Hvordan planlegge for gode oppvekstvilkår i kommunen?
Artikkel
|Publisert
Kommunen har virkemidler for å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Gode og trygge barnehager, skoler og nærmiljø er en del av dette. Kommunale virkemidler kan også bidra til økonomisk trygghet, god integrering og legge grunnlaget for god psykisk og fysisk helse.
Kommunen bør vurdere virkemidler innenfor områder som er viktige for barn og unges oppvekst. Nedenfor omtales noen slike områder nærmere.
Familie og nærmiljø
Unges oppvekst formes i stor grad av tilhørighet til ulike fellesskap, se figur 1. Familie og nære venner er viktig for barn og unge i alle aldre. I en trygg familie får barna omsorg og kjenner tillit, noe som er viktig når de senere i livet skal skape gode relasjoner til andre mennesker.
Med økende alder får venner stadig større betydning. Gode vennskap med jevnaldrende kan fremme god helse og livskvalitet og beskytte mot negative forhold som mobbing og utestengning (1,2).
I mange kommuner er det unge som har svak tilknytning til skole og arbeidsliv, og som heller ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter (3-5). Uten et godt nettverk og sosial støtte kan disse unge søke mot negative fellesskap som ytterligere svekker tilhørigheten til samfunnet.
Kommunen har virkemidler som kan bidra til at flest mulig barn og unge opplever trivsel og tilhørighet. Dette kan gjøres ved å styrke nærmiljøet, støtte frivillige organisasjoner, bidra til rimelige fritidstilbud, samt skape møteplasser, både for barn og unge og på tvers av generasjoner. Kommunen kan også tilby spesifikke tiltak for familier som har det vanskelig, for eksempel foreldreveiledningsprogrammer (6).
Skolegang
Lesing og regning som grunnleggende ferdigheter er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Elever som presterer på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver på 5. trinn, har økt sannsynlighet for å ikke fullføre videregående opplæring (7). Eksempel Fredrikstad kommune og Viken fylke (Figur 2): frafall i videregående opplæring totalt og etter foreldrenes utdanningsnivå.
Alle elever har rett til et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Mobbing og mistrivsel kan få alvorlige konsekvenser for elevenes psykiske og fysiske helse, skoleprestasjoner og sosialt samspill med andre (8). Det finnes en rekke virkemidler for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og mistrivsel.
Psykisk og fysisk helse
Grunnlaget for psykisk og fysisk helse i voksen alder legges for en stor del i barne- og ungdomsårene (9). Kommunen har flere virkemidler som kan fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og god psykisk helse og livskvalitet.
Fylkesoversikten (Figur 3 nedenfor) viser andelen ungdomsskoleelever som er fornøyd med helsa.
Kommunens helsestasjons- og skolehelsetjeneste har en viktig rolle i arbeidet med å fremme god helse hos barn og unge (10,11).
Integrering
Kommunen bør jobbe for at barn og unge med innvandrerbakgrunn skal ha de samme mulighetene som andre jevnaldrende. Tilrettelegging for god integrering krever et godt samarbeid mellom flere etater i kommunen.
For å få til en vellykket integrering er det viktig at barna går i barnehage og skole (12-14), og at familien har gode boforhold og en tilfredsstillende økonomisk situasjon (15,16). I tillegg bør barn og unge ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, oppleve aksept og tilhørighet (17,18) og ha innflytelse over eget liv (19).
Eksempel Skien kommune og Vestfold og Telemark fylke (Figur 4): unge som står utenfor utdanning og arbeid i kommunen, 2019
Økonomiske levekår
Økonomisk trygghet og gode boforhold er viktig for at barn og unge kan fungere godt både sosialt og i skolen (20,21). Kommunen har virkemidler som kan sikre stabile boforhold, tilknytning til arbeidslivet og bedre den økonomiske situasjonen for utsatte barn og familier (22,23). Forutsigbar økonomi fører til trygghet og overskudd i familien, og er ofte en forutsetning for at familien skal kunne nyttiggjøre seg annen hjelp.
Kommunen har virkemidler for å bedre oppvekstvilkårene i områder med en stor andel lavinntektsfamilier. Gode uteområder og fritidstilbud som er tilgjengelige for alle, kan bidra til å heve kvaliteten på boområdet og bidra til utjevning av sosiale forskjeller.
Eksempel Ulstein kommune og Møre og Romsdal fylke (figur 5): andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt.
I tillegg til indikatorene i Oppvekstbarometeret på side 4 finner du flere indikatorer i Kommunehelsa statistikkbank.
