Rapport: Bruk av kunnskap og data i rådgivningen om tiltak i skolen under pandemien
Nyhet
|Publisert
Den europeiske smittevernmyndigheten (ECDC) har skrevet en rapport om hvordan norske helsemyndigheter benyttet kunnskap og data til å utarbeide råd om tiltak i skoler under koronapandemien. Relevante aktører innen rådgivningen ble samlet til en tredagers workshop som la grunnlaget for rapporten.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden- Rapporten: The advice-making process for school continuity in Norwegian secondary schools during autumn and winter, 2021 (ecdc.europa.eu)
Ved å lære av disse erfaringene kan Norge bedre håndtere fremtidige kriser og beskytte barnas interesser på en god måte. Det er særlig to viktige læringspunkter for kommunikasjon. For det første skulle det vært tettere kontakt mellom utdanningssektoren og helsesektoren i kriseledelsen. Det ville ha bidratt til en mer entydig rådgivning nedover i systemet. Dette har både koronakommisjonene og koronautvalget påpekt. I tillegg burde vi hatt en tettere dialog med elevrepresentanter og med lærerorganisasjoner. Vi ønsket å formidle kunnskap vi hadde om smitte i skoler, men kommunikasjon i en pandemi er vanskelig fordi det alltid vil være en del usikkerhet, og risiko ved tiltak må balanseres med nytte i enhver situasjon, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet.
I januar 2023 gjennomførte ECDC en undersøkelse for å se på erfaringene med produksjon av kunnskap og bruk av data til utarbeidelse av råd om tiltak i skoler i Norge. Undersøkelsen kalles en After Action Review (AAR) og er en forskningsmetode for å høste erfaringer fra aktører som har bidratt i en krise. Målet er at erfaringsgjennomgangen og analysene i rapporten kan benyttes i fremtidige kriser.
ECDCs eksperter på denne metoden innhentet kunnskap til rapporten ved å arrangere en workshop over 3 dager i Oslo. I tillegg gjennomførte de individuelle intervjuer i dagene etter workshopen. Deltagere var representanter fra blant annet Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet (Hdir), Utdanningsdirektoratet (Udir), utdanningsdirektør hos Statsforvalteren i Viken, kommunale smittevernoverleger, Elevorganisasjonen, Bufdir og Barneombudet.
Rapporten baserer seg på kvalitative analyser av gruppediskusjonen og intervjuene. Diskusjonene dreide seg om perioden før og etter sommerferien 2021, fra deltavarianten til omikronvarianten kom vinteren 2021–22. På dette tidspunktet hadde skolene allerede erfaring med smitteverntiltak, og formålet med erfaringsgjennomgangen var å undersøke hvordan denne kunnskapen ble benyttet og iverksatt i rådgivning til skolesektoren.
Gjennomgangen avdekket flere utfordringer i rådgivningsprosessen, som tolkning og kommunikasjon av tilgjengelig kunnskap, manglende data og ressurser og behov for bedre samarbeid og koordinering.
I rapporten understrekes viktigheten av å ha en balansert og velinformert rådgivningsprosess som setter barn og unges helse og trivsel i sentrum. Deltagerne i erfaringsgjennomgangen har trukket frem flere forbedringspunkter. Det viktigste er å sørge for at barnas interesser blir ivaretatt på høyt nivå i alle tverrsektorielle fora med formell posisjon og mandat. Det må sikres god datatilgang både i helse- og undervisningssektoren, slik at dette kan brukes til å fylle kunnskapshull fortløpende. For eksempel kunne data på fravær i skolen og hvor mange elever som var i karantene vært svært nyttig for å tilpasse rådene. Til slutt kan koordinering, kommunikasjon og samarbeid forbedres mellom aktører.