Overvåking av SARS-CoV-2 i avløpsvann – et testprosjekt
Artikkel
|Oppdatert
FHI har satt i gang et testprosjekt for å kartlegge nytteverdien av avløpsbasert overvåking av SARS-CoV-2 viruset som et verktøy i den fremtidige beredskapen mot covid-19. Prosjektet startet med prøvetaking i utvalgte kommuner juni 2022 og avsluttes november 2023.
Prosjektet skal foregå i tett samarbeid med utvalgte kommuner og analyselaboratoriet Nemko Norlab over en periode på cirka 6 måneder. I første omgang vil det tas prøver av avløpsvann fra Tromsø, Trondheim, Bergen, Oslo og Ullensaker/Gardermoen–området. Prosjektet vil løpende gjøre vurderinger med tanke på å øke eller redusere antall prøvetakingssteder.
Fra og med 1. desember 2022 videreføres prosjektet i 4 måneder i nedskalert versjon. I denne perioden tas det prøver fra utvalgte renseanlegg i Trondheim, Bergen, Oslo og Ullensaker/Gardermoen-området, som dekker totalt ca 25% av Norges befolkning. Fra og med 1.april 2023 ble antall anlegg ytterligere redusert fra 5 til 3, som dekker områder i Oslo og Viken, totalt ca 22% av Norges befolkning.
I Norge har det i enkelte kommuner vært prøvd ut avløpsbasert overvåking av SARS-CoV-2, men det har til nå ikke vært gjennomført noen systematisk utprøving på nasjonalt nivå. FHI gjør løpende vurderinger av kunnskapsgrunnlaget på området via litteraturgjennomgang og dialog med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Gjennom testprosjektet vil FHI opparbeide egen erfaring om kost-nytteverdi av denne type overvåking, både med tanke på covid-19, men også med tanke på overvåking av andre smittsomme sykdommer.
Skal følge med på smittetrender og nye virusvarianter
Hensikten med prosjektet er å vurdere nytteverdien av å overvåke SARS-CoV-2 i avløpsvann som et supplement til den kliniske overvåkingen for å følge med på smittetrenden i befolkningen og for å fange opp nye virusvarianter. Videre vil testprosjektet bidra til å danne et erfaringsgrunnlag for standardisering av prøvetakings- og analysemetoder og for utarbeiding av rutiner for samarbeid mellom kommuner og nasjonale helsemyndigheter.
Trinnene i avløpsovervåkingen i testprosjektet
Avløpsovervåkingen består av mange trinn, se figur 1 under. Avføring og sekreter fra smittede personer går ut i avløpsvannet, som føres til renseanlegg i kommunen. I prosjektet tas det prøver fra ubehandlet avløpsvann ved innløpet til renseanleggene. Prøvene transporteres og sendes til Nemko Norlab for analyse. Arvestoff fra mikroorganismer hentes ut fra avløpsprøven. Prøven analyseres ved hjelp av en spesifikk metode for påvisning og mengdebestemmelse av SARS-CoV-2. Et utvalg av de positive prøvene screenes for virusvarianter av SARS-CoV-2.
FHI vil motta et utvalg av prøver for å karakterisere nye virusvarianter og kartlegge den genetiske sammensetningen av virus i prøven.
Resultater fra prosjektet vil fortløpende deles med de deltakende kommunene og bli publisert på FHIs nettsider om avløpsovervåkning.
Etter endt prosjektperiode vil FHI utarbeide en rapport, som evaluerer og oppsummerer erfaringene med avløpsovervåking av SARS-CoV-2. Resultater fra evalueringen finner du her:
- Evaluering av Folkehelseinstituttets pilot for overvåking av SARS-CoV-2 i avløpsvann
- Evaluation of the pilot wastewater surveillance for SARS-CoV-2 in Norway, June 2022 – March 2023 (link.springer.com)
Figur 1. Flytskjema over overvåking av SARS-CoV-2 i avløpsvann
Resultater fra avløpsovervåkingen må tolkes med varsomhet
Urenset avløpsvann er en kompleks materie som inneholder en blanding av mange ulike kjemiske og biologiske stoffer. Litteraturgjennomgang tyder på at en rekke faktorer kan påvirke funnene, slik som individuelle forskjeller i virusutskillelse, nedbør, temperatur, pH, mengde organiske partikler, samt prøvetakings- og analysemetode (1).
