Laboratoriediagnostikk og prøvehåndtering for ebolaanalyser
Oppdatert
Rådene i dette kapitlet er ment som hjelp og veiledning til å lage lokale prosedyrer. Rådene kan tilpasses utstyr og ressurser som finnes på helseforetaket.
Bakgrunn
Ebolavirus smitter gjennom direkte eller indirekte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra en ebolasyk person, via slimhinner, sår og rifter i huden eller ved stikkskader med sprøytespisser eller lignende.
Følgende tilsier at skal det tas ekstra forholdsregler ved risiko for ebolasmitte:
- En liten mengde infeksiøst materiale er teoretisk tilstrekkelig for å gi infeksjon.
- Det kan være store mengder virus i kroppsvæsker til syke personer (høy viremi).
- En ebolavirusinfeksjon er en svært alvorlig tilstand med høy dødelighet.
Biosikkerhet i laboratoriet ved håndtering av prøver med mistanke om ebola
Ebolavirus er definert som biologisk agens i smitterisikogruppe 4 (Lovdata). Ved landets medisinske mikrobiologiske laboratorier er det etablert gode rutiner for arbeid med ulike pasientmaterialer basert på fortløpende risiko- og sårbarhets (ROS) analyser for å trygt kunne håndtere potensielt smitteførende pasientprøver.
Det er viktig at hvert laboratorium gjør egne risikovurderinger, og lager lokale rutiner i samarbeid med sykehusets smittevernansvarlige.
Ved risikovurdering må man gjøre en helhetsvurdering av lokaler, tilgjengelig utstyr og kompetansen blant personalet. Hovedfokuset bør være å vurdere tiltak som minimaliserer risikoen for smitte:
- Laboratorieprosedyrer som kan medføre sprut, søl eller aerosoldannelse må unngås.
- Personlig beskyttelsesutstyr og annet sikkerhetsutstyr, samt rutiner, bør tilpasses slik at risikoen for å overføre smittsomt materiale til personalets hud, slimhinner, øyne og klær, samt laboratorieutstyr, er så liten som mulig.
- Korrekt bruk, påkledning og avtaking av beskyttelsesutstyr er essensielt for personalets sikkerhet.
- Rutiner for korrekt hanskebruk bør gjennomgås.
- Personalet bør regelmessig gjøre en tilpasningstest (fit-test) av åndedrettsvern.
- Opplæring av personalet i disse rutinene og prosedyrene er essensielt for å forebygge smitteoverføring på arbeidsplassen (nosokomial smitte).
Prøvetaking
Prøvetaking ved mistanke om ebola bør reduseres til det mest nødvendige inntil mistanke er avkreftet/bekreftet. Prøvetaking bør gjennomføres i samråd med lokal mikrobiologisk avdeling. Laboratoriet bør ha rutiner for håndtering og videresending av prøvemateriale for diagnostikk av ebola.
Prøver fra personer uten ebolasymptomer
Håndtering av prøver fra personer uten ebolasymptomer medfører liten risiko for smittespredning. Det kan blant annet gjelde pasienter som de siste 21 dagene har vært i områder med ebola, men som søker helsehjelp for andre tilstander enn ebola. Ved prøvetaking og i laboratoriet håndteres blodprøver på vanlig måte. Det forutsettes at vanlige forholdsregler mot blodsmitte følges.
Prøver fra personer med ett eller flere symptomer, særlig feber eller blødning
Infeksjonsmedisinsk vurdering bør gjøres ved alle tilfeller med mistenkt ebola. Ved sterk mistanke om ebola eller ved bekreftede tilfeller, bør man vurdere å overflytte pasienten til et sykehus som har egnede lokaler. Se Valg av innleggelsesinstitusjon ved ebola.
Prøvetaking
- Det anbefales at prøvetaking reduseres til det mest nødvendige inntil ebola er avkreftet. Aktuell laboratoriediagnostikk er øyeblikkelig hjelp-prøver, f.eks. pasientnære hurtigtester for malaria og dengue.
- Blodprøver tas av helsearbeider med god rutine og erfaring med blodprøvetaking.
- Personlig beskyttelsesutstyr skal brukes ved prøvetaking, slik som beskrevet i avsnittet om personlig beskyttelsesutstyr og opplæring.
- Aktuelt prøvemateriale er f.eks. EDTA-blod, plasma og serum.
- Andre typer prøvematerialer er avhengig av klinisk bilde. Det anbefales å sikre at både akutt og rekonvalesensserum tas.
- Blodprøverør av glass bør ikke anvendes.
- Prøverør/beholdere som skal sendes til eksternt laborium, desinfiseres før de pakkes og sendes i henhold til gjeldende regler for kategori A transport (DSB). All prøvetaking skal være avtalt med laboratoriet på forhånd, og prøver skal være tilstrekkelig merket. Se avsnitt om spesifikk eboladiagnostikk for videre prosedyre.
Personlig beskyttelsesutstyr i laboratoriet
Personale som skal håndtere kliniske prøver som kan inneholde levende ebolavirus, anbefales å bruke følgende personlig beskyttelsesutstyr:
- Fuktbestandig smittefrakk med lange ermer og mansjett.
- Doble nitrilhansker.
- Åndedrettsvern av klasse FFP3.
- Øyebeskyttelse (visir eller briller).
- Hårbeskyttelse (dekkende operasjonshette/-lue).
