Trygg injeksjonspraksis
Publisert
Kapittelet beskriver anbefalinger for hvordan injeksjonspraksis kan utføres slik at risikoen for skade minimeres.
Urent injeksjonsutstyr, inkludert kontaminert injeksjonsvæske, utgjør en risiko for pasientene. Håndtering av brukt utstyr kan utgjøre en risiko for helsepersonell. For å minimere risiko for skade er forebyggende tiltak og gode rutiner avgjørende.1
I dette kapittelet omtales tiltak for å redusere risikoen for at pasienten får skade grunnet kontaminert utstyr (inkludert injeksjonsvæske) i forbindelse med intradermale, subkutane- og intramuskulære injeksjoner. For andre typer injeksjoner vil samme grunnprinsipper for smittevern gjelde, men det vil også kunne være behov for spesielle hensyn.
Tiltak for å redusere risiko for stikkskader hos ansatte i forbindelse med injeksjoner og håndtering av avfall etter injeksjoner omtales i håndboken under kapitlene Beskyttelse mot stikkskader og Avfallshåndtering.
Oppsummering av anbefalinger for trygg injeksjonspraksis
- Bruk aseptisk teknikk for å unngå kontaminering av sterilt injeksjonsutstyr.2-4
- Benytt ny og steril sprøyte og kanyle for hver pasient. 2-5
- Bruk av engangsampuller eller enkeltdose hetteglass anbefales fremfor flerdose hetteglass. 2-5
- Ikke bruk samme engangsampulle eller enkeltdose hetteglass til flere pasienter, og ikke spar på rester til senere bruk.2-4,6
- Dersom flerdose hetteglass benyttes, brukes ny steril kanyle og sprøyte hver gang membranen penetreres.2-4
- Flerdose hetteglass bør være i medisinrommet og oppbevares i samsvar med produsentens anbefalinger. Flerdose hetteglass skal ikke oppbevares i nærheten av pasientbehandlings-området.2,3
- Sprøyte og kanyle er kontaminert når de har vært benyttet på en pasients infusjonssett eller intravenøspose.3-5 Se anbefalinger for skiftefrekvens ved infusjon og transfusjon i kapittelet Bytte av infusjonssett i Håndbok for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre.
- Desinfiser alle membraner på hetteglass og ampullehalser med egnet desinfeksjonsmiddel.2-5,7,8
Injeksjoner
En injeksjon er innsprøyting av væske (ofte legemidler) i kroppsvev, via en sprøyte og kanyle.9-11
Injeksjoner settes:9
- Intradermalt; i huden
- Subkutant; under huden, dvs i underhudsvevet
- Intramuskulært; i en muskel
- Intravenøst; i en vene, se Veileder for forebygging av infeksjon ved bruk av intravaskulære katetre
Injeksjoner er vanlige prosedyrer i helsetjenesten. Hvert år administreres minst 16 milliarder injeksjoner i helsetjenesten globalt. Omtrent 90 % av alle injeksjoner gis i terapeutisk behandling, vaksinasjon utgjør rundt 5 %, og den resterende prosentandelen er forbundet med transfusjon av blod og blodprodukter, intravenøs administrering av legemidler og væsker, og administrering av injiserbare prevensjonsmidler.1
Anbefalinger for trygg injeksjonspraksis
Tiltak for å sikre trygg injeksjonspraksis har fire funksjoner:
- Sikre sterilt arbeidsområde og sterilt injeksjonsutstyr
- Forhindre kontaminering av injeksjonsutstyret under bruk
- Forhindre gjenbruk av injeksjonsutstyr
- Sikre rett håndtering av injeksjonsutstyr etter bruk, for å unngå stikkskader og kontaminering av omgivelsene
Aseptisk teknikk
Aseptisk teknikk, også kalt steril teknikk, brukes for å beskytte pasienten der pasientens naturlige barrierer som hud og slimhinner brytes, som ved injeksjoner. Bruk av sterilt utstyr og basale smittevernrutiner minimerer risiko for kontaminering, opprettholder steriliteten og hindrer at mikroorganismer overføres underveis i prosedyren.6,7,12 Aseptisk teknikk innebærer blant annet at desinfisert hudområde ikke berøres med hender eller usterile hansker, samt bruk av huddesinfeksjon, håndhygiene, bruk av sterile hansker og annet personlig verneutstyr relevant for situasjonen, utstyr, oppdekking og opprettholde et sterilt arbeidsområde.2,12,13
Sterilt arbeidsområde
Et sterilt arbeidsområde med arbeidsflate fri for mikroorganismer, som også kan være resistente, er viktig for å kunne forhindre smittespredning og sikre gjennomføring av en trygg injeksjon. Mikroorganismer kan overleve på flater og i miljøet, og smitteoverføring skjer ofte ved indirekte kontakt der utstyr har vært i kontakt med kontaminerte flater. 2,5 Det er mer sannsynlig at injiserbare legemidler kontamineres i pasientbehandlingsområdet enn i et medisinrom.5 Se kapittelet Renhold og desinfeksjon i håndboken for mer informasjon.
