Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Prosjekt

Den norske mor og barn-undersøkelsen - prosjektbeskrivelse

Formålet med undersøkelsen er å få mer kunnskap om årsaker til sykdom og helseskade. Bedre kunnskap gir muligheter til bedre forebygging og behandling.

Sammendrag

Kortprotokoll

Revidert 2017

Formålet med Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) er å få mer kunnskap om årsaker til sykdom og helseskade. Bedre kunnskap gir muligheter til bedre forebygging og behandling. Det er gode holdepunkter for å hevde at forhold i svangerskapet og tidlig barnealder har stor betydning for senere helse. Ved å innhente informasjon fra deltakerne før en hendelse opptrer kan de som blir syke av arvelige eller miljømessige faktorer sammenlignes med dem som ikke blir utsatt for tilsvarende faktorer.

Over 113 000 svangerskap er inkludert i perioden 1999–2008. Undersøkelsen bygger på besvarte spørreskjemaer under graviditeten og i barnets oppvekst, samt biologisk materiale fra både mor, far og barn.

Problemstilling

Det er i dag en rekke alvorlige sykdommer hos mor og barn hvor arvelige faktorer og miljøfaktorer er med i årsakskjeden. For å forebygge sykdom trenger vi mer kunnskap om årsakene. For eksempel vet vi relativt lite om årsaker til for tidlig fødsel, medfødte misdannelser og dødfødsler. Vi kjenner også for lite til hvorfor bekkenløsning eller svangerskapsforgiftning utvikles. Kreft i barnealder, alvorlig allergi, og cerebral parese er eksempler på alvorlige tilstander som opptrer i barnealder, og som vi gjerne vil forebygge. MoBa ønsker å generere mer kunnskap om en rekke forhold som har betydning for fysisk og psykisk folkehelse. Dette gjelder blant annet astma, ADHD samt språk og læringsproblemer. Prosjektet undersøker om det er ulike faktorer (eksponeringer) som for eksempel miljøgifter, infeksjoner, kostholdsfaktorer eller arbeidsbelastninger som kan føre til nedsatt helse. Det er mer enn 200 ulike problemstillinger og delprosjekter som hittil er knyttet til undersøkelsen. En oversikt over disse er tilgjengelig på nettsiden.

Bakgrunn

Deltakerne i MoBa svarer på spørsmål om mange ulike faktorer før sykdom har utviklet seg. Dette gir mer presise målinger enn ved å spørre etter at sykdom har oppstått. Det er viktig å ha med mange deltakere i undersøkelsen fordi noen sykdommer opptrer sjeldent, og enkelte miljøfaktorer bare er skadelig for noen personer.

Opplysninger om sykdommer hos foreldrene og deres barn sammenholdes med opplysninger om potensielle årsaksfaktorer for alle i kohorten. Kasus–kontroll-undersøkelser benyttes når man skal analysere blodprøvene. I en slik situasjon sammenliknes dataene fra en gruppe barn eller foreldre som har utviklet en sykdom med en kontrollgruppe som ikke har sykdommen. Blodprøvemålingene gjøres da for begge gruppene.

For alle sykdommer vil det være slik at det er en årsakskjede med mange elementer. Det er ingen motsetning mellom forståelsen av helse som et begrep med mange dimensjoner, og den spesifikke forskningen som beregner sammenhengen med en bestemt faktor (for eksempel en infeksjon). Lærdommen fra de sykdommer som kan forebygges eller behandles er at vi kommer langt hvis vi finner de kritiske punktene i årsakskjeden.

Utvalg

I perioden 1999–2008 ble gravide kvinner via brev i posten invitert til å delta i MoBa. I de fleste invitasjonsbrevene var det også inkludert en egen invitasjon til far/partner. Kvinnene ble ved ultralydundersøkelsen i 17.– 20. svangerskapsuke orientert om prosjektet av helsepersonell. Det er omtrent 95 000 mødre, 75 000 fedre og 114 000 barn som er deltakere.

Deltakere er informert om at de kan bli spurt om å være med i delprosjekter med egne datainnsamlinger, og at MoBa kan innhente informasjon fra ulike helseregistre. Deltakelse i prosjektet er frivillig og deltakere kan når som helst trekke seg fra prosjektet. Barna skal ta selvstendig stilling til deltakelse når de blir eldre.

Datamateriale

Deltakerne fikk tre spørreskjemaer under graviditeten. Barnas oppvekst følges videre med spørreskjemaer for ulike alderstrinn. Så langt er det utarbeidet åtte spørreskjemaer fra 6 måneders alder til 14 år, og det arbeides med et skjema når barna blir 18. Fedrene/partnerne mottok et spørreskjema i løpet av svangerskapet og har også nylig besvart et nytt skjema. Det er samlet inn blodprøver fra far og mor under graviditeten. En del av kvinnene har også gitt en urinprøve i løpet av svangerskapet. Det er tatt blodprøver fra mor og fra barnets navlesnor ved fødselen. Kopi av ultralydskjemaet inngår i MoBas datamateriale.

