Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Cochrane – kort oppsummert

Personer med demens kan får det bedre med musikkterapi

Musikkterapi kan øke velvære og redusere symptomer på depresjon og angst hos personer med demens. Det kan også se ut til at musikkterapi kan redusere atferdsproblemer og gi noe bedre kognisjon. Musikkterapi har trolig liten eller ingen effekt på aggresjon. Det viser en Cochrane-oversikt.


  • Utgitt: 01.2018
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Dahm KT, Fønhus MS. Personer med demens kan får det bedre med musikkterapi, Folkehelseinstituttet. Forskningsoversikt 01.2018. Tilgjengelig på www.fhi.no

Denne omtalen er tidligere publisert i Sykepleien forskning (2017).

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av musikkterapi hos personer med demens sammenlignet med vanlig behandling/oppfølging eller annen aktivitet som lesegruppe, kognitiv trening, puslespill eller matlaging.

 

Resultatene viser at musikkterapi:

  • trolig fører til lavere grad av depresjonssymptomer (middels tillit til resultatet)
  • muligens fører til lavere grad av angstsymptomer (liten tillit til resultatet)
  • muligens fører til noe bedre livskvalitet eller velvære (liten tillit til resultatet)
  • muligens fører til noe mindre atferdsproblemer (liten tillit til resultatet)
  • muligens fører til bedre kognisjon (liten tillit til resultatet)
  • trolig har liten eller ingen effekt på aggresjon (middels tillit til resultatet)

Resultater: hva skjer?

Hvor stor forskjell?

Tillit til resultatet1

Tallene bak

Grad av depresjonssymptomer

Musikkterapi fører trolig til lavere grad av depresjonssymptomer

Liten

▲△△

 

 Middels

⊕⊕ 

0,28 SMD2 mindre depresjonssymptomer

(-0,48 til -0,07)*

Grad av angstsymptomer

Musikkterapi fører muligens til lavere grad av angstsymptomer

Moderat

 

 Liten3

 ⊕⊕

0,50 SMD2 mindre angstsymptomer

(-0,84 til -0,16)*

Velvære/livskvalitet

Musikkterapi fører muligens til noe bedre livskvalitet eller velvære

Liten

 

 Liten

⊕⊕

0,32 SMD2 mer velvære

(-0,08 til +0,71)*

Atferdsproblemer

Musikkterapi fører muligens til noe mindre atferdsproblemer

Liten

 

 Liten

 ⊕⊕

0,20 SMD2 mindre atferdsproblemer

(-0,56 til +0,17)*

Kognisjon

Musikkterapi fører muligens til bedre kognisjon

Liten

 

 Liten

 ⊕⊕

0,21 SMD2 bedre kognisjon

(-0,04 til +0,45)*

Agitasjon/aggresjon

Musikkterapi fører trolig til liten eller ingen endring i agitasjon eller aggresjon

Liten eller ingen

 

 Middels

 ⊕⊕

0,08 SMD2 mindre agitasjon/aggresjon

(-0,29 til +0,14)*

* Tallene i parentes viser feilmarginen (95 % konfidensintervall) - et mål på hvor usikkert resultatet er på grunn av tilfeldigheter.1 Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.2 Forfatterne laget metaanalyser av effekt og brukte Standardized Mean Difference (SMD). SMD er brukt fordi primærstudiene har målt utfallene på ulike måter. Når vi forenkler tolkningen av SMD er 0,2 er en «liten effekt», 0,5 er en «moderat effekt» og 0,8 er en «stor effekt».3 Vår vurdering avviker fra Cochrane-forfatternes, vi har ikke trukket ned for heterogenitet.

Bakgrunn

Forekomsten av demens øker i takt med den økende andelen eldre i befolkningen. I 2017 var det i overkant av 45 millioner personer med demens på verdensbasis og det er ventet å øke til om lag 75 millioner frem til 2030. Personer med demens trenger langtidsomsorg hjemme.

Behovet for pleie og omsorg vil variere over tid og avhenger blant annet av graden av kognitiv svikt, fysisk funksjonsnedsettelse og støtte fra familie og venner. Hvilke tiltak som gis avhenger blant annet avhengig av personens evne til å kommunisere. Dersom en person med demens har mistet evnen til å snakke og til å forstå, kan musikk være et alternativ til kommunikasjon. Musikkterapi ledes av en musikkterapeut og inneholder elementer som sang, lytting, improvisasjon, bevegelse og dans og bruk av instrumenter.

Utdannelse til musikkterapeut er i Norge fem år som involverer fagområder som psykologi, psykiatri, musikkpedagogikk, spesialpedagogikk og neurologi. Det er usikkert i hvor stor grad sykehus og sykehjem i Norge har tilbud om musikkterapi.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i juli 2015 og fant 17 studier med til sammen 620 personer som de inkluderte i oversikten. Studiene undersøkte ulike musikkterapitiltak til personer med demens. Deltakerne hadde ulik alvorlighetsgrad av demens, men alle deltakeren bodde på sykehjem.

Musikkterapi ble gitt i gruppe i tolv av studiene og i fem ble musikkterapi gitt individuelt. Sju av studiene sammenlignet musikkterapi med en aktiv intervensjon. De fleste tiltakene bestod både av musikk, sang og bevegelse som klapping og dans. Tiltakene ble gjennomsnittlig gitt 12 ganger, to ganger pr. uke. Varigheten av hver enkelt sesjon varierte fra 30 minutter til to timer. De fleste studiene var gjennomført i Europa og én av studien var gjennomført i Norge.

Kilde

van der Steen JT, van Soest-Poortvliet MC, van der Wouden JC, Bruinsma MS, Scholten RJPM, Vink AC. Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2017, Issue 5. Art. No.: CD003477. DOI: 10.1002/14651858.CD003477.pub3.