Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Mestring i mottak og kommuner. Implementering og evaluering av Teaching Recovery Techniques i asylmottak, omsorgssentre og bosettingskommuner i Norge

  • Utgitt: 2019
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Oppedal B, Solhaug AK, Friborg O, Biele G.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8082-940-5
Forside rapport Mestring i Mottak og Kommuner

Resultatene fra prosjektet Mestring i Mottak og Kommuner (MiMK). Prosjektet evaluerte effekten av en lavterskelintervensjon for å redusere traumerelaterte psykisk plager blant asylsøkende barn og bosatte enslige mindreårige flyktninger.


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Det er mangel på forskningsbaserte lavterskeltiltak som kan tilbys mange unge asylsøkere og flyktninger og avhjelpe traumerelaterte psykiske plager på relativt kort tid. Hensikten med denne rapporten er å informere om resultatene fra prosjektet Mestring i Mottak og Kommuner (MiMK), som evaluerte effekten av en lavterskelintervensjon for å redusere traumerelaterte psykiske plager blant asylsøkende barn og bosatte enslige mindreårige flyktninger. Intervensjonen, Teaching Recovery Techniques (TRT), er et kurs med fem moduler for barna og to moduler for omsorgspersonene (foreldrene deres). TRT ble utviklet av Children and War Foundation for å lære barn og unge i krigs- og katastrofeområder teknikker for å håndtere reaksjoner på traumatiske opplevelser. TRT-kurset kan ledes av personer uten klinisk psykologisk eller psykiatrisk utdannelse. Det er første gang kurset implementeres blant unge asylsøkere og flyktninger i Norge.

De deltakende barna hadde ulike omsorgsbetingelser, avhengig av alder, om de var medfølgende barn, enslige mindreårige asylsøkere, eller om de hadde fått opphold i Norge. I denne rapporten grupperer vi dem utfra bosituasjonen deres, med følgende betegnelser: ordinære mottak: barn i følge med foreldre; omsorgssentre: enslige mindreårige asylsøkere <15 år; EM-mottak: enslige mindreårige asylsøkere >15 år; og bosettingskommuner: enslige mindreårige som har fått opphold I Norge.

De to hovedproblemstillingene i rapporten er:

  1. Hvor stor er sannsynligheten for at TRT har en effekt på PTSD-symptomer og livskvalitet blant barn og unge med flukt-bakgrunn, og hvor sterk er effekten?
  2. Hvilke faktorer fremmer og hemmer implementering av TRT-manualen i asylmottak, omsorgssentre og kommuner som bosetter alenekommende mindreårige flyktninger?

Metode

Deltakere i studien var til sammen 170 asylsøkende barn og bosatte enslige mindreårige flyktninger i 18 ulike ordinære asylmottak, EM-mottak, omsorgssentre, og bosettingskommuner. De ble kartlagt for PTSD-symptomer før TRT, og de som hadde skåre over grenseverdien på kartleggingsinstrumentet, fikk tilbud om å delta i prosjektet. Av disse 170, gjennomførte 7 % bare én TRT-modul. De var alle enslige mindreårige asylsøkere eller flyktninger. Samtlige deltakere i de ordinære mottakene gjennomførte alle fem modulene.

I tillegg til kartlegging av PTSD-symptomer på informasjonsmøtet, besvarte deltakerne spørreskjema umiddelbart før intervensjonen (T1), to uker (T2) og to måneder (T3) etter intervensjonen. I tillegg gjennomførte vi intervjuer om erfaringer med TRT med enkelte barn fra hver av omsorgsbetingelsene. Vi gjennomførte også intervjuer med et utvalg ledere og andre ansatte i organisasjonene, og med TRT-kursledere. Disse var stort sett miljøterapeuter i organisasjonene og helsesøstre i kommunene.

Studien hadde i utgangspunktet et randomisert kontrollert design med venteliste-gruppe. Men praktiske hindringer underveis i studien resulterte i at intervensjons- og ventelistegruppen ikke var sammenliknbare. For å utnytte de foreliggende dataene best mulig til å trekke slutninger om effekten av TRT, benyttet vi bayesiansk mikset-effekt modellering i analysene. Vi benyttet informasjon om PTSD-symptomer fra hele utvalget på fire måletidspunkter, kartlegging, T1, T2 og T3. Vi tilpasset en modell som skiller den naturlige effekten av tid fra effekten av TRT på endringer i psykisk helse, som tar hensyntil at effekten av intervensjonen kan variere mellom omsorgsbetingelsene, og som justerte for kjønn, antall TRT-moduler og status på asylsøknaden.

