Protokoll for vann og helse
Kartlegging av kommunenes oppfølging av badevannskvalitet ved friluftsbad
Rapport
|Publisert
Det er viktig å sørge for at bading i liten grad representerer en helserisiko på de steder som er tilrettelagt for friluftsbad. Hensikten med undersøkelsen har vært å belyse hvilke metoder, rutiner og utfordringer kommunene utøver ved kontroll og oppfølging av badevannet. I tillegg ønsket vi innspill på hvilken måte Folkehelseinstituttet kan forbedre sin veiledning til kommunene.
Sammendrag
Folkehelseinstituttet har gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvordan
kommuner følger opp badevannskvaliteten ved friluftsbad med formål å forbedre
rådgivning knyttet til overvåkingen av disse.
Vi mottok besvarelser fra 301 kommuner av 423 inviterte (svarprosent på 71 %).
Besvarelsene inkluderer informasjon fra 1 061 friluftsbad, hvorav 429 fra ferskvann og 632 fra saltvann.
Resultatene viser at to av tre kommuner har pågående overvåkingsprogram for vannkvaliteten ved friluftsbad. De fleste kommunene oppgir å benytte seg av den norsk normen (Rundskriv IK-21/94), men valg av analyseparametere viser at også EU-normen (EU-direktivet 2006/7/EC) benyttes i stor grad for å vurdere kvaliteten på badevannet. Kommuner som ikke hadde overvåkingsprogram begrunnet dette med at de erfaringsmessig har hatt god vannkvalitet over tid, at de har friluftsbad som er lite brukt, at badesesongen er kort, eller at forurensningsfaren er vurdert som liten. Enkelte kommuner oppgir også at det er for lite ressurser på lokalt nivå til å prioritere arbeidet. Overvåking av badevannskvalitet var i noe mindre grad en del av arealplanleggingen i kommunene.
Til tross for at mange kommuner har utarbeidet overvåkingsprogram for friluftsbad, kan resultatene fra kartleggingen tyde på at det er usikkerhet i kommunene om hvilke råd, anbefalinger og krav som er knyttet til overvåking av badevannskvaliteten ved friluftsbad. Det foreslås derfor å gjøre følgende forbedringer for å øke kvaliteten på overvåkingen av badevannet og redusere risikoen for sykdom knyttet til badevann:
- Oppdatere og tydeliggjøre gjeldende regelverk (for eksempel en omforent norm å forholde seg til).
- Mer veiledning for å støtte kommunene i arbeidet knyttet til oppfølging av badevannskvaliteten, spesielt knyttet til risikovurderinger, prøvetakingsrutiner og egnethet av badeplassene.
- Utarbeide sesongrettet informasjon som er tilgjengelig på nettsidene til Folkehelseinstituttet.
- Økt oppmerksomhet om badevannskvalitet i arbeidet med folkehelseutfordringene og arealplanleggingen i kommunene. Dette kan bidra til å styrke overvåkingen.
