Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Parasitter og vannbehandling

For å sikre drikkevannets kvalitet er det i Norge et prinsipp at man skal ha minimum to hygieniske barrierer mot alle typer forurensning. De hygieniske barrierene består normalt av sikringstiltak ved vannkilden kombinert med vannbehandling.

Nærbilde av vannplask. Foto: Lasse Farstad
Nærbilde av vannplask. Foto: Lasse Farstad

Det finnes flere vannbehandlingsmetoder som vil fjerne eller inaktivere vannbårne parasitter som Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis, samt andre mikroorganismer:

  • UV-anlegg (ultrafiolett stråling) som anvendes i Norge gir tilstrekkelig UV-dose til at de vannbårne parasittene inaktiveres.
  • Membranfiltreringsanlegg med nominell poreåpning på 10 nanometer eller mindre fjerner bakterier, bakteriesporer, parasitter og virus. Parasittene vil også bli fjernet i membranfilteranlegg med poreåpning opp til 1000 nanometer (1µm).
  • Ozonering med minimumsdose 5 mg/l etter en kontakttid på 10 minutter, inaktiverer parasitter og andre mikroorganismer.
  • Kjemisk felling (koagulering og filtrering) vil fjerne mesteparten av parasitter, men er ikke fullt så effektivt som som de ovennevnte behandlingsmetodene.

Klorering regnes ikke som en effektiv behandlingsmetode mot parasitter.

Undersøkelser viser at Cryptosporidium parvum og Giardia intestinalis forekommer i meget lave konsentrasjoner i mange norske overflatevannkilder. Dette kan vi antagelig anse som en naturlig bakgrunnsverdi, som blant annet skriver seg fra ville dyr. Flere giardiatyper kan ikke smitte mennesker. Det er ikke registrert vannbårne sykdomsutbrudd som følge av dette bakgrunnsnivået. Det eneste registrerte sykdomsutbruddet forårsaket av parasitter i Norge, var Giardiaepidemien i Bergen i 2004. Denne oppsto som følge av en massiv tilførsel av kloakk.

Vannkilden

Vannverkenes hygieniske sikkerhet vurderes alltid individuelt. Nødvendig vannbehandling må ses i sammenheng med forurensningsrisiko i nedbørfelt og vannkilde. Mulighet for tilførsel av kloakk regnes som en særskilt risikofaktor. Heldigvis er mange norske drikkevannskilder godt beskyttet fra naturens side, og har liten forurensningsbelastning fra nedbørfeltet. Vannverk som ikke benytter behandlingsmetoder som hindrer giardiasmitte, kan derfor likevel levere trygt drikkevann fordi kildesikkerheten er tilfredsstillende.

Vannledningsnettet

Rent vann som leveres fra vannbehandlingsanlegget kan bli forurenset under transporten i ledningsnettet. Vann- og kloakkledninger ligger ofte i samme grøft. Dersom det oppstår undertrykk i vannledningen, for eksempel som følge av store lekkasjer og brannvannstapping, vil kloakk kunne bli sugd inn i utette vannledninger. I motsetning til en forurensning i vannkilden, som vil kunne ramme hele forsyningsområdet, vil innsug i ledningsnettet kun ramme det lokale forsyningsområdet til ledningen.

Relaterte saker