Om antibiotikaresistens
Artikkel
|Oppdatert
Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene. Bakterier som er resistente mot antibiotika er et alvorlig og økende problem i hele verden.
Antibiotikaresistens
Antibiotikaresistens innebærer at bakterier ikke blir svekket eller utryddet når man trenger antibiotika for å behandle infeksjoner. Bakteriene kan leve videre, formere seg og fremkalle eller forverre sykdom.
Behandling og forebygging av infeksjoner inngår som en integrert del av mange behandlingsopplegg innen moderne medisin. Infeksjonsrisiko er en del av bildet ved flere ulike medisinske behandlinger. For eksempel vil kirurgiske inngrep og kreftbehandling bli vanskeligere å utføre dersom vi ikke kan tilby effektiv antibiotikabehandling. Kreftbehandling vil bli vanskelig, fordi man ved mange kreftformer benytter cellegift og stråling som nedsetter forsvaret mot infeksjoner. Får en pasient en infeksjon med en resistent bakterie vil det vanskeliggjøre infeksjonsbehandlingen og i verste fall kunne ende med dødelig utfall.
Pådrivere for resistens
Vi skiller mellom to ulike typer resistens, naturlig resistens, og ervervet resistens.
- Noen bakterier er naturlig resistente overfor enkelte antibiotika. Når bakteriepopulasjoner utsettes for antibiotika vil resistente bakterier øke gjennom såkalt seleksjon.
- Men det kan også oppstår mutasjoner i bakterienes arvestoff, som gjør dem immune mot antibiotikabehandling. Dette kalles ervervet resistens. Også her vil resistente bakteriepopulasjoner som utsettes for antibiotika øke gjennom seleksjon.
Endring i arvestoff og seleksjon er viktige mekanismer av stor betydning for økt resistens i hele verden. For å bremse utviklingen av bakterienes resistens er må vi derfor redusere det totale konsumet av både antibiotika og andre midler med antibakteriell effekt.
Multiresistens
Bakterier kan utvikle resistens mot ett eller flere antibiotika. De som er resistente mot minst to ulike klasser av antibiotika, kalles multiresistente. Resistente bakterier er normalt ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige andre bakterier, men når de gir sykdommer kan infeksjonene være vanskeligere å behandle.
Unødvendig bruk av antibiotika
Vi skal ikke slutte å bruke antibiotika. Men vi ønsker å bevare disse livsviktige medisinene slik at de også i fremtiden kommer til nytte i behandlingen av infeksjonssykdommer.
Unødvendig bruk av antibiotika omfatter både overforbruk og feil bruk, og fører til økt resistens.
- Feil bruk vil for eksempel være å gi antibiotika til en pasient som har en virusinfeksjon, eller som har en bakterieinfeksjon som vil gå over av seg selv.
- Det er også feil å gi mer bredspektret antibiotika enn nødvendig, eller gi antibiotika i for lav, eller for sjelden (og dermed ikke effektiv) dose.
Man bør ikke forskrive eller starte behandlingen uten gode diagnostiske overveielser (gjerne med støtte i laboratorieprøver).
Situasjonen i Norge
Antibiotikaresistens er foreløpig et begrenset problem i Norge, men allikevel ser man at antibiotikabruken øker i en høyere takt enn det omfanget av infeksjonssykdommene skulle tilsi. Tiltak for å forebygge antibiotikaresistens må opprettholdes for å bevare den gunstige situasjonen.
- Antibiotikaresistens - kapittel i Folkehelserapporten
- Råd til foreldre om antibiotikabruk hos barn
Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk, er å forebygge at infeksjoner oppstår. Flere infeksjoner kan forebygges. Blant befolkningen er tiltak som god hånd-, hoste- og kjøkkenhygiene viktig. I helseinstitusjoner er det spesielt viktig med god etterlevelse av smitteverntiltak. Vaksinering er også et effektivt virkemiddel for å forebygge infeksjoner og dermed behovet for antibiotika.
Norske helsemyndigheter har satt som mål å redusere den totale mengden av antibiotika som brukes i Norge med 30 % innen 2020. Dette vil være et viktig bidrag i å dempe økende resistensutvikling i bakterier. Dermed vil vi kunne beholde disse viktige medisinene i effektfull infeksjonsbehandling, også i fremtiden.
Norske overvåkingssystemer for resistens hos bakterier og virus
Forbruk av antibiotika
Antibiotikaforbruket i Norge overvåkes gjennom registrering av totalomsetningen av legemidler fra legemiddelgrossistene til apotek og sykehus. Tall og statistikk blant annet i:
- Norgeshelsa statistikkbank (se venstremeny) for å se forbruket i landet, fylker og helseregioner.
- Kommunehelsa statistikkbank for forbruk i kommuner.
Antibiotikabruk i sykehus
Antibiotikaforbruk i sykehus overvåkes gjennom regelmessige prevalensregistreringene av sykehusinfeksjoner. Resultatene publiseres av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Avdeling for infeksjonsovervåking i prevalensrapporter.
MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer)
MSIS registrerer bærertilstand og infeksjoner for følgende resistente bakterier:
- meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)
- vankomycinresistente enterokokker (VRE)
- penicillinresistente pneumokokker (PRP)
- mikrober med spesielle resistensmønstre, for eksempel, karbapenemaseproduserende Enterobacteriaceae (ESBLCARBA)
Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM)
NORM kartlegger resistensforhold, overvåker resistensutvikling og gjør resultatene tilgjengelige for helsetjenesten og forskning. NORM drives av Universitetssykehuset i Nord-Norge i nært samarbeid med landets medisinsk-mikrobiologiske avdelinger. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig.
NORM er også ansvarlig for norsk deltagelse i Det europeiske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens EARSS.
NORM-VET
NORM-VET ble etablert i 2000 som en del av regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens. Systemet overvåker antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler, og dataene danner grunnlag for å beskrive sammenheng mellom bruk av antimikrobielle midler og forekomst av resistens. Data benyttes også til risikovurderinger.
NORM og NORM-VET utgir en felles årsrapport. Rapportene gir i tillegg til resistensdata også en oversikt over forbruket av antibakterielle midler til mennesker og dyr. Rapportene brukes også til å formidle data fra relevante prosjekter.
- NORM/NORM-VET 2017 (pdf)
Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN)
RAVN ble etablert i 2010 ved Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet. Overvåkingen skjer i samarbeid med deltagende regionlaboratorier og skal utvides til å inkludere antiviral resistens hos influensavirus, humant immunsvikt virus (hiv), hepatitt B-virus (HBV), hepatitt C-virus (HCV), cytomegalovirus (CMV) og herpes simplex virus (HSV).
Internasjonalt