Resultater fra de bayesianske analysene

Det var TRT-assosierte effekter av TRT både på PTSD-symptomer og livskvalitet, men det var betydelige variasjoner i disse effektene mellom de fire omsorgsbetingelsene. Blant de bosatte enslige mindreårige flyktningene viste resultatene både en nedgang i symptom-nivået og en økning i livskvalitet. Blant deltakerne i de ordinære mottakene, som hadde den største estimerte effekten av TRT på PTSD-symptomer, var det imidlertid ingen endringer i livskvalitet. Det var ikke et statistisk grunnlag til å trekke slutninger om hvorvidt TRT har en effekt eller ei på PTSD-symptomer blant enslige mindreårige asylsøkere i EM-mottak og omsorgssentrene. Derimot var det en klar assosiasjon mellom TRT og økt livskvalitet blant ungdom i EM-mottakene og i bosettingskommunene, men dataene våre er ikke tilstrekkelige til å konkludere med en effekt i denne sammenhengen. I omsorgssentrene var det ingen klare tendenser til TRT-relaterte forbedringer, hverken på PTSD-symptomer eller på livskvalitet.

Sannsynligheten for en effekt var stor, men effektstørrelsene var ikke så sterke.

Resultater fra intervjuene

Basert på informasjon fra intervjuene sammen med resultater fra spørreskjemadataene, kunne vi kategorisere deltakerne i tre grupper: 1) Ungdom med en signifikant reduksjon i selvrapporterte PTSD-symptomer, som også fortalte at de opplevde en effekt av TRT; 2) Ungdom med en svak eller ingen reduksjon i symptomer, men som likevel fortalte at de opplevde at de fungerte bedre og hadde hatt utbytte av TRT; og 3) Deltakere med uendret eller økt symptomnivå, som ga uttrykk for at de ikke hadde noen hjelp fra TRT fordi de var så stresset at de ikke var i stand til å lære eller huske teknikkene. I de to første gruppene var det deltakere fra alle fire omsorgsbetingelsene, inkludert EM-mottak og omsorgssentre, men i den siste gruppen var det bare enslige mindreårige asylsøkere, enten fra EM-mottak eller omsorgssentre.

Intervjuene med ungdommene viste altså at det ikke nødvendigvis var en sammenheng mellom ungdommenes opplevelser av fungering og psykiske helse og de statistiske funnene basert på de selvrapporterte dataene. Alle ungdommene vi intervjuet ga uttrykk for at de likte TRT, både de som sa at de opplevde at de fikk hjelp av kurset, og de som sa at de ikke opplevde noen effekt. Mange fortalte om positive side-effekter av TRT, som f.eks. at de hadde blitt motivert til å prøve videre behandling i spesialisthelsetjenesten.

Også kurslederne var svært positive til TRT. De mente at den økte kompetansen de fikk som kursledere, førte til at de utførte jobben sin bedre. De ga også uttrykk for at relasjonene deres til ungdommene ble mer positive i forbindelse med TRT. Kurslederne og lederne i organisasjonene ga tydelig uttrykk for at det er stort behov for denne type lavterskeltiltak rettet mot asylsøkende barn og enslige mindreårige flyktninger.

Resultater - Faktorer som fremmer eller hemmer implementeringen av TRT

Avvik i implementeringen av TRT-manualen i forhold til retningslinjene, var først og fremst knyttet til gjennomføringen av foreldremodulene. Dette bidro til at svært mange av ungdommene ikke fikk nødvendig hjelp til å øve på teknikkene mellom hvert TRT-møte, noe som kanskje kunne ført til at flere hadde opplevde at TRT var nyttig for dem. Viktige barrierer mot vellykket implementering var manglende tid og manglende forankring av TRT i ledelsen eller blant øvrige ansatte.

Hovedkonklusjoner

Konklusjonene og anbefalingene i rapporten er basert både på resultatene fra de bayesianske analysene, på intervjuene med ungdommene og kurslederne, og på resultatene fra implementeringsstudien. Vi har også tatt hensyn til det uttrykte behovet for denne type lavterskel-tiltak som kan nå mange ungdommer på kort tid, og på begrensningene i kapasiteten i spesialisthelsetjenesten i forhold til denne barne- og ungdomsgruppen:

1. TRT bør inngå i en tiltakskjede lokalt for asylsøkende og bosatte barn og unge med fluktbakgrunn, som sliter med traume-relaterte psykiske plager. Traumefokusert omsorg bør gis som et universelt tiltak til alle asylsøkende barn og unge flyktninger, mens TRT bør tilbys som et selektert tiltak til både barn og voksne som sliter med traumerelaterte psykiske plager som et første tiltak. Behandling i spesialisthelsetjenesten må tilbys til de som trenger videre oppfølging etter TRT, eller som har mer komplekse og alvorlige psykiske helseplager.

2. Det bør utvikles en TRT-manual som i tillegg til traumereaksjonene, også ivaretar det stresset enslige mindreårige asylsøkere er under, knyttet til asylsøknadsprosessen og usikkerhet for fremtiden.

3. Implementeringen av TRT må følges av en sterk forankring av tiltaket i organisasjonene, for å fremme utnyttelsen av den ressursen omsorgspersonene kan være når barna skal lære, huske og praktisere teknikkene.