Utredning av en modell for teknologiutvikling i vannbransjen
Artikkel
|Publisert
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet et program for teknologiutvikling i vannbransjen.
Bakgrunn
Oppgradering av vann- og avløpsanlegg i Norge, spesielt med tanke på økte sikkerhetskrav, klimaendringer og behov for utskiftning av gammelt ledningsnett, vil kreve store investeringer for kommunene og kostnader for abonnentene i årene fremover. Ny teknologi og innovative løsninger er påkrevd og ønskelig for å løse disse utfordringene. Gjennom Protokoll for vann og helse og nasjonale mål for vann og helse har Norge forpliktet seg til å sørge for helsemessig forsvarlig og trygt drikkevann og tilfredsstillende sanitærforhold for befolkningen. Helse- og omsorgsdepartementet har på denne bakgrunn gitt Folkehelseinstituttet gjennom Stortingets anmodningsvedtak nr. 1010 (2016-2017) i oppdrag å utrede et program for teknologiutvikling i vannbransjen.
Utredningsarbeidet
Styringsgruppen har bestått av Helse og omsorgsdepartementet (HOD), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). Utredningsarbeidet har vært lagt til Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr, med Line Ø. Angeloff som prosjektleder. Arbeidet har bl.a. bestått av jevnlige møter med arbeidsgruppe og styringsgruppe, møter med eksterne aktører i vannbransjen, workshop, deltakelse på flere seminarer og konferanser, besøk for å se på liknende fond i Danmark og informasjonsspredning gjennom tidsskriftet «VANN».
Deltakerne på workshop 21.06.18.
Programmets mål
De foreslåtte mål for et «Vannbransjens innovasjonsprogram» er:
- Vannbransjens innovasjonsprogram skal bidra til at vi har velfungerende vann- og avløpsanlegg i Norge som ivaretar hensynet til god helse i befolkningen.
- Fondets midler skal helt eller delvis finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til at fremtidige investeringer i vann- og avløpssektoren blir mest mulig kostnadseffektive og bærekraftige.
En ønsket tilleggseffekt er at resultatene fra prosjektene bidrar til økt eksport og sysselsetting, internasjonalisering og teknologisamarbeid i vannbransjen, jf. Stortingets innstilling 480 S.
Finansiering av et program
Basert på innspill i utredningsprosessen, bør fondet være i størrelsesorden 100 – 150 millioner kroner per år, med utgangspunkt i et spleiselag mellom kommunene (påslag på vann- og avløpsgebyret) og en statlig andel til dekning av administrative kostnader. Som et alternativ er det foreslått at staten i tillegg går inn med fondsmidler i en oppstartsfase på 3 – 5 år. Leverandørindustrien og aktører (f.eks. FoU-miljøene og vannverkene) i vannbransjen som søker om prosjektmidler vil gi sitt bidrag gjennom en egenandel i omsøkte prosjekter. Forslaget til program vil kreve en lovendring i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, slik at «alle» må bidra. Miljødirektoratet påpeker at kommunen må bli pliktige til å kreve gebyr og fastsette lokale gebyrforskrifter hvis dette skal kunne finansiere et fond, noe som innebærer en endring av forurensningsforskriften, kapittel 16.
Organisering
En organisatorisk modell som er foreslått er et statlig oppnevnt programstyre, et sekretariat, samt opprettelsen av et vurderingspanel for prosjektsøknader bestående av aktører innen vannbransjen.
Forslag til modell vises i figuren nedenfor:
Kilde og copyright: FHI.
Nyttevirkninger av et program
For kommunene og vannverkene vil programmet kunne gi økt kompetanse innenfor vann- og avløpsteknologi, bidra til ny anvendbar teknologi innenfor vann og avløp, og i tillegg styrke etableringen av gode samarbeidsformer (som klynger eller partnerskap i samarbeid med FoU-miljøene og vannbransjen).
For befolkningen (her abonnentene) vil programmet bidra til opprettholdelse av trygt drikkevann og god helse i befolkningen. Programmet kan gi økte gebyrer på kort sikt, mens i et lengre perspektiv forventes det at innovasjonssatsingen vil gi lavere kostnader ved at fremtidige avgiftsøkninger for å dekke oppgradering av vann og avløpsanlegg reduseres.
For næringslivet vil et program for teknologiutvikling i vannbransjen kunne stimulere til at flere tør å satse på teknologi innen vannbransjen, danne samarbeidsformer og på den måten øke og spre kunnskapen og generere økt innsats på feltet. Omsetning av ny teknologi og løsninger, inkludert eksportmuligheter, som Danmark er et godt eksempel på, vil ha en positiv effekt for næringslivet.
Utredningen er overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 31.10.18.
