Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Psykiske lidelser»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Psykiske lidelser

Avdeling

Psykiske lidelser

Avdeling for psykiske lidingar driv forsking og gir råd til helsestyresmakter, klinisk verksemd og den generelle befolkninga om førekomst, årsaker og følger av psykiske lidingar.


Forskingsaktiviteten vår omfattar både vanlege psykiske lidingar som angst og depresjon, og alvorlege psykiske lidingar som bipolar liding og schizofreni. Avdelinga har òg fleire prosjekt knytte til nevroutviklingsforstyrringar som autismespekterforstyrring og hyperkinetisk forstyrring (ADHD), personlegdomsforstyrringar, rusmiddellidingar og spiseforstyrringar.

Forskarane i avdelingen utnytter data frå nasjonale registre over kontakt med helsetenesta, utdanning, slektskap og henting av legemiddel på resept, samt helseundersøkingar slik som helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og den norske mor-, far- og barnstudien (MoBa). Vi bruker data frå MoBa til å studere både genetiske og miljømessige risikofaktorar, og til å undersøke korleis for eksempel angstlidingar eller depresjon blir overførte frå generasjon til generasjon. Dette er mogleg fordi vi kan utnytte det store utvalet i MoBa, der vi har informasjon om ei rekke ulike slektskapsforhold. I tillegg har vi genetisk informasjon på både foreldre og barn. Vi studerer òg korleis forhold i svangerskapet (for eksempel infeksjonar, mor si røyking eller bruk av medikament) verkar inn på risikoen for mellom anna ADHD hos barnet. Dette kan vi gjere ved å kople data frå MoBa med data frå Norsk pasientregister.

I avdelinga har vi i 2021 etablert to prosjekt som skal undersøke korleis den psykiske helsa hos ungdom og vaksne er påverka av koronapandemien. Med bruk av data frå nasjonale helseregistre skal vi i eit anna prosjekt undersøke årsaker og tidlege teikn på alvorlig depressiv liding.

Individ med psykiske lidingar har auka risiko for å få fysiske sjukdomar, og dei døyr tidlegare enn menneske utan psykiske lidingar. Dei har i tillegg auka risiko for å bli langtidssjukemelde og uføre. Vi har mellom anna prosjekt som omhandlar samanhengen mellom psykiske lidingar og sjukemelding, uførleik, hjarte-/karlidingar og død.

Avdelinga har høg metodisk kompetanse, spesielt innan analyse av tvilling- og familiedata (genetisk epidemiologi), men vi arbeider òg med tradisjonell epidemiologi, farmakoepidemiologi og molekylærgenetiske studiar. Vi er spesielt opptekne av analysemetodar som kan gi oss informasjon om moglege årsaksforhold der det er ein samanheng mellom eksponering og utfall. Gruppa er tverrfagleg samansett av personar med bakgrunn frå mellom anna psykologi, psykiatri, statistikk, økonomi, genetikk, informatikk og anvendt matematikk.

Molekylærgenetiske studier i forskingsgruppa PsychGen

Forskingsgruppa PsychGen har som mål å skaffe ny kunnskap om korleis genetiske og miljømessige faktorar påverkar risiko for psykiske helseplager gjennom livet. Forskarane nyttar genetiske data frå deltakarane i MoBa og andre store helseundersøkingar og avanserte molekylærgenetiske metoder. PsychGen er del av Psychiatric Genomics Consortium, som er eit verdsomspennande samarbeid for å finne genetiske risikofaktorar for psykiske lidingar. Forskarane studerer også korleis risiko for psykiske lidingar blir overført frå foreldre til barn. Forskarane i PsychGen har særleg kompetanse innan genetisk epidemiologi og bruk av molekylærgenetiske metodar for å undersøke årsaker til psykiske lidingar. Gruppa samarbeider med Nic Waals Institutt ved Lovisenberg sykehus og Norsk senter for forsking på mentale lidingar (NORMENT) ved Universitetet i Oslo i Noreg, University College London, University of Bristol og Cardiff University i Storbritannia, University of North Carolina i USA og Queensland University i Australia.