MoBa har konsesjon til å innhente data om barnets fødsel fra Medisinsk fødselsregister. I tillegg kan prosjekter søke Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk eller Datatilsynet om å innhente helseopplysninger fra andre helseregistre som for eksempel Kreftregisteret, Reseptregisteret, Pasientregisteret eller Vaksinasjonsregisteret.

Svangerskapet

Ultralyd skjema uke 17 -20

Fostervekst (svangerskapslengde med terminbestemmelse), eventuelle misdannelser, antall fostre, morkakens plassering

Biologiske prøver

Blodprøve mor og far, urinprøve fra de fleste mødre

Spørreskjemaer

Hovedfokus

 

Uke 13-20

Tidligere og nåværende svangerskap, den gravides generelle helse, bruk av medisiner, kosthold, utdanning og yrke, hjemmeforhold og livsstil.

Uke 22

Kosthold

Uke 30

Helse under svangerskapet, arbeidssituasjon og livsstil

Far (uke 13 – 20)

Fars generelle helse, yrke, miljøeksponering, livsstil og kosthold

Ved fødsel

Biologiske prøver

Blodprøve mor

Blod fra barnets navlesnor

Oppvekst

Spørreskjemaer

Hovedfokus

6 måneder

Fødselen, kosthold, helse og utvikling de første månedene av barnets liv.

 

18 måneder

Mors og barnets helse, i tillegg til kosthold og utvikling hos barnet.

3 år

Mors og barnets helse, i tillegg til kosthold og utvikling hos barnet.

5 år (fra høsten 2010)

Barnets helse med hovedvekt på språk og kommunikasjon

7 år

Barnets helse, livsstil og kosthold

8 år (fra våren 2011)

Barnets adferd og språkutvikling, samt mors psykiske helse og livsstil

Influensa og vaksine 2010

Spørreskjema til alle mødre og barn om influensa og vaksine

13 år

Barnets kosthold, eget skjema som fylles ut av barnet

14 år

Psykisk helse, egne spørreskjema for mor og for barnet

18 år

Generell helse og utvikling

Datainnsamling

Folkehelseinstituttet ved avdelingen i Bergen er ansvarlig for utsending og mottak av spørreskjemadata. Spørreskjemaer sendes til mor (eller barnet) når barnet nærmer seg alder for neste skjema. En påminnelse blir sendt dersom MoBa ikke mottar besvart skjema.

Biobanken

Alle biologiske prøver fra prosjektet lagres i biobanken ved Folkehelseinstituttets avdeling i Oslo. Her blir prøvene fordelt og frosset ned for langtidslagring. Et viktig element er fremstilling av arvemateriale (DNA) for genetiske studier. Prøvene blir lagret med avidentifiserte prøvenummer.

Datautlevering

Forskere som ønsker å benytte innsamlede spørreskjemadata eller biologisk materiale fra MoBa i sine prosjekter, må søke MoBa ledergruppe om å få tilgang til disse. Dersom prosjektet blir vurdert til å være innenfor MoBas formål kan forskere få utlevert data. Det legges stor vekt på å ivareta personvernet. Deltakere vil ikke kunne identifiseres i data som utleveres til forsker.

Prosjektorganisasjon

Prosjektet er forvaltningsmessig forankret ved Folkehelseinstituttet (FHI). Områdedirektør Gun Peggy Knudsen er ansvarlig for prosjektet og fagdirektør Per Magnus er prosjektleder. Det daglige arbeid utføres av en arbeidsgruppe som er ansatt ved Folkehelseinstituttet i Oslo og Bergen. Et fagråd møtes 4 ganger i året og gir innspill om strategi og faglig utvikling. Prosjektet har blitt mottatt med stor interesse fra mange forskningsmiljøer i Norge og utlandet.

Offentlig kontroll

Sosial- og helsedepartementet utredet våren 1998 alle sider ved MoBa, og Stortinget anbefalte at prosjektet skulle gjennomføres. Prosjektet er behandlet av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og har konsesjon fra Datatilsynet. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for prosjektet.

Finansiering

Totalbudsjettet for MoBa har fram til 2017 vært på omtrent 300 millioner kroner. Hovedutgiftene er knyttet til innsamling av spørreskjemadata. Helse- og omsorgsdepartementet har støttet prosjektet økonomisk fra starten av. MoBa har også vært finansiert via midler fra Norges forskningsråd, Kunnskapsdepartementet, driftsmidler fra Folkehelseinstituttet, samt støtte fra fond og samarbeid med forskningsmiljøer ved ulike institusjoner inkludert National Institutes of Health i USA.

I Tidsskrift for Den Norske Lægeforening nr, 13–14, 2006; 126:1747–9 er det redegjort for hvorfor undersøkelsen er viktig, for hvordan den gjennomføres og for diverse delprosjekter.

Om prosjektet