Hopp til innhold

Prosjekt

PAGE (prosjektbeskrivelse) - prosjektbeskrivelse

Publisert

Colourbox
Illustrasjonsfoto. Foto: colourbox.com

PAGE undersøker om markører i blodet er forskjellige hos de som seinere har fått type 1 diabetes eller cøliaki sammenlignet med barn som ikke har disse sykdommene.


  • Start

    21.10.2013

  • Status

    Pågående

  • Prosjekteier/ prosjektansvarlig

    Folkehelseinstituttet

  • Prosjektleder

Sammendrag

Hvert år får omkring 300 barn i Norge type 1 diabetes, mens mer enn 400 barn får cøliaki. Med unntak av enkelte arvelige faktorer, vet vi lite om hva som påvirker risikoen for disse sykdommene.

En studie fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) - PAGE - skal de neste årene undersøke hvordan arvelige forhold kan spille sammen med miljøfaktorer på risikoen for å få slik sykdom.

Type 1 diabetes og cøliaki har mye til felles - blant annet har barn med diabetes klart økt risiko for å få cøliaki. Disse to sykdommene er de to vanligste såkalte autoimmune sykdommer hos barn, det vil si sykdommer der immunforsvaret kan reagere på kroppens egne celler. Genetiske faktorer overlapper også i stor grad mellom de to sykdommene - varianter av såkalte HLA-gener forklarer i stor grad den arvelige risikoen. 

Prosjektet Prediction of Autoimmune diabetes and celiac disease in childhood by Genes and perinatal Environment (PAGE) studerer om markører i blodet gjennom svangerskap og ved fødsel er forskjellige hos de som seinere har fått type 1 diabetes eller cøliaki sammenlignet med barn som ikke har fått disse sykdommene. 

Vi vil bruke blodprøver fra mor og barn lagret i biobanken for å studere mulige sammenhenger. Ved kobling mot sykdomsregistre (Barnediabetesregisteret og Norsk Pasientregister) kan vi finne barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) som har fått disse to sykdommene. 

Studier både fra Norge og andre land kan tyde på at lave nivåer av vitamin D i svangerskapet gir økt risiko for diabetes hos barnet. Mye tyder også på at måten gluten introduseres i barnets mat det første leveåret henger sammen med risikoen for å få cøliaki. Dette er eksempler på faktorer i miljøet som sammen med gener kan tenkes å påvirke risikoen for å få disse sykdommene. 

I Den norske mor og barn-undersøkelsen/PAGE vil vi ikke lete etter nye risikogener for disse sykdommene. Bestemmelser av de kjente genetiske risikofaktorene er viktig i studien for å sammenligne virkningen av miljøfaktorer hos barn med de samme genetiske markørene. Gentester anses ikke å gi nyttig informasjon til hver enkelt deltaker, fordi testene bare kan informere om lett økt eller redusert risiko i forhold til gjennomsnittet – og fordi ingen av tilstandene kan forebygges ut ifra kunnskap vi har i dag.