Andre viktige momenter
- Potensielt aerosoldannende arbeid med prøvene bør unngås så langt mulig. Ved behov skal slikt arbeid minimum foregå i et klasse 2 sikkerhetskabinett, aldri åpent på benk.
- Unngå bruk av glass eller skarpe gjenstander.
- Personell skal ikke jobbe alene, men unngå samtidig unødvendig personell og/eller aktiviteter i analyseområdet.
- Analyser utføres av personer som er opplært i de aktuelle sikkerhetsrutinene.
- Bruk spesielt dedikerte laboratorieområder og utstyr der dette er mulig.
- Alle væsker og materialer som kan være forurenset med virus, skal dekontamineres før de kastes, gjenbrukes eller tas ut av laboratoriet.
Hurtigtester
Det anbefales å bruke pasientnære hurtigtester for malaria og dengue da dette er viktige differensialdiagnoser for pasienter med «importfeber» fra Afrika.
Blodkulturer
Det bør anvendes lukket system der det er tilgjengelig. Videre arbeid med positive blodkulturer kan potensielt generere aerosoler, og arbeidet må derfor minst foregå i sikkerhetskabinett og med personlig beskyttelsesutstyr som beskrevet ovenfor.
Blodutstryk
Malaria er en viktig differensialdiagnose hos alle som har oppholdt seg i malariaendemiske områder, og som kommer hjem med feber. Det bør kun lages utstryk med tynn dråpe, ikke tykk. Dette repeteres hvis svaret er negativt, men det fortsatt er risiko for ebola.
Det bør vurderes om blodutstryk kan utsettes til ebolamistanken er avkreftet. Malaria hurtigtest som kan gjøres pasientnært initialt, eller PCR på inaktivert materiale, er alternative tester.
Annen laboratoriediagnostikk (klinisk kjemi)
Mange laboratorieinstrumenter har ulike sikkerhetsinnstillinger som er installert av produsenten. Det er viktig at alle disse aktiveres før analysene kjøres. Anvend som tidligere nevnt dedikerte laboratorieområder og utstyr dersom det er mulig. Små pasientnære analysemaskiner som kan reserveres til bruk hos ebolamistenkte tilfeller, kan være et alternativ, for eksempel blodgassapparat.
Sentrifugering
Sentrifugering kan potensielt danne aerosoler, og det bør derfor brukes forseglede sentrifuger. Åpning av rotor bør foregå i klasse 2 sikkerhetskabinett.
Automatiserte analysemaskiner
Lukkede automatiske analyseapparater utgjør minimal risiko for smitte og kan brukes etter en lokal risikovurdering. Etter bruk bør apparatet dekontamineres i henhold til produsentens anbefalinger for membrankledde virus (f.eks. HIV, Hepatitt C, influensa) før videre bruk.
Spesifikk eboladiagnostikk
Fordi det ved ebolavirussykdom ofte er langvarig, høyt virusnivå i blodet, er blod det best egnede prøvemateriale. Påvisning av ebolainfeksjon gjøres ved PCR på EDTA-blod, EDTA-plasma eller serum. Prøvemateriale må sendes som kategori A (DSB).
Beredskapslaboratoriet ved Folkehelseinstituttet tilbyr 24/7-påvisning av ebolavirus vha Filmarray. FHI har også etablert analyser for RT-PCR av ebolavirus og det beslektede filoviruset Marburg. Analyser gjøres etter avtale med mikrobiologisk beredskapsvakt. Folkehelseinstituttet har en avtale med BSL4-laboratoriet ved Folkhälsomyndigheten (FOHM) i Stockholm. Avanserte analyser, for eksempel bekreftede molekylære analyser og dyrking gjennomføres der. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å sende prøve direkte eller i parallell til FOHM for hurtig verifisering ved sterk mistanke. Dette diskuteres med beredskapsvakt. FHI sender ikke lenger ut rør for bed-side inaktivering av prøvemateriale. For ytterligere informasjon og veiledning om egnet prøvemateriale, se FHIs laboratorieveileder: Ebolavirus og andre virus som årsak til alvorlig hemoragisk feber og Beredskapsdiagnostikk.
Ebolavirus kan være fraværende eller opptre i svært små mengder i blodet hos ebolasmittede de første dagene etter symptomdebut. Det kan derfor ta opptil 3 dager fra symptomdebut til ebolaviruset kan påvises i blod. Et negativt prøveresultat fra en prøve som er tatt de første 3 dagene etter symptomdebut, utelukker altså ikke ebolainfeksjon og bør følges opp med en kontrollprøve etter 1-2 dager.
Serologisk diagnostikk krever at man har både akuttfaseprøve og prøve tatt etter 10 - 14 dager, evt. etter 3 uker fra sykdomsdebut. Utvikling av antistoffer kan ha prognostisk verdi. Antistoffpåvisning ved nøytralisasjonstest skjer hos Folkhälsomyndigheten som har nødvendig sikkerhetsnivå for denne analysen (BSL4).
Spesifikk diagnostikk for andre virale hemoragiske febersykdommer
FHI kan også tilby preliminær diagnostikk av andre viralehemoragiske febersykdommer i risikogruppe 4, se Ebolavirus og andre virus som årsak til alvorlig hemoragisk feber. Slike analyser gjøres etter avtale i EDTA- blod (ikke inaktivert) og krever kategori A-forsendelse.