Om syfilis
Artikkel
|Oppdatert
Syfilis er en infeksjon som kan smitte ved seksuell kontakt (kjønnssykdom) og fra mor til barn. Infeksjonen kan forløpe uten symptomer og føre til alvorlige helseproblemer uten antibiotikabehandling. Bruk av kondom beskytter mot sykdommen.
Syfilis forårsakes av bakterien Treponema pallidum. Infeksjonen kan være vanskelig å oppdage fordi symptomene kan overses eller feiltolkes. Syfilis blir derfor omtalt som «den store imitator».
Fra slutten av 1990-tallet har det vært en betydelig økning i antall syfilistilfeller blant menn som har sex med menn i Norge. Også blant heteroseksuelle kvinner og menn har forekomsten av syfilis økt de senere årene.
Smittemåte
Syfilis smitter ved seksuell og intim kontakt via sår eller utslett, inkludert oralsex. Smitte fra mor til barn under svangerskapet kan forårsake alvorlige misdannelser eller dødfødsel, og alle gravide skal derfor tilbys test tidlig i svangerskapet. Tiden fra smitte til infeksjonen kan påvises varierer fra 9-90 dager, vanligvis cirka 3 uker.
Symptomer og forløp
Sykdommen inndeles i ulike stadier. Primær syfilis kan gi sår med opphøyd kant (hard sjanker) på smittestedet, ofte genitalt, inkludert anus, eller i munn/svelg. Hos omtrent halvparten av de smittede går sykdommen over i et sekundærstadium innen to år etter smitte. Spredning av bakteriene i blod- og nervesystem kan da gi ulike symptomer – mest vanlig er et ikke-kløende utslett som typisk sitter i hender, fotsåler og på overkropp. Nevrosyfilis kan oppstå fra uker til mange år ut i forløpet av ubehandlet syfilis og kan for eksempel arte seg som svimmelhet, forstyrrelser i syn og hørsel. Om lag én av tre smittede som ikke er behandlet, utvikler etter flere år et såkalt tredje stadium. Da ses senskader blant annet i hjerte-/kar- og nervesystemet.
Latent syfilis er perioder mellom stadiene hos ubehandlede pasienter med positiv syfilistest. Da er det ikke merkbare symptomer, og kun en blodprøve kan avsløre sykdommen. I tidlig latent syfilis (innenfor første året etter smitte) er pasienten fortsatt smittsom og det er viktig å oppdage og behandle.
Medfødt syfilis kan føre til fosterdød eller skader i skjelett, blodkar og sentralnervesystemet.
Påvisning - diagnostikk
Syfilis påvises ved en blodprøve. Det kan ta fra 9-90 dager før blodprøven blir positiv etter smitte. Bakterie-DNA kan påvises ved å ta en penselprøve så snart sår eventuelt oppstår.
Forekomst og statistikk
Syfilissituasjonen i Norge overvåkes ved meldinger fra legene og laboratoriene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet som årlig publiserer aktuell statistikk.
Behandling
Syfilis behandles med antibiotika som settes med sprøyte. Behandlingen utføres hos en spesialist i infeksjonssykdommer eller kjønnssykdommer. Det er viktig at den smittede avstår fra sex inntil vedkommende er erklært smittefri av behandlende lege. Kontroll med blodprøver etter 3, 6 og12 måneder etter behandling er viktig.
I smittevernloven er syfilis definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden dekker derfor utgifter til legeundersøkelse, behandling og kontroll, og man slipper å betale egenandel.
Forebyggende tiltak
Kondombruk beskytter og er viktig både ved vaginalt og analt samleie, men også ved oralsex. Dette gjelder spesielt for personer i økt risiko for smitte; i miljøer blant grupper av menn som har sex med menn og menn som praktiserer ubeskyttet sex i utlandet.
Ved ethvert tilfelle av syfilis skal det foretas smittesporing slik at både smittekilde og senere seksuelle kontakter kan bli informert og få tilbud om undersøkelse og behandling. Smittesporing kan gjøres anonymt.
En person som har fått påvist syfilis bør også teste seg for hiv og andre seksuelt overførte infeksjoner.
Mer informasjon om syfilis finnes i Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok.
