Sammendrag

UngKul er et forskningsprogram ved Folkehelseinstituttet og en ”paraply” for flere studier knyttet til spørsmål om betydningen av etnisitet og migrasjon for barn og unges læring, tilpasning og psykiske helse. UngKul ønsker å få mer kunnskap om hvordan barn og unge med etnisk norsk og etnisk minoritetsbakgrunn trives og mestrer hverdagen sin. 

UngKul følger de samme barna og ungdommene gjennom flere år. På denne måten kan man få kunnskap om faktorer som påvirker utviklingen, enten i positiv eller negativ retning. UngKul samler også informasjon fra foreldrene med særlig fokus på hvilke verdier som er viktige for dem og for måten de oppdrar barna sine på.

Familiestudien

Barna er med i undersøkelsen fra de går i 5., 6. og 7. klasse og gjennom ungdomsskolen. Disse barna blir fulgt sammen med en av sine foreldre, fortrinnsvis mødrene. UngKul ønsker å følge ca 4 000 familier i Bergen og Oslo. UngKul i Bergen startet i 2005, mens familiestudien i Oslo startet i januar 2007.

SkoleUngKul

I SkoleUngKul inviterer vi flerkulturelle ungdomsskoler og videregående skoler til å delta i en kartlegging av skolemiljø og elevenes psykiske helse. Hensikten er å få kunnskap om faktorer i elevenes skolehverdag som er av betydning for deres av mestring, tilpasning og læring i ungdomsårene. 

Enslige mindreårige

UngKul ønsker å undersøke hvordan det går med ungdommer som kom til Norge uten foreldrene sine. Dette delprosjektet inkluderer om lag 2200 ungdommer som har kommet til Norge som enslige mindreårige. UngKul ønsker å få kunnskap om hvordan denne ungdomsgruppen tilpasser seg og trives i årene etter at de har fått opphold i Norge. Datainnsamlingen startet i 2006, og vi har et mål om å følge ungdommene med årlige undersøkelser i til sammen fire år.

Tamilstudien

I samarbeid med Norsk Tamilsk Helseorganisasjon, NTHO, har Folkehelseinstituttet gjennomført en undersøkelse av psykisk helse, livskvalitet, problemer og mestring blant tamilske barn og unge mellom 10 og 18 år i Norge. Hensikten er å få kunnskap om hvordan barna opplever oppveksten sin i Norge, og hvilke utfordringer og ressurser de har i forhold til familie, skole, venner og lokalmiljø. En av foreldrene, fortrinnsvis mødrene, til barn mellom 10 og 15 år har også blitt invitert.

Ad-hoc-undersøkelsen under Vannikrisen på Sri Lanka i 2008–2009

Denne ad-hoc undersøkelsen ble gjort i regi av UngKul, og rundt 500 norsktamilere over 18 år i ti fylker deltok i undersøkelsen. Undersøkelsen viser at mange norsk-tamilere ikke maktet sine daglige forpliktelser og aktiviteter i jobb og hjem. 

BROER

Norge, Tyskland og Nederland samarbeider om en ny studie av 5-åringer og 12-åringer. Til sammen 1 400 familier i de tre landene skal delta, hvorav ca. 400 i Norge. I Norge blir familier med norsk og tyrkisk opprinnelse invitert til å delta. BROER startet mars 2010 og skal vare fram til 2013. Studien undersøker hvordan samfunnspolitiske forhold, nærmiljø, skole og familie påvirker barns oppvekst, tilpasning og læring. Vi gjør hjemmebesøk hos familiene en gang i året så lenge undersøkelsen pågår. Hjemmebesøket vil vare i ca to timer. Under hjemmebesøkene samler vi informasjon fra foreldre og barn både ved intervju, spørreskjema og ved å observere mor og barn når de leker sammen. Skolens rektor og barnas lærere bidrar med informasjon som angår skolen og undervisningen.

Mestring, kompetanse og trivsel

Mestring, kompetanse og trivsel er nøkkelbegreper i UngKul. Prosjektet ønsker å få kunnskap om hvorfor enkelte barn mestrer problemer og utfordringer, mens andre blir triste, engstelige, hissige, urolige eller føler seg ensomme når problemer dukker opp. Hvordan blir barna og ungdommene påvirket av forhold i familien, hos vennene eller på skolen? Og når er det en ressurs for barnet å vokse opp med påvirkning fra forskjellige kulturer, og når er det en belastning?

Uansett nasjonal opprinnelse og kulturell tilhørighet, møter alle barn i Norge utfordringer og motgang. Noen opplever også dramatiske hendelser i løpet av oppveksten. De aller fleste har ressurser til å mestre disse problemene, men ikke alle. Ressursene er gjerne knyttet til barnas egenskaper, deres familie og venner og til deres kulturelle tradisjoner.

Hva skal resultatene brukes til?

Forskningen vil ha betydning for myndighetenes arbeid for å sikre gode utviklingsmuligheter for barn i det flerkulturelle Norge. Det kan igjen bidra til å redusere psykiske helseplager hos barn og ungdom. Resultatene vil også være viktige som bakgrunn for helsemyndighetenes tiltak for å bygge opp et behandlingstilbud som tar hensyn til kulturelle variasjoner og spesielle behov hos dem som har eller får psykiske helseproblemer.