Legemiddelbehandling (farmakoepidemiologi)

Legemidler har ein sentral plass i behandling av psykiske lidingar, rusmiddellidingar og langvarig smerte. Forskarar innan farmakoepidemiologi brukar data frå nasjonale helseregister til å studere omfang, utvikling og konsekvensar av legemiddelbehandling hos ulike pasientgrupper. I fleire prosjekt studerer vi kva faktorar som heng saman med legemiddelbehandling og følger av å behandle med legemidler kontra å ikkje behandle med legemidler for pasienten. Ein stor del pasientar har fleire lidingar på same tid, og eit viktig mål med forskinga er å undersøke førekomst og konsekvensar av behandling av fleire sjukdommar på same tid. Avdelinga har særleg kompetanse på farmakoepidemiologisk metode. Fleire av prosjekta skjer i samarbeid med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnarar slik som Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo, Noregs teknisk-naturvitenskaplege universitet, Universitetet i Bergen, Sjukehuset Innlandet, Charles University i Tsjekkia, Karolinska Institutet i Sverige, Århus Universitetssykehus i Danmark og Harvard T.H. Chan School of Public Health I USA.

Kontakt

Sentralbord: 21 07 70 00

Avdelingsdirektør

Ragnar Nesvåg

Mobiltelefon:

Besøksadresse

Marcus Thranes gate 6

0473 Oslo

Vis i kart

Postadresse

Folkehelseinstituttet, Postboks 222 Skøyen

0213 Oslo

Vis i kart

Medarbeidere

Bilde av Ragnar Nesvåg

Ragnar Nesvåg

Avdelingsdirektør, MD PhD

M:

Bilde av Alexandra Karoline Saasen Havdahl

Alexandra Karoline Saasen Havdahl

Forsker og PI for PsychGen, PhD

Tlf: 21 07 83 89

Ansatt bilde

Andreas Jangmo

Bilde av Eivind Ystrøm

Eivind Ystrøm

Seniorforsker, PhD i psykologi

Tlf: 21 07 83 34

Ansatt bilde

Elizabeth Claire Corfield

Tlf: 21 07 82 59

Bilde av Helga Ask

Helga Ask

Seniorforsker, PhD in psychology

Tlf: 21 07 83 75

M: 959 49 267

Ansatt bilde

Ingeborg Hartz

Bilde av Ingunn Olea Lund

Ingunn Olea Lund

Forsker 1183, PhD

Tlf: 45 28 56 53

Bilde av Ingvild Odsbu

Ingvild Odsbu

Forsker 1110, MScPharm PhD

Ansatt bilde

Johanne Hagen Pettersen

Stipendiat

M: 922 55 982

Bilde av Kjersti Mæhlum Walle

Kjersti Mæhlum Walle

Post dok, PhD i psykologi

Ansatt bilde

Kristin Gustavson

Seniorforsker, Ph.D.

Tlf: 21 07 81 86

Ansatt bilde

Line Cecilie Gjerde

Forsker 1110, "Cand.psychol.," PhD

Tlf: 21 07 83 79

Bilde av Marit Haram

Marit Haram

Postdoktor, MD PhD

Bilde av Martin Steen Tesli

Martin Steen Tesli

Forsker 1183, MD, PhD

M: 979 45 450

Bilde av Mathias Valstad

Mathias Valstad

Forsker

M:

Ansatt bilde

Nikolai Olavi Czajkowski

Bilde av Pia Jensen

Pia Jensen

Stipendiat, Master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi

M: 922 31 198

Bilde av Ragna Bugge Askeland

Ragna Bugge Askeland

PhD student og rådgiver, Mastergrad i psykologi

Tlf: 21 07 80 55

Bilde av Svetlana Ondrasova Skurtveit

Svetlana Ondrasova Skurtveit

Senior forsker / professor UiO, Ph.D

Tlf: 21 07 81 72

Ansatt bilde

Ted Reichborn-Kjennerud

Tlf: 21 07 82 25