. Ved vurdering på legekontor/-vakt tas pasienten direkte inn på eget rom. Dersom mistanke om ebola opprettholdes, skal pasienten legges i isolat på sykehus for nærmere vurdering.
b) Oppfølging av personer med lav risiko for å være smittet:
- Personen bør legges på isolat på sykehus for nærmere vurdering. Man må alltid vurdere om det kan være andre eller flere forklaringer på sykdomsbildet enn bare ebola, for eksempel malaria, dengue eller andre sykdommer som forekommer i området pasienten har vært.
c) Oppfølging av personer med høy risiko for å være smittet:
- • Personen skal umiddelbart legges på isolat på sykehus. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, om direkte innleggelse på høysikkerhetsisolat er nødvendig. Om laboratoriefunn bekrefter ebolasykdom, bør pasienten overføres til høysikkerhetsisolat ved Oslo universitetssykehus, Ullevål etter avtale med vakthavende infeksjonsmedisiner.
Spesielt om oppfølging av personell som har arbeidet med ebola
Arbeidsgiver for helse-, laboratorie- og bistandspersonell som har arbeidet med ebola bør opprette en oppfølgingskontakt med ansvar for å følge opp den enkelte i inkubasjonstiden (21 dager etter siste eksponering). Oppfølgingskontakten bør være en lege for å sikre at rask vurdering/korrekt oppfølging blir iverksatt dersom det oppstår symptomer som er forenlige med ebola.
Personell som har arbeidet med ebola, følges opp på samme måte som andre som har blitt eksponert for ebolavirus, se over.