Studier har vist at rundt halvparten av personene som er smittet med SARS-CoV-2 skiller ut virus i avføring, uavhengig av om de har symptomer eller ikke. Internasjonale studier har vist at en økning av SARS-CoV-2 i avløpsvann kan observeres 10-14 dager før tilsvarende økning kan påvises ved hjelp av den kliniske overvåkingen (2). Det er derfor stor grad av enighet blant forskere om at avløpsovervåking er egnet til tidlig varsling av økende smittespredning og nye smittebølger. Det har imidlertid vært, og er fremdeles, knyttet usikkerhet til hvor godt samsvar det er mellom smittenivå i befolkningen og mengde virus som kan påvises i avløpsvannet.
Overvåking av avløpsvann vil ikke kunne erstatte klinisk testing, men må ses i sammenheng med andre indikatorer for smittetrykk slik som blant andre sykehusinnleggelser og klinisk testing. I en fase av pandemien hvor andelen i befolkningen som tester seg går ned, vil avløpsovervåking være et viktig supplement i smitteovervåkingen.
Hvis SARS-CoV-2 ikke påvises i avløpsvannet kan det bety at det enten ikke er SARS-CoV-2 hos innbyggerne som tilhører området prøvene er hentet fra, eller at konsentrasjonen av virus er under nivået som testen kan oppdage.
Det er så langt begrenset kunnskap om hvor høy konsentrasjonen av SARS-CoV-2 må være før det lar seg påvise i prøvetaking fra avløpsvann, eller hvilket minimumsantall av individer som utskiller SARS-CoV-2 som er nødvendig for å oppdage et viralt RNA-signal i avløpsvann. Enkelte studier antyder at avløpsbasert overvåking kan fange opp ≥10 smittede i en populasjon på 100.000 individer, men her er det fremdeles mye usikkerhet og vanskelig å sammenlikne resultater på tvers av land/studier (3).
Fordeler med avløpsovervåking
Spesielt i perioder med lav testaktivitet på individnivå vil avløpsovervåking være et godt supplement i den epidemiologiske overvåkingen. Resultatene vil imidlertid ikke kunne si noe om antall personer som er smittet, om de har symptomer eller ikke, eller hvor syke eller smitteførende de er.
Fordeler med avløpsovervåking sammenliknet med klinisk overvåking:
- Utskillelse av SARS-CoV-2 i avføring og sekreter starter før symptomer oppstår, og kan derfor gi et tidlig varsel om smittetrend, utbrudd og nye virusvarianter.
- Enkeltpersoner blir ikke belastet i forbindelse med prøvetaking.
- Både asymptomatiske og symptomatiske smittetilfeller vil kunne bli påvist.
- Smitte fra personer som ikke oppsøker helsetjenesten for klinisk testing fanges opp.
- Data som samles inn vil være anonyme.
- Overvåkingen er uavhengig av klinisk testpraksis og -kapasitet.
- Overvåking av smittespredning på populasjonsnivå er en betydelig mindre ressurskrevende tilnærming enn individbasert klinisk testing.
En rekke europeiske land har iverksatt avløpsovervåking
I forbindelse med covid-19 har en rekke europeiske land, blant andre Danmark (4), Nederland (5) og Finland (6), satt i gang overvåking av SARS-CoV-2 i avløpsvann, som et supplement til klinisk overvåking. Landene publiserer resultater fra avløpsovervåkingen for å fange opp nye smittebølger og følge med på trender. Resultatene sammenholdes med andre parametere som benyttes i sykdomsovervåkingen.
Som en del av beredskapen oppfordret EU i mars 2021 alle sine medlemsland til å etablere overvåkingssystem for SARS-CoV-2 i avløpsvann innen 1. oktober 2021. Per 17. mars 2022 er rundt 1370 renseanlegg for avløp inkludert i regelmessig SARS-CoV-2-overvåking innenfor EU (7). Denne overvåkingen har gjort at viruset og endringer i viruset tidlig har kunnet bli oppdaget. Medlemslandene har gjort resultatene tilgjengelig for hverandre og har koordinert informerte beslutninger i pandemien.
I forbindelse med testprosjektet vil FHI ha tett dialog med nordiske partnere. FHI deltar også i et europeisk nettverk for avløpsovervåking koordinert av EU Joint Research Center (JRC). Her er det opprettet en digital plattform for informasjonsdeling (EU4S-DEEP) hvor resultatene fra de ulike landene publiseres.
