Om oppvekstprofilene
Artikkel
|Oppdatert
Oppvekstprofiler for kommuner og bydeler inneholder en temaartikkel og oppvekstbarometer med nøkkeltall for kommunen eller bydelen.
Oppvekstprofilene er bygget opp som en fire siders rapport med en temaartikkel på midtsidene og oppvekstbarometeret på siste side. Oppvekstprofilene er bygget etter mal fra folkehelseprofilene.
Bydelsprofiler finns for fire byer, Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
På side 1 i oppvekstprofilen for 2022 presenteres utvalgte nøkkeltall som setninger. Disse setningene er resultat av statistisk testing og variere fra kommune til kommune ut fra om de ligger bedre eller dårligere an enn landet.
På side 2 og 3 finner du årets temaartikkel. Nettversjon av temaartikkelen 2022 med referanser:
Oppvekstbarometeret på side 4
På side 4 i oppvekstprofilene finner du oppvekstbarometeret med tabell og diagram. Oppvekstbarometeret inneholder nøkkeltall for følgende tema:
- Befolkning
- Levekår
- Barnehage og skole
- Fritid og nærmiljø
- Helse og helsetilstand
Til sammen viser barometeret nøkkeltall for 30 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen eller bydelen blir her sammenliknet med landet som helhet.
Nøkkeltallene er valgt ut fra et forebyggingspotensiale, men er også et resultat av hva som er tilgjengelig statistikk for kommuner og bydeler.
Slik tolker du tall og symboler på side 4
I tallkolonnen ytterst til venstre står linjenummeret for indikatoren. Indikatornavnene er klikkbare, slik at du kan gå rett til figur i Kommunehelsa statistikkbank som viser utviklingen over tid for din kommune, bydel eller fylke.
I tallkolonnene i midten finner du tall for kommunen eller bydelen, fylket og landet. Dette er de samme tallene som ligger til grunn for diagrammet med fargesymbolene til høyre.
Hvis celler i tabellen er tomme, kan det skyldes at tallene er skjult av personvernhensyn eller at tallene er usikre.
Informasjon om eventuell kjønns- og aldersstandardisering står i kolonnen rett til venstre for diagrammet. Standardisering er merket med en «a» eller «k» bak enheten. Liten «a» står for aldersstandardisert og liten «k» står for kjønnsstandardisert.
Hensikten med standardisering er å kunne sammenlikne bydeler, kommuner, fylke og land som har ulik alders- og kjønnssammensetning.
Fargesymbolene
- Den loddrette røde streken i barometeret angir landsnivået.
- De vannrette grå søylene viser spennvidden for kommunene i fylket. I bydelsprofilene viser de grå søylene spennvidden mellom bydelene i kommunen.
- Det mørkegrå diamanten symboliserer fylkesverdien i oppvekstprofilen for kommunene og kommuneverdien i oppvekstprofilen for bydeler.
- Røde, grønne, gule og hvite symboler angir kommunen eller bydelens nivå i forhold til landet som helhet.
- De vannrette hvite søylene representerer verdiområdet for de 10 beste kommunene i landet. Denne vises kun i oppvekstprofilen for kommuner.
Dersom kommunen eller bydelen ser ut til å ha større utfordringer enn landsnivået, ligger symbolet til venstre for den røde streken. Hvis kommunen eller bydelen ser ut til å ligge bedre an enn landet som helhet, ligger symbolet til høyre for den røde streken.
I noen tilfeller viser tabellen at kommuneverdien er lik landsverdien, men i folkehelsebarometeret ligger kommunens røde, grønne eller gule symbol likevel ikke på den røde streken. Dette oppstår når det er desimaler som ikke vises i tabellen. I slike tilfeller kan man gå inn i Kommunehelsa statistikkbank og hente ut tall med én desimal.
Hva betyr rødt, grønt, gult, og grått?
Profilen for kommuner har runde symboler og bydelsprofiler tilsvarende farger på sine trekant-symboler.
- Rødt symbol betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen (eller bydelen) ligger dårligere an enn landet som helhet.
- Grønt symbol betyr at vi med høy grad av sikkerhet kan si at kommunen (eller bydelen) ligger bedre an enn landet som helhet.
- Gult symbol forteller at vi ikke med sikkerhet kan si om kommunen (eller bydelen) ligger dårligere eller bedre an enn forventet/landet.
De røde, grønne og gule symbolene er testet for statistisk signifikans.
Andre symboler:
- Grått symbol representerer verdien for fylket (for bydelsprofilen står den grå verdien for kommunen). Denne verdien er ikke testet for statistisk signifikans.
