Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Prosjekt

Caremoms - prosjektbeskrivelse

Forskningsprosjektet undersøker konsekvenser av å ha barn med spesielle omsorgsbehov for mødres sysselsetting, inntektsutvikling, legemeldt sykefravær og selvrapportert psykisk helse og livskvalitet.

Sammendrag

Kvinner og menn skal ha like muligheter og rettigheter i arbeidslivet. Norske kvinner har en av de høyeste sysselsettingsratene i verden. De aller fleste kvinner jobber også når de har barn, og det er mange sosiale ordninger som muliggjør dette.

Kvinners arbeidsdeltakelse er viktig for Norges økonomi og velferd – og viktig for kvinnene selv. Arbeid er helsebringende, trygger økonomi og bidrar til utvikling, mening og sosial tilhørighet. Hva skjer med mødres arbeidsdeltakelse og psykisk helse dersom deres barn har spesielle omsorgsbehov? Har vi gode nok ordninger for barn og familier?

Følger mødrene over tid

Mor og barn. Colourbox.com
Mor og barn. Colourbox.com

Prosjektet har til nå fulgt mødrene fra tiden før svangerskap til barnet når førskolealder. Funnene viser systematisk at mødrenes arbeidsdeltakelse, psykisk helse og trivsel rammes. Forskjellene i arbeidsdeltakelse mellom mødre med barn som har spesielle omsorgsbehov og mødre med barn uten spesielle omsorgsbehov synes også å øke over tid.

Så mange som 15–20 prosent av alle barn har spesielle omsorgsbehov i løpet av oppveksten. For noen barn er behovene forbigående, andre har kroniske tilstander allerede fra fødselen av, mens for andre debuterer omsorgsbehovene noe senere.

Datagrunnlaget for forskningsprosjektet er informasjon fra nærmere 100 000 mødre som deltok i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) koblet med nasjonale registerdata om sysselsetting og sykefravær (FD-Trygd), Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister. Det er planlagt å følge mødrene videre inntil barna blir ti år gamle.

Sentrale funn

Mødrene faller ut av arbeidslivet

Når en studerer effekter av barns omsorgsbehov er det vanskelig å lage gode mål på omsorgsbehovet. En måte å måle dette på er å se om barnet mottar hjelpestønad. Hjelpestønad innvilges dersom barn har særskilte behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Så mange som 35 prosent av sysselsatte mødre til barn med den høyeste stønadssatsen falt ut av arbeidslivet innen barnet var tre år, sammenlignet med 16 prosent blant andre mødre.

Den samme utviklingstrenden i arbeidsdeltagelse er også å finne blant mødre med barn som har mer spesifikke problemer, for eksempel barn født med lav fødselsvekt ved fullgått svangerskap. Sysselsatte mødre som har barn med atferdsproblemer ved tre årsalder som angst, depresjon eller utagerende atferd forlater likeledes arbeidslivet i større grad enn andre mødre i tidlige barneår – i alle fall midlertidig.

Gitt betydningen av kvinners sysselsetting og etableringen av et mangfold av sosiale ordninger er det et tankekors at mødre ser ut til å bære en så vidt stor belastning ved å ha barn med spesielle omsorgsbehov.

Mødre får psykiske plager og nedsatt trivsel

Omsorg - hender. Colourbox.com
Omsorg - hender. Colourbox.com

Studien viser også at mødre med barn som har spesielle omsorgsbehov oftere er langtidssykmeldt på grunn av psykiske lidelser enn andre mødre. Dette gjelder selv når det justeres for mors psykiske helse før fødselen. Sykmelding er kun mulig for mødre som fremdeles er sysselsatt, og sykefraværet kan muligens skyldes dobbeltbelastning.

Mødre med barn som har kroniske tilstander, rapporterer også om lavere livskvalitet og dårligere psykisk helse. Mødre som får barn med Downs syndrom opplever betydelig økning i angst- og depresjonsplager, og er mindre fornøyde med livet enn andre småbarnsmødre. Lavere tilfredshet og høyere nivå av angst- og depresjonslignende plager vedvarer gjennom småbarnsalderen. Mødre med barn som er født med leppe-ganespalte oppgir noe høyere nivå av angst og depresjonssymptomer i spedbarnsalderen, men plagene synes å være forbigående – noe som kan forklares med at leppe-ganespalte kan opereres med gode resultater.

