Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Prosjekt

Implementering og evaluering av «Tankekraft – et livsmestringsprogram» - prosjektbeskrivelse

Kan psykisk helse trenes opp på lik linje med fysisk helse? Prosjektet skal teste om programmet "Tankekraft" styrker ungdommers ferdigheter til å mestre daglige belastninger. Gjennom programmet får ungdommene kunnskap om god psykisk helse og gode måter å mestre utfordringer på. Det kan hjelpe dem til å takle daglige utfordringer og motgang.

Sammendrag

Bakgrunn

Skolen gir elever kunnskap om hvordan de kan styrke sin fysiske helse (gymnastikk). Nå skal elevene også få kunnskap om hvordan de kan styrke sin psykiske helse («tankegym»). Skolebaserte helsefremmende intervensjoner som har til hensikt å styrke den psykiske helsen, har vist seg å være både effektive (Stockings m.fl., 2016) og samfunnsøkonomiske (McDaid m.fl., 2017).

Det er mange tiltak i Norge, men det som er enestående i vårt prosjekt er at tiltaket er forankret helt tilbake til 1970-tallet. Tiltaket er testet og revidert i internasjonale forskningsprosjekter frem til i dag. Kunnskapsgrunnlaget bak tidligere versjoner er omfattende og solid. Hele 32 studier har vist at det er god effekt på ulike målgrupper (van Zoonen m.fl., 2014).

I Norge finnes det flere versjoner, blant annet «Kurs i depresjonsmestring (KiD)» (Dalgard., 2009), «Mestringskurs for ungdom (DU)» (Garvik et al., 2013) og «Kurs i belastningsmestring (KiB)» (Sælid, et al., 2016a; Sælid, et al., 2016b). Men ingen, hverken i utlandet eller i Norge, har testet tiltaket som allment tiltak for hele skoleklasser.

Den nyeste versjonen heter «Tankekraft – et livsmestringsprogram». Både lærere og elever har vært med på å forme innholdet i kursboken. Vi tester om Tankekraft styrker ungdommers ferdigheter til å mestre daglige belastninger og motgang. Ungdommene skal lære om god psykisk helse og gode måter å mestre utfordringer på. Det kan hjelpe dem til å takle daglige utfordringer og motgang.

Mål

Vi skal undersøke om Tankekraft styrker elevenes livskvalitet, selvfølelse, selvkontroll, skolekarakterer og tro på egne evner. Vi skal også undersøke om Tankekraft forebygger og minsker plager som angst og depresjon, og frafall fra skolen. Til slutt ønsker vi å finne ut av hvor fornøyde elevene og lærerne er med programmet, om de syns at klassemiljøet og relasjonene har endret seg, og hvor økonomisk lønnsomt slike programmer er for samfunnet. 

Undersøkelsen vil gi ny kunnskap om man på en økonomisk lønnsom måte kan bruke slik ferdighetstrening til å få bedre psykisk helse, styrke skoleprestasjoner, hindre frafall fra skolen og minske psykiske plager blant elever i videregående skole. Slik kan Tankekraft få betydning både for den enkelte, familien, fylkeskommunen, landet og for fremtidige skolereformer.

Prosess

Våren 2018 gjennomgår ca. 170 lærere en intensiv opplæringsuke i programmet. Psykolog Trygve Børve trener lærerne i regi av Fagakademiet. Lærerne underviser deretter førsteårselever ved de videregående skolene (vg1) i Tankekraft i en periode på ti uker.

Undersøkelsen er en såkalt randomisert kontrollert longitudinell kluster-studie. Det vil si at klassene på vg1 blir delt tilfeldig inn i to grupper. Den ene gruppen starter med Tankekraft i september 2018. Den andre gruppen starter med Tankekraft i januar 2019. I alt vil ca. 2400 elever ved ni videregående skoler i Østfold fylkeskommune og én skole i Ski kommune få Tankekraft som en del av den vanlige skoleundervisningen.

Forskerne skal koble datamaterialet til andre ungdomsundersøkelser (UngData), og (hvis ytterligere forskningsmidler) følge elevene i opptil 15 år etterpå for å se på fullført utdanning, yrkesvalg og arbeidsdeltakelse. 

Referanselitteratur

Cuijpers, P., Muños, R. F., Clark, G. N., & Lewinsohn, P. M. (2009). Psychoeducational treatment and prevention of depression: The “coping with depression course” thirty years later. Clinical Psychology Review, 39, 449 – 458.

Dalgard, O. S. (2006). A randomized controlled trial of psychoeducational group program for unipolar depression in adults in Norway. Clinical Practice and Epidemiology in Mental Health, 2, 15. doi:10.1186/1745-0179-2-15.

Garvik, M., Idsoe, T. & Bru, E. (2013). Effectiveness study of a CBT based Adolescent Coping with Depression Course. Emotional and Behavioural Difficulties, doi: 10.1080/13632752.2013.840959

Knapp, M., McDaid, D., & Parsonage, M. (2011). Mental health promotion and prevention: The economic case. Retrieved from London: http://www.lse.ac.uk/businessAndConsultancy/LSEEnterprise/pdf/PSSRUfeb2011.pdf

Stockings, E. A., Degenhardt, L., Dobbins, T., Lee, Y. Y., Erskine, H. E., Whiteford, H. A., &

Patton, G. (2016). Preventing depression and anxiety in young people: a review of the joint

efficacy of universal, selective and indicated prevention. Psychological Medicine, 46(1), 11-

26. doi:10.1017/S003329171500172

Sælid, G. A., Czajkowski, N., Holte, A., Tambs, K., & Aarø, L. E. (2016a). Coping With Strain course (CWS) – its effects on symptoms of depression: A four year longitudinal randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Psychology, 57, 321-327. DOI: 10.1111/sjop.12289  

Sælid, G. A., Czajkowski, N., Holte, A., Tambs, K., & Aarø, L. E. (2016b). Positive mental health effects of the Coping With Strain course (CWS) on employees: A four-year longitudinal randomized controlled trial. International Journal of Mental Health Promotion, 18:3, 158-175. DOI: 10.1080/14623730.2016.1196231.

Om prosjektet