Sterilt utstyr
Bruk av sterilt injeksjonsutstyr forebygger kontaminering av injiserbare legemidler.2 Det er viktig at sterilt engangsutstyr håndteres i henhold til produsentens anbefalinger for bruk av utstyret slik at sterilitet opprettholdes både ved lagring og ved forberedelse til injeksjonen.6,7 Steril sprøyte, kanyle og tilhørende utstyr pakkes ut rett før bruk.7 Engangssprøyte skal aldri etterfylles.13
Bruk av engangsampuller og enkeltdose hetteglass
Bruk av engangsampuller eller enkeltdose hetteglass og sterilt engangsutstyr er en effektiv måte å forebygge smitte ved injeksjon på.6 Det er høyere sannsynlighet for kontaminering ved bruk av flerdose hetteglass ved dårlig aseptisk teknikk.2 Et flerdose hetteglass inneholder mer enn en dose med legemiddel, men er mindre vanlig i bruk i dag, og bør da være pasientbunden for å unngå kryss-smitte mellom pasienter.2,6,13 Bruk av flerdose hetteglass er assosiert med smitteoverføring av blant annet HIV, hepatitt B, hepatitt C, Staphylococcus aureus og Streptococcus pyogenes.6
Forhindre gjenbruk
Ved gjenbruk av sprøyte og kanyle (som da er kontaminert) ved injeksjoner, øker risiko for overføring av blodbårne patogener infeksjoner, i hovedsak hepatitt B, hepatitt C og HIV, men også sopp og parasitter.1,2 Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver både overbruk av injeksjoner og gjenbruk av utstyr som en utbredt høyrisikopraksis.1 Antibiotika er av de mest overbrukte medisiner, blant annet på feil indikasjon ved virusinfeksjoner. Ved å redusere antall unødige injeksjoner kan både antall usikre injeksjoner, og overforbruk av antibiotika reduseres.1
Håndhygiene
WHOs modell for håndhygiene indikasjon nummer 2 beskriver at håndhygiene skal utføres før alle rene og aseptiske oppgaver. Å sette injeksjoner er en aseptisk oppgave, og ved god håndhygiene hindres smitteoverføring fra mulig kontaminerte hender i kontakt med pasienten.2,5 Se Håndbok for håndhygiene i helsetjenesten for mer informasjon.13
Desinfeksjon av hud før injeksjoner
Når det gjelder desinfeksjon av hud gis det ulike råd i de land og nasjonale organisasjoner som beskriver dette tiltaket, men desinfeksjon av hud anbefales som regel ved injeksjoner og prøvetaking hos pasienter i helsetjenesten da mange pasienter har nedsatt immunforsvar.13 Desinfeksjon av hud reduserer antall mikroorganismer på hud og slimhinner og forhindrer at de kommer over i sterilt vev og blodbaner.14 Det bør benyttes hurtigvirkende, vevsvennlige og lite allergifremkallende desinfeksjonsmidler.15 Det savnes evidens for infeksjonsforebyggende effekt av desinfeksjon av hud og det har derfor lenge vært en omdiskutert anbefaling. I Norge er det tradisjon for å anbefale desinfeksjon av hud, men det er også diskutert her da kunnskapsgrunnlaget fortsatt er lite. Se eget kapittel om desinfeksjon av hud.
Desinfeksjon av ampullehalser og membraner
Desinfeksjon av ampullehalser og membraner på hetteglass har vært omdiskutert da det er begrenset evidens for at dette tiltaket gir redusert infeksjonsrisiko, men det anbefales allikevel nå av flere land og internasjonale organisasjoner.2,5,7,8
Sprøyter med beskyttelsesfunksjon
For å forebygge stikkskader anbefaler Norge med flere land bruk av sikre sprøyter med beskyttelsesfunksjon hvis mulig, dette har vist å gi reduksjon i andel stikkskader.1,6,7,12,13,16 Håndtering av smittefarlig avfall og beholdere for stikkende/skjærende avfall (kanylebokser) er beskrevet i kapittelet Avfallshåndtering i håndboken.
Vaksinering
Hepatitt B vaksinering av helsepersonell er anbefalt både for å beskytte pasienten og den ansatte.2
Utbrudd som er relatert til utrygg injeksjonspraksis kan indikere manglende kompetanse og etterlevelse av basale smittevernrutiner og aseptisk teknikk.3