Mødre med barn som har spesielle omsorgsbehov opplever altså redusert livskvalitet og psykiske plager som ofte er av behandlingstrengende grad. Dette kan føre til at sårbare barn og familier belastes ytterligere. Fokus på forebygging av slike belastninger kan muligens bidra til å redusere negative kort- og langtidskonsekvenser av barns sykdom for mødre, familier og arbeidsliv.

Konklusjon

Studien viser klart at mødre med barn som har spesielle omsorgsbehov rammes i forhold til arbeidsdeltakelse, inntekt, sykefravær samt psykisk helse og trivsel. Vi vet mindre om konsekvenser for fedres arbeidsdeltakelse og helse, og det er behov for videre studier av fedrenes situasjon.

Samlet sett viser funnene fra Caremoms-studien at familier som har barn med ekstra omsorgsbehov, er betydelig belastet på en rekke sentrale livsområder. Dette er alarmerende med tanke på de høye utgiftene en har til velferdsordninger som skal avlaste foreldre som har barn med spesielle omsorgsbehov. Basert på denne og andre studier er det sannsynlig at konsekvensene er særlig store for mødre, og at likestillingen kan være truet når en familie får et barn med spesielle omsorgsbehov.

Aktuelle lenker:

Referanser

Nes, R. B., Hauge, L. J., Kornstad, T., Landolt, M. A., Irgens, L., Eskedal, L., Kristensen, P., Vollrath, M. E. (2015) Maternal Work Absence: A Longitudinal Study of Language Impairment and Behavior Problems in Preschool Children

Hauge, L. J., Kornstad, T., Kristensen, P., Irgens, L., Landolt, M., Eskedal, L., Nes, R. B., & Vollrath, M. E. (2015). Work Hours and Income Development during Preschool Years among Mothers of Children with Special Health Care Needs. Submitted

Hauge, L. J., Nes, R. B., Kornstad, T., Kristensen, P., Irgens, L., Landolt, M., Eskedal, L., & Vollrath, M. E. (2015). Maternal sickness absence due to psychiatric disorders following the birth of a child with special health care needs. Journal of Pediatric Psychology. In Press.

Nes, R. B., Hauge, L. J., Kornstad, T., Kristensen, P., Landolt, M. A., Eskedal, L., Irgens, L., & Vollrath, M. E. (2014). Maternal Work Absence: A longitudinal study of language impairment and behaviour problems in preschool children. Journal of Marriage and Family. In Press.

Hauge, L. J., Kornstad, T., Nes, R. B., Kristensen, P., Irgens, L., Landolt, M., Eskedal, L., & Vollrath, M. E. (2014). Employment trends during preschool years among mothers of term singleton born with low birth weight. Maternal and Child Health Journal, 1-7.

Nes, R. B., Hauge, L. J., Røysamb, E., Kornstad, T., Landolt, M., Irgens, L., Eskedal, L., Kristensen, P. & Vollrath, M. E. (2014). Maternal well-being and psychological distress: A prospective longitudinal study of mothers giving birth to children with congenital anomalies. Developmental Psychology, 50 (6), s 1827- 1839.

Nes, R. B., Hauge, L. J., Kornstad, T., Kristensen, P., Landolt, M. A., Eskedal, L., Irgens, L., & Vollrath, M. E. (2013). The impact of child behaviour problems on maternal employment: A longitudinal cohort study. Family and Economic Issues, 1-11.

Hauge, L. J., Kornstad, T., Nes, R. B., Kristensen, P., Irgens, L., Eskedal, L., Landolt, M. & Vollrath, M. E. (2013). The Impact of a Child's Special Health Care Needs on Maternal Work Participation During Early Motherhood. Paediatric and Perinatal Epidemiology, 27(4): 353–360.

Om prosjektet