- Symboler uten farge er ikke testet for statistisk signifikans fordi det ikke lar seg gjøre med det tallgrunnlaget som foreligger.
- Symboler uten farge og med svart prikk forteller at verdien er signifikant forskjellig fra landsverdien, men forskjellen er ikke positivt eller negativt ladet.
Hvorfor mangler det tall for min kommune?
I enkelte kommuner, bydeler og fylker mangler det tall for noen indikatorer. Det kan ha flere årsaker:
- Personvernhensyn eller lite tallgrunnlag i små kommuner: I mindre kommuner er tallene små og statistikken er derfor generelt mer usikker enn i store kommuner med 10 000–20 000 innbyggere. For at de fleste kommunene skal få statistikk og for å gjøre det lettere å tolke små tall, har vi i mange tilfeller valgt å lage såkalt glidende gjennomsnitt for flere år.
- Undersøkelsen er ikke gjennomført. Dette gjelder f.eks. Ungdataundersøkelsen, les mer om årsaken til manglende tall på Ungdataindikatorer her: Om statistikken fra Ungdata-undersøkelsen
- Lav svarprosent: Dette gjelder særlig når tall er hentet fra spørreundersøkelser.
Hvis tall mangler i din kommune eller din bydel, kan det være en løsning å bruke alternative indikatorer med et større tallgrunnlag, eller se på tall for sammenliknbare kommuner eller fylker.
I Kommunehelsa statistikkbank finner du detaljert beskrivelse av hvordan små tall er behandlet for hvert enkelt statistikktema. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet når du er inne i statistikkbanken.
Slik tolker du røde og grønne symboler
Røde symboler
Røde symboler er først og fremst et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere. I Kommunehelsa statistikkbank kan du finne ut hvordan utviklingen har vært over tid og hvordan fenomenet varierer mellom f.eks ulike aldersgrupper. I tillegg må kommunen tolke statistikken i lys av kunnskap om lokale forhold og utviklingstrekk, samt med informasjon fra de kommunale tjenestene.
Det kan også være en idé å se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene.
Er alt fint dersom kommunen har grønt symbol for en indikator?
Selv om verdien for kommunen er «grønn», og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Fordi landsnivået ikke alltid representerer et ønsket nivå, kan kommuner som ligger bedre an enn landet, og som får «grønn prikk», også ha en utfordring.
Du finner mer data i statistikkbanken
- Kommune- og bydelstall: Kommunehelsa statistikkbank - gå direkte til statistikkbanken for å undersøke en indikator grundigere
- Fylkes- og landstall: Norgeshelsa statistikkbank
Hvordan er kvaliteten på statistikken i oppvekstprofilene?
Det er satt i verk flere tiltak for at statistikken skal ha så høy kvalitet som mulig:
- Tall som er for små skjules. I slike tilfeller får kommunen ingen verdier i barometeret på side 4.
- Det er undersøkt om forskjellen mellom landet og kommunen er et resultat av tilfeldigheter. Forskjellene er testet for såkalt statistisk signifikans. Usikkerhet i kommunens tall angis i et konfidensintervall. Dersom kommunens konfidensintervall ikke dekker landsverdien, vurderes det som rimelig (med mer enn 95 % sikkerhet) sikkert at forskjellen mellom kommunen og landet er reell og ikke skyldes tilfeldigheter. Det vil si en statistisk signifikant forskjell. Kommunen får da en rød eller grønn verdi for den aktuelle indikatoren. 5 prosent-nivået er et vanlig mål for statistisk signifikans. Dersom det er mer enn 5 prosent sjanse for at forskjellen har oppstått som et resultat av tilfeldigheter, vurderes forskjellen som usikker, det vil si ikke statistisk signifikant. I slike tilfeller er verdien markert med gul farge. Ofte har små kommuner mange gule markeringer fordi tallene er små og derfor mer usikre enn tall for større kommuner.
- Det er foretatt flere stikkprøver og tallene er sammenliknet med tall fra andre kilder. Dersom det er forskjeller, undersøkes det nærmere om dette skyldes en feil eller har andre årsaker.
- Det informeres om kilden for tallene og hvordan de kan tolkes. Hvor godt indikatoren måler det vi ønsker at den skal måle, kan avhenge av flere forhold. Her må kommunen bruke sin lokalkunnskap når tallene skal tolkes. Informasjon om tolkning og datainnsamling fins i Kommunehelsa statistikkbank. Se under "Definisjoner" øverst i skjermbildet. Se Kommunehelsa statistikkbank.
Gi tilbakemelding dersom du oppdager feil. Da sjekker vi og retter feilen så fort som mulig. Send e-post til brukerstøtte for oppvekstprofilene.