Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Prosjekt

Vaksinasjonsdekning og spredningspotensiale for smittsomme sykdommer i Norge (prosjektbeskrivelse)

Som en del av beredskapen ved utbrudd av smittsom sykdom er det nyttig å beregne risiko og effekten av forebyggende tiltak.

Epidemier og utbrudd av smittsomme sykdommer som pandemisk influensa, MERS (Middle East Respiratory Syndrome coronavirus) og SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) viser hvor viktig det er å begrense smittespredning så raskt som mulig. Som en del av beredskapen ved utbrudd av smittsom sykdom er det nyttig å beregne risiko og effekten av forebyggende tiltak. Dette kan for eksempel være vaksinasjonsprogrammer til deler eller hele befolkningen, og i verste fall stenging av møteplasser hvor mange mennesker samles slik som på skoler og festivaler. Beslutninger om tiltak er delvis basert på matematiske modeller som i noen grad kan forutsi hvordan, og hvor lett epidemier spres.

Viktig bakgrunnsinformasjon for slike modeller er hvordan forskjellige kontaktmønstre ser ut i befolkningen. I tillegg kommer vurderingen av hvor lett eller vanskelig smittestoffet spres og hvor sårbar befolkningen er for smittestoffet. For noen sykdommer finnes det vaksiner som beskytter mot smittsom sykdom.  Derfor er også kunnskap om vaksinasjonsdekningen nyttig når man skal utarbeide matematiske modeller som kan gi bedre beredskap.

Formål

Formålet med prosjektet er å måle mulig potensiale for spredning av smittsomme sykdommer i Norge. Resultatene skal brukes i matematiske modeller som i noen grad kan forutsi hvordan, og hvor lett epidemier spres. Dersom en epidemi rammer Norge vil resultatene fra dette forskningsprosjektet komme til nytte. Data fra prosjektet blir også brukt i modeller som måler hvor mye nytte befolkningen vil ha som følge av innførte og eventuelt nye vaksiner i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet.

Vitenskapelige mål

Prosjektet vil analysere spredningspotensiale for smittsomme sykdommer i Norge. Dette gjøres gjennom å samle inn informasjon om antallet og varigheten av kontakter mellom forskjellige personer i forskjellige aldersgrupper. I tillegg måles andelen av befolkningen som har tatt influensavaksine, pneumokokkvaksine, meningokokkvaksine, hepatitt A vaksine samt kombinasjonsvaksine som beskytter mot blant annet difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.

Hvem inviteres til å delta?

5000 mennesker er tilfeldig utvalgt fra Folkeregisteret og har fått tilsendt invitasjon om å delta. Både barn og voksne har blitt invitert.

Det er bare den som har blitt invitert til å delta i prosjektet som skal svare på spørreskjemaet og føre inn opplysninger i loggskjemaet. Foreldre eller andre foresatte kan hjelpe til med utfyllingen for barna, men skal ikke selv gi opplysninger om egne kontakter. Dette er for at dataene skal bli mest mulig representative for befolkningen.

Hva innebærer det å delta?

Hver deltager blir bedt om å fylle ut et spørreskjema med informasjon om alder, kjønn, husstandssammensetning, utdanning, samt opplysninger om vaksinasjon. Deltakerne bes fylle ut et loggskjema (en slags dagbok) hvor man rapporterer hver enkelt sosial kontakt i ett døgn. Ukedagen (ikke dato) for registreringer i loggskjemaet er forhåndsbestemt. Loggføringen er registrering av kontakter i ett døgn, fra klokken 05:00 til samme klokkeslett neste morgen. Selv om døgnregistreringen starter kl. fem på morgenen betyr dette ikke at man må vekkes og stå opp på dette tidspunktet.  Loggføringen starter når deltakerne står opp, men avsluttes kl. 05:00 neste døgn.

Deltakere sender det utfylte spørreskjemaet og loggskjemaet i retur til Folkehelseinstituttet i en vedlagt frankert svarkonvolutt. Det blir sendt én påminnelse til inviterte som ikke svarer på første henvendelse.

Etter datainnsamlingen er deltakerne med i en loddtrekning om ti iPad mini og fem gavekort pålydende 1000 kroner. 

Datahåndtering

Data som er samlet inn i prosjektet skal utelukkende benyttes til forskning.

Alle deltakere må signere et samtykkeskjema for å delta. Disse skjemaene oppbevares atskilt fra spørreskjemaet/loggskjemaet. Forskerne får ikke tilgang til samtykkeskjema som kan koble personopplysninger til svarene.

Det vil bli innhentet opplysninger om registrerte vaksinasjoner fra det norske vaksinasjonsregisteret, SYSVAK. Data fra dette registeret blir avidentifisert.  Det vil si at opplysningene lagres uten navn, adresse og fødselsnummer.

Av dokumentasjonshensyn skal innhentede data oppbevares til utgangen av 2024. Svarene fra prosjektdeltakerne blir lagret med en kode, kalt prosjekt-ID. I en annen datafil som oppbevares atskilt fra de innhentede data lagres koden som er koblet til fødselsnummer. Forskerne har ikke tilgang til denne filen.

Etter utgangen av 2024 blir alle data slettet eller fullt anonymisert (filen med prosjekt-ID koblet til fødselsnummer og samtykkeskjema blir slettet).

Samtykke for å delta

Alle må gi skriftlig samtykke for å kunne delta. For barn under 16 år må begge foreldrene gi samtykke. Skjemaene oppbevares atskilt fra spørreskjemaet/loggskjemaet. Deltakere kan når som helst og uten å oppgi noen grunn trekke deres samtykke. Dersom man trekker seg fra prosjektet, kan man kreve å få slettet innsamlede opplysninger om seg, med mindre opplysningene allerede er inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner.

Tillatelser

Prosjektet er godkjent i Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, REK. Saksnummer i REK er 2016/385; REK sør-øst B.

Skattedirektoratet har godkjent at FHI kan trekke et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret for å invitere til denne studien.

Finansiering

Prosjektet er fullfinansiert av Folkehelseinstituttet. 

Om prosjektet